EU-toget avsporer norsk demokrati

<p>Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF)  synes anbudskonkurranse er en svært god idé.</p>
Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF)  synes anbudskonkurranse er en svært god idé. Foto: Vidar Ruud / NTB

Mens vi følger Trumps sprell i USA, lar norske politikere folkestyret sprelle her hjemme. Denne gangen er det jernbanepolitikken som skal flagges ut til EU.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Regjeringspartiene og Frp har for lengst konkurranseutsatt norsk jernbanedrift. Etter eget ønske har de sprengt fordums Norges Statsbaner i fillebiter til utallige selskaper inkludert Vy, GoAhead og SJ.

De trengte ikke noe EU-direktiv for å gjøre det. Men nå har dagens flertall i Stortinget planer om å forby framtidige Storting å endre dette.

Det er et lovverk som vil pålegge Norge å konkurranseutsette jernbanelinjene uansett hva befolkningen og norske folkevalgte måtte ønske. Plikt til anbud ligger i den nye, store EU-lovkvasen stortingsflertallet vil tulle norsk jernbanepolitikk inn i, kalt Jernbanepakke 4.

Som om det for øvrig hadde levnet Norge noe mer suverenitet.

Jernbane-demokratiets halmstrå

Gjennom EØS-avtalen skal Norge overta også disse lovene og la EUs jernbanebyrå ERA få myndighet over norsk jernbanepolitikk.

I denne saken later man ikke engang som om suverenitet ikke avgis til et organ Norge ikke er medlem av. Denne gangen skal ikke EUs myndighet kopieres av EØS-avtalens tilsynsorgan ESA.

Som om det for øvrig hadde levnet Norge noe mer suverenitet.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) som syns anbudskonkurranse er en svært god idé, insisterer på at det går an å få unntak fra EUs hovedregel om anbudsplikt.

Spillerommet framtidige Storting får for unntak, er å påberope seg at det er berettiget å tildele strekninger direkte ut fra de relevante strukturelle og geografiske særtrekkene i markedet og jernbanenettet, særlig med hensyn til størrelse, særtrekk ved etterspørselen, jernbanenettets kompleksitet, teknisk og geografisk isolasjon og de tjenestene som omfattes av kontrakten»

Lykke på reisa.

Har ikke unntak på hånda

Jeg lurte på verdien av dette unntaket i praksis, og spurte samferdselsministeren om eksempler på norske jernbanelinjer som kan tenkes å kvalifisere for unntak.

«Jeg har i debatten om fjerde jernbanepakke vært opptatt av å få frem at det faktisk ligger en del unntaksmuligheter i regelverket. Det er derfor sterkt overdrevet når motstanderne hevder at man vil låse norsk jernbanepolitikk for all fremtid.», skriver Hareide i en epost.

Han understreker at Norge selv skal bestemme hvordan vi skal satse på jernbanen framover. Ifølge ham er det stor frihet i EU-regelverket om hvordan man legger opp togtrafikken ut fra nasjonale behov.

Så hvilke togstrekninger i Norge kan være aktuelle for å påberope seg EUs unntaksklausuler?

«Når det gjelder dette unntaket, har ikke jeg eller mine fagfolk gjort noen konkret vurdering av om det er noen strekninger, eller hele jernbanenettet for den saks skyld, som vil kunne omfattes av unntaket. Det er flere av EUs medlemsstater som selv i sin tid ønsket å få inn denne unntaksbestemmelsen, og det er derfor grunn til å tro at den er til for å kunne brukes.»

Det norske politiske etablissementet er opprørt over Trumps demokratisyn.

Norske domstoler? Nei, Luxembourg

Neivel. EØS-partiene har ikke så langt eksempler på hvor det kan være relevant for Norge å få bestemme hvem som skal kjøre tog på en bestemt strekning, idet man vil legge norsk jernbane også under denne EU-lovpakka.

Hareides sluttsats om at unntakene er til for å kunne brukes, lyder dessuten som et ekko av Gro Harlem Brundtland da EØS-avtalen ble innført fra 1. januar 1994:

Selvfølgelig er vetoretten til for å brukes.

Noe som altså ikke har skjedd i praksis på de 26 årene så langt, fordi EØS-partiene har ment motreaksjonene fra EU ville bli utålelige. Nå er Ap riktignok på glid i noen EØS-saker. Det gjenstår å se hva de gjør i posisjon.

Ifølge samferdselsminister Hareide er det norske domstoler som kan vurdere lovligheten av å tildele jernbanedrift direkte, framfor å anbudsutsette. Han nevner ikke at selv norsk Høyesteretts avgjørelser kan utfordres av ESA og til syvende og sist av Norges øverste domsmyndighet, EFTA-domstolen med sine tre dommere i Luxembourg.

Spør Høyesterett om spillereglene først

I siste liten har Frp, som er tilhenger av Jernbanepakka til EU, vært sporty nok til å sikre flertall for et forslag fra SV om at Høyesterett skal vurdere avstemningsreglene i Høyesterett før Stortinget behandler saka.

Også Ap og Senterpartiet støttet 21. oktober forslaget om å ta i bruk Grunnlovens §83 for første gang siden 1945. Den åpner for at Stortinget kan be Høyesterett om juridiske betenkninger.

Høyesterett skal vurdere hvor stor myndighetsoverføring tilslutning til EUs fjerde jernbanepakke vil innebære.

Må tilslutning til EUs fjerde jernbanepakke skje etter Grunnlovens §115?

Den sier at myndighet kan overlates til andre organer på et «saklig avgrensa område» hvis tre fjerdedeler av stortingsrepresentantene stemmer for, med minst to tredjedeler av Stortinget til stede.

Eller kan Stortinget, slik regjeringspartiene mener, nøye seg med Grunnlovens §26, som ikke krever annet enn alminnelig flertall når regjeringen velger å gå til krig eller inngår en viktig folkerettslig avtale?

Les kommentaren: Venstres koselige EU-medlemskap

Kutter selvråderett som salami

Som følge av at Høyesterett nå skal se på prosedyren, besluttet Stortingets transport- og kommunikasjonskomité denne uka å utsette sin innstilling, som etter planen skulle legges fram innen 10. november.

Stortingsflertallet har med to unntak i løpet av 26 år banket gjennom suverenitetsavståelse etter suverenitetsavståelse til EU med alminnelig flertall.

Bare inngåelsen av selve EØS-avtalen og tilslutningen til EUs finanstilsyns-system ble vedtatt etter bestemmelsen i §115 (tidligere §93).

Alle de tusener tilfeller av myndighetsoverføringer, hvorav et stort flertall riktignok er banale teknikaliteter, er definert som lite inngripende og på et avgrenset område.

Men, som kommentator Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv påpeker:

«Norsk selvråderett blir kuttet vekk etter salamiprinsippet. Hver skive er tilsynelatende ikke tykk nok til å være «inngripende». Den samlede effekten er likevel ... formidabel og i motsetning til medlemslandene får vi ikke noen medinnflytelse i bytte.»

Det norske politiske etablissementet er opprørt over Trumps demokratisyn. Selv bruker de folkestyret til å la andre lands organer lovfeste høyrepolitikk i Norge, noe Jernbanepakke 4 må sies å være.

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les tidligere kommentarer her.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden