Norsk kraft i EØS-avtalens vold:Nå går kraft-alarmen – og staten er hjelpeløs

Lav vannstand i Kalhovdfjorden som er del av flere vann sør på Hardangervidda i Telemark. Innsjøen er regulert som magasin for Mår kraftverk og den er oppdemt til samme nivå som Gøystavatnet i sør.
Lav vannstand i Kalhovdfjorden som er del av flere vann sør på Hardangervidda i Telemark. Innsjøen er regulert som magasin for Mår kraftverk og den er oppdemt til samme nivå som Gøystavatnet i sør. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Kraftselskapene eksporterer så mye kraft at det kan gå mot rasjonering av strøm i kraft-landet Norge. Politikerne kan bare se på.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Det heter seg at EØS-avtalen ikke svekker norsk forvaltning av våre naturressurser.

Ikke desto mindre er landets politiske myndigheter handlingslammet når kraftselskapene kjører vannmagasinene på dunken for å eksportere strøm til utlandet.

Grunnen er at Stortinget har lagt styringen med norsk vannkraft under EUs lovgivning, de såkalte energipakkene overvåket av energimarkedsbyrået Acer, samt annen EU-lovgivning vi blir underlagt via EØS-avtalen.

Blant annet sier EU-forordningen om grensekryssende handel med elektrisitet at størst mulig kapasitet skal stilles til rådighet for markedsdeltakerne i grensekryssende kabler.

Brevveksling mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett viser at det nå går så langt at det er fare for rasjonering av strøm i gamlelandet.

Rasjonering av strøm i Norge av alle steder i verden!

Vannet renner ut, pengene inn

NVE har bedt Statnett, som har ansvar for forsyningssikkerheten i det norske kraftmarkedet, om å forberede seg på det verste, går det fram i Nettavisen.

Det betyr at strøm til vinteren eller kommende vår rett og slett kan bli koblet ut hos noen av kundene.

Lav fyllingsgrad eller ikke, kraftselskapene bare solgte mer og mer kraft ut av landet også i juni. I denne ene måneden nærmet netto eksport seg 2 TWh ifølge NVE.

Sist helg hadde de tappet kraftmagasinene sine ned til 53,0 prosent, mot normalen for juni de siste 20 årene på 63,7 prosent.

Og pengene renner inn. Handelen gjennom utenlandskablene gjør at de samtidig kan skvise utenlandske priser også ut av forbrukerne i Sør-Norge. I Sørvest-Norge måtte strømkunder onsdag punge ut med over 5kr per kWh for strøm som produseres for under 13 øre.

Dessuten: Jo mindre vann de har igjen i magasinene, desto høyere kan de prise krafta.

Dagens system er det aller, aller beste

NVE-sjef Kjetil Lund skriver i Aftenposten at vi har lagt bak oss et år med historisk høye strømpriser og at vi kan stå foran en situasjon med rasjonering av kraft.

Noen kunne finne på å stille spørsmål ved det frie markedssystemet som har ført Sør-Norge inn i en slik krise. Men i artikkelen sin «beviser» NVE-Lund punkt for punkt at systemet vi har, er det best tenkelige. Alt annet ville blitt verre.

«I en situasjon med lav fyllingsgrad har det vært en diskusjon om vi ut fra nasjonal egeninteresse burde legge begrensninger på krafteksporten.», skriver Lund, men avviser det i håp om å importere kraft:

«I vurderingen av hva som er vår nasjonale egeninteresse, bør det inngå at i 2022 kan Norge ha behov for netto import av kraft.»

Altså får norske kraftselskaper først eksportere det remmer og tøy kan holde, for at vi deretter skal berges ved å importere kraft fra et Europa i en stadig dypere energikrise.

Også næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) viser i et svar til Fremskrittspartiets Sivert Bjørnstad, til at grønn industriutvikling i Norge også kan basere seg på import av kraft.

Til nå har det vist seg at kablene i all hovedsak sender strøm ut av landet, ikke inn.

Verktøyet: Moralsk appell

«Legitimiteten til systemet avhenger av at selskapene tar inn over seg at de er gitt tillit og ansvar for å forvalte ikke bare en handelsvare, men en samfunnskritisk ressurs.», skriver NVE-sjef Kjetil Lund.

Ja, legitimiteten til dagens liberaliserte system hviler helt og holdent på bransjens frivillige opptreden. Myndighetene ser ikke ut til å ha noe maktmiddel.

Og da kan vel Lund vanskelig konkludere annerledes enn at systemet ikke lenger har legitimitet.

For hva skriver ikke Statnett i sitt brev til NVE datert 24. juni?

At de en måned tidligere oppfordret produsentene til å ta hensyn til en svært usikker forsyningssikkerhet. Den traurige konklusjonen ble:

«Så langt ser ikke Statnett klare indikasjoner i kraftflyt eller priser på at meldingen til markedsaktørene har hatt effekt.»

Kraftselskapene har én oppgave. Høyest mulig profitt.

Høyre vil regulere. Virkelig?

Da er NVE, regjeringen og Stortinget satt sjakk matt.

Eller?

Opposisjonen begynner å murre. Også Høyre, som er like ivrige tilhengere av det liberaliserte kraftmarkedet som Arbeiderpartiet og flertallet på Stortinget.

– Krafteksporten kan ikke gå på bekostning av forsyningssikkerheten. Regjeringen har et stort politisk handlingsrom for å sikre at vi har nok strøm i Norge, dette handlingsrommet må de bruke uten å påføre strømkundene enda høyere utgifter, sier stortingsrepresentant og medlem av energi- og miljøkomiteen Bård Ludvig Thorheim (H) til Nettavisen.

Stort politisk handlingsrom? Hva da, spurte jeg Thorheim.

– Energiloven er veldig tydelig på at forsyningssikkerheten er grunnleggende hensyn i kraftsystemet, svarer Thorheim og viser til energilovens paragrafer 6 og 9 om rasjonering.

Men kan Norge gjøre noe for å forebygge før rasjonering er nødvendig?

– Energiloven sier man skal gjøre det i en ekstraordinær situasjon. Den sikkerhetspolitiske situasjon gjør at energisituasjonen i Europa er enda mer usikker framover.

Så vidt jeg vet har ikke myndighetene rett til administrativt å pålegge fyllingsgrad i magasinene. Hvordan ser du på det?

– Regjeringen kan gjøre ganske mye hvis man mener forsyningssikkerheten er trua. Jeg vet ikke om de kan pålegge kraftselskapene en fyllingsgrad, eller om det er ønskelig, svarer Høyre-politikeren.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) oppgir imidlertid i et svar til Thorheim å ha kun to stk. verktøy i sin kasse:

«Å følge utviklingen nøye» og gjøre «fortløpende vurderinger».

Nei, de kan ikke gjøre det

Så hva er fasiten?

Den sitter NVE på, og jeg spør om myndighetene har virkemidler for å begrense krafteksport eller andre pålegg til kraftselskapene, før man kommer så langt som at rasjonering må innføres.

Nei, NVE har ikke myndighet til å innføre tiltakene du nevner før en eventuell rasjonering. Om det skal gjøres noe før en eventuell rasjoneringssituasjon, vil det være en politisk vurdering, får jeg opplyst i NVE.

Og hvis politikerne skulle gripe inn, noe Støre-regjeringen ikke viser tegn til å ønske, må de jo holde seg til EUs lovverk.

Som blant annet sier at begrensning av eksport over eksisterende kabler er forbudt. Hensyn til forsyningssikkerhet kan gi unntak, men da skal situasjonen altså være kritisk. Høye strømpriser er ikke et legitimt hensyn i EUs og stortingsflertallets valgte system.

Noen tror kanskje det finnes kreative løsninger innenfor det berømmelige handlingsrommet i EØS-avtalen. I så fall bør noen hviske disse i regjeringens øre. For derfra kommer ingen signaler om noe slikt.

Et pussig fenomen er for øvrig at EU visstnok tillater medlemslandene å administrativt vedta oppfylling av sine kull-, gass- og oljelagre forut for vinteren.

Derimot tillater ikke EU-lovverket Norge å gi offentlig påbud om å fylle opp vannmagasinene.

«Vi kan gå en tøff vinter i møte med høye strømpriser. Dette bekymrer mange. Også meg.», skrev Aasland i Aftenposten fredag.

Ja, han har all grunn til bekymring.

Så hva nå?

Alarmen har gått. Men myndighetene kan og vil ikke gripe inn før kraftselskapene har tvunget fram strømrasjonering. For det ville stride med deres valgte energipolitikk.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.