Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Det er ikke altfor mange nyhetshendelser man husker for alltid, nesten som om de fant sted i går. Hendelser som blir store felles referanser i hele samfunnet. Sånne som du husker akkurat hvor du var da de skjedde.
Jeg husker hvor jeg var da Oddvar Brå brakk staven. Så husker jeg hvor jeg var da Berlinmuren falt. Og hvor jeg var da Norge slo Brasil 23. juni 1998.
Gode minner.
Så husker jeg hvor jeg var 11. september 2001. Et sjokk. Og jeg husker hvor jeg var da bomba gikk av utenfor regjeringskvartalet 22. juli 2011 og vi fikk de første meldingene om skyting på Utøya. Det aller vondeste minnet.
De negative fortegnene skulle være til stede også på de neste store, skjellsettende samfunnshendelsene.
Jeg husker hvor jeg var natt til 9. november 2016, da det ble klart at Trump kom til å bli president i USA. Jeg minnes med vemod 12. mars 2020, da Norge stengte ned.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOg så husker jeg 24. februar 2022. Da Russland invaderte Ukraina . Det var varslet. Likevel var det vanskelig å begripe at det faktisk skulle skje. Mange trodde ikke det.
I starten var vi redde. Vi kjøpte jod-tabletter og orienterte oss om bomberom og kjellere. Så kom bildene bra Butsja . De rystet oss. Henrettede menn liggende i veiene. Bakbundne hender med skrumpende grågrønne fingre. Så ble Mariupol utslettet. Hele byen jevnet med jorden. Bare noen soldater igjen i stålverket, som nektet å gi seg. Helt til de måtte, de også.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBildene fra krigen er forferdelige. En sykehusinnlagt gravid dame som dør av bombeskader. Barn og gamle som nettopp var i live og nå er åndeløse kropper. Rapporter om grufulle voldtekter. Om gruoppvekkende tortur.
Putin truer med atomvåpen.
Vi vil aldri innta en apologetisk holdning til okkupantpresident Vladimir Putin og Russland.
I måneder var vi i en slags unntakstilstand av sjokk. Så kom sommeren. Den gjør alltid det. Og når høsten kom hadde krigen blitt til en del av normaliteten.
Artikkelen fortsetter under annonsenVi ble vant til rapporten om angrep på landsbyer, om russernes henrettelser av egne soldater, om sannheten som ikke finnes lenger. De enorme tallene på døde og sårede på begge sider, muligens over 300.000 soldater og sivile.
Vi følger fortsatt krigen med spenning. Vi frykter fortsatt tredje verdenskrig. Men klynger oss til håpet om at Ukraina skal vinne til slutt, med vestlig våpenhjelp. Selv om vi egentlig ikke ser noen ende på krigen.
Krigen i Ukraina er fremdeles det som opptar nyhetshungrige nordmenn aller mest.
Det er bare hverdagen nå.
I dag er det akkurat ett år siden Putins menn rykket inn fra Hviterussland med tanks i kolonne med destinasjon Kyiv, der de skulle fange og drepe president Volodymyr Zelenskyj. De kom aldri så langt, og måtte flytte krigen til øst og sør. Der står den fortsatt.
Artikkelen fortsetter under annonsenEttårsdagen er ingenting å feire. Krigens slutt virker lenger unna nå enn den gjorde 24. februar 2022.
Putins narrativ om at Vesten har startet krigen er like absurd som den er et skremmende bevis på fraværet av sannhet krig fører med seg. Det er på ingen måte sant alt som kommer fra ukrainsk side heller, men overdrivelsene derfra er mer åpenbare og mindre absurde.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor oss som skriver om krigen, er det aller viktigste vi gjør å være så etterrettelig vi kan i dekningen av den. Vi skal ta forbehold der vi er usikre. Det gjelder kilder fra begge sider. Vi skal være edruelige og sannhetssøkende. Vi skal rette opp om vi rapporterer feil.
Men ABC Nyheter vil aldri innta en apologetisk holdning til okkupantpresident Vladimir Putin og Russland. Det er ikke to parter med delt skyld for at vi har en væpnet og dødelig konflikt som truer verdensfreden, slik den ikke har vært truet siden 1939. Én part har all skyld for krigen i Ukraina.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen parten kan avslutte krigen når som helst.
Likevel kommer vi etter alle solemerker til å markere også toårsdagen for russernes meningsløse invasjon av broderfolket i vest.
Se video: Ett år siden krigsutbruddet – slik vil krigen fortsette:
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
