Vladimir Putin under en telefonkonferanse i Kreml i Moskva 10. mars. Foto: Mikhail Klimentyev / AP/NTB
Noen kriger har bare én skurk
Noen kriger er kompliserte konflikter der det finnes argumenter som egner seg til forsvar for begge sider. Putins krig mot Ukraina er ikke en slik krig, selv om noen vil ha det til det.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
Da Vladimir Putin invaderte broderfolket i Ukraina natt til 24. februar, gjorde han seg samtidig historisk.
Putin hadde invadert et fredelig naboland, et land som helt åpenbart aldri hadde noen intensjoner om å true hans eget.
Det har selvsagt skjedd før. Som da Adolf Hitler invaderte Polen i 1939, eller da Leonid Bresjnev invaderte Tsjekkoslovakia i 1968.
Bresjnev myknet litt med alderen. Det har ikke Putin gjort. I stedet har retorikken hardnet og han har blitt mer og mer fascistisk og hitlersk i ordvalgene.
Som Hitler snakket om «den endelige løsningen» på jødeproblemet, snakker også Putin om «den endelige løsningen». Der det var religion og rase som drev Hitlers hat mot jødene, er det kultur og holdning som driver Putins mot Ukraina.
Dette er farlige sammenligninger. Det jødene ble utsatt for under andre verdenskrig er det ingenting som kan settes opp mot. Men Putins virkemidler ligner Hitlers.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSom hans umenneskeliggjøring. Der Hitler-Tyskland snakket om jøder som rotter, snakker Putin om ukrainere som nazister og narkomane.
Det finnes de som forsvarer Putins krigføring. Også nordmenn.
Nå har den 69 år gamle despoten bombet og istykkerskutt så store deler av Ukraina han har maktet i en måned. Havnebyen Mariupol er helt ødelagt, i flere andre byer ligger store deler i ruiner. Et firesifret antall sivile er drept, deriblant oldinger, barn og gravide.
Putin sender sine egne ungdommer i døden. Trolig har over 10.000 av dem falt til jorden i Ukraina.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOg så rasles det med atomvåpen. Angivelig planlegges det bruk av kjemiske våpen.
Hele verdensfreden er satt på spill. På grunn av én mann. Én sterk leder. En som driver og rehabiliterer Stalin, og stjeler virkemidler fra Hitler.
Det finnes de som forsvarer Putins krigføring. Også nordmenn. Doktor i russisk idéhistorie Bjørn Nistad for eksempel. Det er flere på sosiale medier.
Artikkelen fortsetter under annonsenSom presse er det vanskelig å forholde seg til disse stemmene. Vi må i noen grad det, selv om de er marginale.
For Putins krig mot Ukraina er umulig å forsvare.
At landet muligens kunne ende som Nato-land er ingen grunn. Nato er en forsvarsallianse.
At Ukraina egentlig er en del av Russland er ikke en grunn. Det er landet simpelthen ikke.
At Vesten skulle kommet Russland og etter hvert Putin mer i møte i årene etter muren falt og russerne vendte seg vestover, er det noe i. Men det gir ingen grunn til å bombe i stykker nabolandet, slakte ned sivile og drive millioner på flukt.
Det bare mulig å ta én side i Putins krig mot Ukraina. Ulikt mange andre væpnede konflikter. For dette er ikke Midtøsten eller Borgerkrigen i Jugoslavia eller Krigen i Afghanistan.
Dette er én manns stormannsgalskap. Kanskje også hans paranoia. Dette er Vladimir Putin. Den farligste mannen på jorden akkurat nå.
