Nerverpirrende dager for EUs krisebudsjett

<p>Ungarns statsminister Viktor Orban på vei ut fra et møte med EU. Han kan avgjøre budsjettspillet.</p>
Ungarns statsminister Viktor Orban på vei ut fra et møte med EU. Han kan avgjøre budsjettspillet. Foto: Johanna Geron / AFP

Det pågår et høyt spill i EU med anklager om økonomisk utpressing mot medlemsland. Det kan sette en stopper for EUs krise- og langtidsbudsjetter.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Det som i disse dager utspiller seg i vår nabo-union, er et dramatisk svarteper-spill der store summer og spørsmål og rettsstatsprinsipper og suverenitet er i spill

Det tyske formannskapet i EUs ministerråd kom tirsdag ettermiddag med en tilsynelatende nøktern pressemelding. De var blitt enige med forhandlere fra EU-parlamentet om en enorm krisepakke og et langtidsbudsjett for EU kommende sju år.

I alt dreier det seg om 1.824,3 milliarder euro etter 2018-verdien, røft regnet 19.430 milliarder kroner.

Penger landene nå desperat trenger til krisehåndtering og gjenoppbygging etter pandemien.

Uenighetene om langtidsbudsjettet, på eu'sk kalt «flerårig finansielt rammeverk», på engelsk forkortet til MFF, er ennå ikke i løst, trass i pressemeldingen. Og budsjettet skal tre i kraft om halvannen måned!

Problemet er at de to organene som ble enige om budsjettet, også innstiller på det som i 12. time kan bli en snublestein for nettopp dette EU-budsjettet; at framtidige utbetalinger fra EU kan stoppes hvis et medlemsland ikke oppfyller EUs krav til demokratisk styresett.

Les: Ungarn og Polen nå.

Ungarn og Polen kan ikke blokkere

Dette spørsmålet stikker dypere enn å like eller mislike Ungarns profilerte og omdiskuterte statsminister Viktor Orbán, eller Lov- og rettferdighetspartiet PiS i Polen.

Forslaget om en ny ordning med internasjonal godkjenning av innenrikspolitikken i EUs medlemsland for å få utbetalt vedtatte EU-midler, innebærer etter mitt syn et nytt prinsipielt skritt i retning mer overnasjonalitet.

Dersom Ungarn og Polen nedlegger veto, blir det ikke noe langtidsbudsjett.

Et kvalifisert flertall av EUs medlemsland får makt til å idømme økonomiske sanksjoner mot land de ikke liker innenrikspolitikken til.

Én sak er hva man måtte mene konkret om Ungarns eller Polens aktuelle politikk. Nyvinningen vil skape en presedens for at skiftende politiske flertall blant EUs 27 medlemsland får økonomiske pressmidler mot de folkevalgtes veivalg internt i et medlemsland.

Og faktisk er EU sånn skrudd sammen, at innføringen av en så overordnet regel ikke krever enstemmighet. Kvalifisert flertall holder. Dermed kan ikke Polen og Ungarn, i dette tilfellet, blokkere et slikt vedtak ved å stemme imot.

Flertallets sjakktrekk beskrives av lederen for budsjettkomiteen i EU-parlamentet, som selv er polsk, Jan Olbrycht, overfor nettstedet Euractiv:

Avstemningen om «rettsstats»-prinsipper for å få utbetalinger kan skje kommende uke. Avstemningen om langtids- og krisebudsjettet, som krever enstemmighet, vil finne sted senere. Og da er saken over for vår del, sier Olbrycht.

Men har veto-varsel i bakhånd

Fra Budapest gjentok imidlertid statsminister Viktor Orbán tirsdag det han lenge har advart om, at landet vil nedlegge veto mot langtids- og krisebudsjettet dersom man ikke blir enige om alle elementene.

At forhandlerne fra parlamentet og ministerrådet har blitt enige, betyr nemlig ikke at saken er i boks. Budsjettet må vedtas i plenum i parlamentet og enstemmig av samtlige medlemsland i ministerrådet.

Dersom Ungarn og Polen nedlegger veto, blir det ikke noe langtidsbudsjett.

Ungarn og Polen mener formuleringene om å koble utbetalinger til det flertallet mener er rettsstatsprinsipper, er et svik mot et kompromiss i juni, og innebærer politisk utpressing.

«Rettstatsmekanismen» er rett og slett et nytt instrument i hendene på EU-parlamentets liberale, migrasjonsvennlige flertall for utpressing for å få uenige medlemsland til å jenke seg, skriver den ungarske statsministerens internasjonale pressetalsmann Zoltán Kovács på sin blogg.

EU-parlamentet burde ikke engasjere seg i den vanlige politisk-ideologiske utpressingen av medlemsstater, inkludert Ungarn, legger han til.

Og viktigst: «Ved å føre en ideologisk krig og forsinke vedtaket av EU-budsjettet, begrenser EU-parlamentet EUs evne til å yte støtte og hjelp til dem som er i nød. Dette kan sette livene til EU-borgere i fare.»

– Ikke tøys med dette!

Så er spørsmålet: Hvem får skylden for å blokkere EU-budsjettet?

Når flertallet har banket gjennom rettsstats-kravene sine, er det opp til Polen og Ungarn å blokkere budsjettene som dette prinsippet skal gjelde.

Vi bare kan ane hvilket moralske press disse motstemmene da vil bli utsatt for når budsjettet skal vedtas.

Den sosialdemokratiske fraksjonslederen i EU-parlamentet, mener at det tvert imot vil være Ungarn og Polen som driver utpressing hvis de nedlegger veto.

– Det går ikke an å utpresse Den europeiske union! sier García til den ungarske avisa Népszava.

Det vil bli vanskelig for deg å forklare for det ungarske folk hvorfor han setter en stopper for betydelige midler til næringsliv og helse midt i pandemiens andre bølge, er budskapet hans til Orbán.

Fraksjonslederen for den kristenkonservative gruppa i EU-parlamentet, Manfred Weber har også en hilsen til Orbán og polakkene:

– Ikke tøys med dette!

EUs nervepirrende dager

På den andre siden tror forståsegpåere at det vil være umulig å få parlamentet med på et budsjettvedtak uten en forsikring om at rettstatsprinsippene etter EU-flertallets modell blir vedtatt.

Og i en rekke land har ledelsen gjort klart at de ikke kan bruke sine skattebetaleres penger til å finansiere land som ikke oppfyller kravene til det de ser som EUs verdier.

Altså det Orbán & co. ser som uhørt innblanding i sin innenrikspolitikk.

EU går inn i noen neverpirrende dager. Hvem gir seg? Hvem blir sittende med svarteper?

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les tidligere kommentarer her.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden