Trygves tøffe tilbaketog

Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Torstein Bøe / NTB
Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Torstein Bøe / NTB Foto: Torstein Bøe / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han kastet Geir Pollestad under bussen, men fikk Senterpartiet i føringen av landbrukspolitikken igjen. På egenhånd påførte han en rødgrønn regjering over 10 milliarder i merutgifter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det anses gjerne som et nederlag at en politiker ombestemmer seg.

Jeg vil hevde at det kan være positivt at en politiker er i stand til å se at et synspunkt ble feil.

Det skjedde åpenbart da Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum 25. juni gjorde et brått linjeskift som for folk flest har gått under radaren, men vil merkes hvis partiet kommer i regjering.

Det binder Senterpartiet til å skaffe landets bønder minst 10 milliarder kroner mer hvert år framover – i strid med hva Vedum og partiet fram til da sto på. Jevnfør det beløpet med bøndenes krav i jordbruksoppgjøret i år, på 2,1 milliarder kroner, som ble blankt avvist av dagens regjering.

Skiftet var av strategiske dimensjoner, men har vakt overraskende liten debatt.

Da Senterpartiet ble ulydig

Hva var det som skjedde?

Bondeopprøret som oppsto i vår fikk omfattende støtte og krevde at mange års prat om at bøndenes inntekter skal opp på nivå med andre nordmenns, faktisk blir innfridd.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke i en ubestemt framtid. I løpet av kommende stortingsperiode.

Bondeopprøret fikk årsmøtet i Norges Bondelag til å hive et forslag fra eget styre og representantskap på gjødseldynga, og heller vedta et nytt og skarpere:

Bondelagets høyeste organ adopterte bondeopprørets krav om at full likestilling av inntektsnivået skal være gjennomført i løpet av kommende fire år.

Så havnet spørsmålet på Stortingets bord da årets jordbruksoppgjør skulle behandles.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Der skjedde det sensasjonelle: For en gangs skyld viste Senterpartiet «sivil ulydighet» mot Bondelaget, som de rutinemessig pleier å støtte.

Partiets næringspolitiske talsmann Geir Pollestad avviste blankt et forslag fra SV om å få inntektene i landbruket opp på nivå med andre yrkesgrupper i løpet av kommende stortingsperiode.

Altså kravet fra bondeopprøret, som ble fulgt opp av Bondelaget, og nå av SV.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Noe som kan ligge bak dette overraskende faktum, er at Senterpartiet, som regnes som bøndenes fremste talsmenn på Stortinget, underveis har trukket til seg store skarer velgere fra Høyre og Frp, velgere som mer og mindre ønsker jordbruksoppgjørene dit pepper'n gror. Tida framover vil vise om dette er et første signal om at partiet ønsker å dempe sin profil innrettet på den stadig skrumpende velgermassen bønder utgjør.

Pollestad og partiet stemte i hvert fall imot forslaget fra SV som oppfylte bondeopprørets og Bondelagets krav, og gikk heller inn for en uforpliktende, hyggelig formulering da Stortingets næringskomité 11. juni avga sin innstilling om årets jordbruksopprør.

Bare partiveteran Per Olaf Lundteigen protesterte og krevde at Senterpartiet skulle forplikte seg til opptrappingsplanen tidfestet til stortingsperioden der Sp etter alt å dømme vil sitte i regjering.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les gjerne om da Senterpartiet abdiserte fra landbruks-tronen

Skiftet bokstavelig talt over natta

Presset på Senterpartiet var stort, og internt gikk diskusjonene høyt. I interndebatten anklaget noen til og med Lundteigen for å ødelegge for partiet med sin støtte til bøndene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg er kjent med at saken kom opp på sentralstyrets møte mandag 21. juni.

Der forankret partiledelsen standpunktet om å si nei til en tidfestet plan for det bøndene i flere tiår har kjempet for: «Jamstilling» av inntekta på samme nivå som befolkningen for øvrig.

Bare fire dager etter, fredag 25. juni, kom partiet så med sitt utspill Matløftet 2025 – En plan for å styrke norsk matproduksjon.

Her kom - ut fra det store intet - løftet til bøndene som partilederen hadde stått så hardt mot, senest på sentralstyremøtet samme uke.

Senterpartiet slutter seg til det SV, Rødt og MDG gikk inn for i Stortinget, men Sp hadde stemt ned, nemlig den tidfestede opptrappingsplanen for bøndenes inntektsnivå. Eneste forskjell er at Sp forbeholder seg retten til å bruke opptil seks år på å oppnå målet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Senest natta før argumenterte Vedums rådgiver Ole Gustav Narud iherdig i en facebook-debatt mot å gi etter for bondeopprørernes krav til tidfestet opptrappingsplan.

Les også: Tenk at Trygve Slagsvold Vedum er taus!

Et fraværende partidemokrati

Dermed var det partiets næringspolitiske talsmann Geir Pollestad var satt til å kjempe imot i Stortinget, plutselig blitt partiets politikk.

Men hvem var det som hadde bestemt at Pollestad på denne måten skulle bli kastet under bussen?

Saken avdekker det som må være en alvorlig svikt i Senterpartiets interne demokrati.

Organet der partiets fremste tillitsvalgte tilsynelatende behandler saker, sentralstyret, er blitt latterliggjort. De blir fortalt én ting og slutter opp om det. Så beslutter «noen» få dager etterpå et linjeskifte i en sak i timilliarders-klassen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kan neppe være andre enn sjefen selv, Trygve Slagsvold Vedum, som har været at partiet var i ferd med å dumme seg ut, og egenhendig våknet en morgen og tenkt, dette må jeg snu på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Carl I. Hagen var på topp, ble han kalt «partieier». Nå har tydeligvis også Senterpartiet privatisert sin beslutningsprosess.

Trygve Slagsvold Vedums tøffe tilbaketog kan være positivt for landbruket. Men lukter ikke godt internt.

Foran stortingsvalget: Hvem vil gjenskape gamle Norge i høst?

Bondens neste snublestein: Arbeiderpartiet

Hva betyr så løftet Sp, SV, Rødt og MDG så langt har gitt til norsk landbruk?

I dag regner bondeopprørerne med at deres reelle arbeidsinntekt i gjennomsnitt ligger på 222.000 kroner per årsverk, tilsvarende en timelønn på 120 kroner.

Å trappe opp inntekten vil ifølge opprørerne kreve anslagsvis 10-12 milliarder kroner mer i året, som må skaffes via høyere priser og økte overføringer fra staten.

Inntektsveksten vil i neste omgang avleire seg i form av økt verdiskaping i Bygde-Norge når bøndene handler inn varer og tjenester for pengene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men kommer de dit?

På rødgrønn side gjenstår et ikke ubetydelig parti, Arbeiderpartiet, som ikke vil love inntektsutjamning, trass i sin politiske retorikk om å utjevne forskjeller.

Det gjenstår å se om også de gir etter.

Kanskje Jonas Gahr Støres planlagte visitt til forfedrenes Støre gård i Skogn i slutten av juli vil være en passende anledning?

Thomas Vermes skriver jevnlig i ABC Nyheter. Les flere av hans kommentarer her.