Vanlige folk har ikke tapt nok, ennå

Oljeselskapene bøtter inn enorme summer og har fått milliarder i en skattepakke fra Stortinget. Kraftselskapene vet snart ikke hvor de skal gjøre av alle pengene de får inn på å flå strømkundene. Og Jonas Gahr Støre legger 60 milliarder kroner på bordet for en grønn industrivekst.

Økonomien blir overopphetet, som økonomene sier. Norges Bank blir urolig for inflasjon og gjør det de kan: Setter opp renten.

Adressaten er ikke oljeselskapene, raffineriene og bensinstasjonskjedene som tar inn superprofitt nå, eller kraftselskapene som står bak prisstigning og inflasjon.

Adressaten er folk flest. De regjeringen skulle sikre økt kjøpekraft i år.

De ribber husholdningene

Spol tilbake til 27. april.

I Stortinget utfordret Frp-leder Sylvi Listhaug mannen som for kort tid siden mente at bensinpriser over 20 kroner var utålelig, Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Nå løfter han ikke en finger selv med pumpepriser som nærmer seg de 30.

«Før valget fikk vi vite at det var vanlige folks tur. Det vi nå har lært, er at det var vanlige folks tur til å få lommeboken tømt», anklaget Listhaug.

Husker du Vedums svar i Stortinget, et regnestykke som viste at en typisk familie ville øke sin kjøpekraft med 14.700 kroner i år? Fasiten ser ut til å bli et tap på 13.000, skriver E24.

Først tok kraftselskapene sitt. Så tok drivstoffprisene sitt. 1. juli kom dagligvarekremmerne på banen med sitt prisjump. 22. juni satte Norges Bank kronen på omfordelings-verket med sin beslutning om å heve renta fra 0,75 til 1,25 prosent.

Nesten 80 prosent inflasjon i Tyrkia

LES SAKEN

For gjennomsnitts-husholdningen med gjeld på 3,4 millioner betyr det økte renteinnbetalinger til banken på 17.000 kroner året. Noe kan riktignok trekkes fra på skatten. Men da har verdien av vårens lønnstillegg i forveien forvitret med 5,7 prosent. Det som skulle vært et pluss på 3,7 prosent, er blitt til et minus på 2. Som altså skal dekke økte renter også.

Lettelse for folk er skummelt

Som kommentatoren Eva Nordlund skriver i Nationen:

Det er ikke kjøpekrafta vår som driver opp strømprisen og dermed andre priser. Likevel skal vi altså avlevere mer kjøpekraft til bankene.

Bankene på sin side må riktignok også betale mer for penger de henter inn fra andre steder, uten at det svekker poenget om at det nå er bestemt at folk flest skal betale mer til bankene.

Bak Norges Banks rentebeslutning er det en logikk. En logikk som Vedums finansdepartement nok støtter, selv om politikerne ikke skal ha noe de skulle ha sagt overfor en uavhengig sentralbank.

Argumentene for å øke renta, og øke den igjen i august, er:

• Det har blitt høyere prisstigning enn ventet.
• Det har blitt færre arbeidsløse enn ventet.
• Etterspørselen etter tjenester har økt og etterspørselen etter varer har blitt høyere enn ventet.

Vedum som ikke ville ha bensinpriser over 20 kroner, leder et finansdepartement som er bestemt på at man må stramme inn den økonomiske politikken. De nekter derfor plent ett mulig tiltak for å lette de økonomiske byrdene for folk flest, nemlig å sette ned avgiftene på bensin- og diesel. Regjeringen regner med at fjerning av drivstoffavgiftene ville spare en vanlig familie for 6000-7000 kroner året.

Det er bare dersom staten reduserer tapene for folk flest, at økonomien hetes opp, ser det ut til. Forstå det den som kan.

De er klar over at 15 prosent av husholdningene har så dårlig råd at renteøkninger vil bli vanskelige å takle for dem. Dermed lager de som argument at uforsiktig pengebruk fra statens side, for eksempel fjerning av drivstoffavgifter, vil ramme akkurat disse i form av nye renteøkninger.

Regjeringens 60-milliarders-satsing på grønn industri, vil derimot ikke øke temperaturen og faren for renta, forsikrer statsminister Jonas Gahr Støre overfor DN.

Støre forstår at folk er urolige

LES SAKEN

Det er bare dersom staten reduserer tapene for folk flest, at økonomien hetes opp, ser det ut til.

Forstå det den som kan.

Sentralbankens omfordelende rolle

Regjeringen er selv tilfreds med at staten betaler ut strømstøtte, en brøkdel av merutgiftene husholdningene har fått som følge av Stortingets internasjonale liberalisering av norsk kraft.

Til dette blir det brukt ca. 30 milliarder kroner i løpet av de tre årene 2021- 2023.

Sammenlign det med at statens inntekter på fem måneder økte med ikke mindre enn 663,6 milliarder ifølge revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram 12. mai, i forhold til det opprinnelige statsbudsjettet for 2022.

Ut fra retorikken er Listhaug og Vedum skjønt enige om at vanlige folk ikke skal flås, men faktisk skulle få oppleve vekst i kjøpekrafta i år. Ikke engang Vedum tror vel lenger på sitt eget regnestykke.

Når Vedum likevel sier nei til å kompensere mer av tapene til folk flest, blir det pakket inn som en dans rundt Norges Banks rentetrussel.

Nå går kraft-alarmen – og staten er hjelpeløs

LES SAKEN

Skal vi tro at Støre og Vedum innerst inne egentlig ønsker oss alle bevaring eller øking av vår kjøpekraft, reiser professor ved sentralbankprosjektet ved Universitetet i Oslo, Tarjei Bekkedal, et interessant demokratiproblem i en kronikk i Klassekampen:

«Om man beslaglegger noens penger vil det være et menneskerettighetsbrudd. Å halvere, eliminere eller doble renten kan ha tilsvarende effekter.», skriver han om sentralbankens rolle.

Jeg slutter meg til konklusjonen hans:

Det er et paradoks om sentralbankenes omfordeling overskygger utfallet av demokratiske prosesser.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.