Mat-drama: Garantert feil i jordbruksoppgjøret

Landbruks- og matministerminister Sandra Borch (Sp) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fotografert i Stortingssalen under en muntlig spørretime i Stortinget sist måned.
Landbruks- og matministerminister Sandra Borch (Sp) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fotografert i Stortingssalen under en muntlig spørretime i Stortinget sist måned. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Årets jordbruksoppgjør starter med et minus på hele 59.100 kroner i årsinntekt. Hvor skal det ende for bonden og Senterpartiet?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Makan til situasjon for en regjering som har lovet å bringe bøndenes inntekt opp til et normalt inntektsnivå i Norge!

Dette kan bli det mest dramatiske jordbruksoppgjøret siden 1974, den gang bøndenes organisasjoner brøt forhandlingene på et tilbud fra staten som i nåtidens pengeverdi utgjorde 7,7 milliarder kroner.

For når forhandlingene mellom staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag starter onsdag, er utgangspunktet som galest:

Bondeinntektene i 2022 raser 59.100 kroner under det Solberg-regjeringen med sitt diktat i fjor påsto skulle bli resultatet i år. De årlige jordbruksoppgjørene dreier seg, idiotisk nok, ikke om året det forhandles i, men året deretter.

I fjor syntes bondeorganisasjonene at statens tilbud var så elendig, at de brøt forhandlingene.

Solbergregjeringen banket gjennom sitt opplegg ved hjelp av Frp i Stortinget. Det lovet jordbrukets folk en mulig inntektsvekst på 18.700 kroner fra 2021 til 2022. I ettertid lyder fasiten på minus 40.400 kroner ifølge Budsjettnemnda, som er det tekniske utvalget som lager grunnlagstall for jordbruksforhandlingene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nesten 60.000 i gap som altså må dekkes, pluss dekning av ytterligere kostnadsvekst – før vi kommer til første skritt i retning normalt inntektsnivå i Norge.

Garantert feil allerede

Den vanvittige prisveksten skyldes selvsagt ikke Solbergregjeringen, men galopperende prisvekst på innkjøp av gjødsel, diesel, materialer og annet som følge av krigen i Ukraina og andre forhold.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Budsjettnemnda venter en prisøkning på 89 prosent på gjødsel i år. Kraftfôrprisene går 13 prosent opp. Bønder har kommet i likviditetskrise, reduserer sin gjødsling og har talt på knappene hva de skal så til med.

Budsjettnemnda regner rett og slett med at forbruket av gjødsel på grunn av den høye prisen vil gå ned med seks prosent i år. Det fører til mindre avlinger og et økt behov for import av korn på 5000 tonn – i et år da Russlands grusomme krig i «verdens kornkammer» Ukraina utløser sult verden over.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og enda holder ikke dette. Budsjettnemndas anslag for prisstigning er garantert feil, fastslår det bondeeide selskapet Felleskjøpene overfor Landbruk24.

Allerede to dager etter at Budsjettnemnda la fram sine prognoser 15. april, var prisene på kraftfôr steget til nye høyder. Kraftfôr er den største kostnadsposten i norsk jordbruk. 1 prosent endring utgjør nesten 100 millioner kroner.

Tegn til sur stemning

Så for et myrhøl å vasse i for statsminister Støre og hans landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) idet de skal gi matprodusentene sitt lovede inntektsløft.

I Hurdalsplattformen lover de å Leggje fram ein forpliktande og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.

De har ikke lagt fram den tidfesta planen. Men de skal altså få bøndene nærmere snittet idet landbrukets folk har tapt så mye i forkant. I flere måneder har bøndenes misnøye med tingenes tilstand vært til å ta å føle på. De har slitt økonomisk på grunn av de uforutsette utgiftene, som ikke alle klarer. På facebook er det tegn til sur stemning mellom bønder og Senterpartiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dermed legges lista for hva som skal til for å tilfredsstille dem, høyt.

De fem bøndene bak det hardtslående Bondeopprøret21 som oppsto i fjor, anslår at inntektsgapet regjeringen snakker om, dreier seg om hele 400.000 kroner per årsverk.

De forventer at løftet om å komme opp på gjengs inntektsnivå med resten av befolkningen skal oppfylles – i hvert fall langt på vei – i denne regjeringsperioden. Da snakker vi 100.000 kroner for hvert av de fire jordbruksoppgjørene i perioden.

Det og kompensasjonen for det store inntektsfallet i år innebærer en ramme på 6,5 milliarder kroner. Og da har vi ikke snakket om dekning for kostnadsvekst neste år, og det er jo neste års tilskudd fra staten som forhandles om fra nå og fram til 17. mai.

Sp-profil: Skal bøndene ofres igjen?

Det første. og noe spesielle, utspillet om jordbruks-dramaet som nå skal utspille seg, kom i Bondebladet 9. desember.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Der oppfordret Bondelagets leder Bjørn Gimming til å vise ansvar og ikke utforme krav «...etter hva som er det subjektive behovet til bonden og landbruket.»

Underhånden har jeg hørt bønder som mener utspillet var ment å lette presset på Senterpartiet i regjering.

Uttalelsen vakte sterke reaksjoner og Gimming måtte ut og moderere seg.

Fra før er det, med rette eller urette, stor frustrasjon blant dem som stemte på Vedum & co, over tingenes tilstand etter at de kom i regjeringskontorene. Med velgeroppslutning på meningsmålingene som nærmer seg en tredjedel av valgresultatet, har Senterpartiet neppe råd til å skuffe i jordbruksoppgjøret, et oppgjør som altså er usedvanlig vanskelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Nå vil vi erfare om vi har en bonde- og arbeiderregjering, eller om bøndene nok en gang ofres», sier Sp-profilen Per Olaf Lundteigen i Nationen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men han blir ikke alltid lyttet til av partiledelsen, som også må opptre innenfor spillerommet Arbeiderpartiet gir dem.

Da lever de farlig

«De neste ukene vil definere hva samfunnet mener vi er verdt. Det er nå eller aldri. Uten at vi som lager maten din har tro på at vi er like mye verdt som andre i samfunnet blir det heller ingen mat. Det er ikke bondens problem, men samfunnets», skrev en av intiativtakerne til Bondeopprøret21, Tor Jacob Solberg, på ettårsdagen for lanseringen 11. april.

Det blir ikke bare samfunnets, men altså Senterpartiets hodepine også.

Jeg tror landbruks- og matminister Sandra Borch vil legge fram et uvanlig høyt tilbud.

Men blir det godt nok? Hvis ikke, lever både Senterpartiet og regjeringen farlig.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.