Nyhetsanalyse:

Valget i USA kan gå Bidens vei

Biden med visepresidentkandidat Kamala Harris i bakgrunnen.
Biden med visepresidentkandidat Kamala Harris i bakgrunnen. Foto: Carolyn Kaster / AP

Ennå kan ingen være sikre, men nå, litt over en uke før valget, ser det ut til å gå Bidens vei. Vi må ikke glemme at det også så svært lyst ut for Hillary Clinton i 2016.

Kommentar: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

I disse dagers valgkampinnspurt har tidligere president Barack Obama kastet seg inn i valgkampen og støttet sin tidligere visepresident i hans kamp for å bli president. Han talte på et valgkampmøte for Biden sist helg og sa at hvis Floridas velgere går inn for Biden, vil de få en «normal» president i motsetning til presidenten Donald Trump, som ikke synes å være opptatt av saker som folk flest synes er viktige, som kampen mot pandemien.

Vel vitende om Floridas betydning for valgresultatet, sendte partiledelsen sitt kanskje sterkeste trekkplaster til den store og viktige delstaten Florida for at han skal hjelpe sin gode venn og kollega Joe Biden i innspurten.

«Vi ønsker ikke en president som gjør alt han kan for å skjelle ut enhver som ikke er så vennlig mot Trump som det Trump mener at han fortjener», sa tidligere president Obama.

President Trump har nå flyttet sin hjemmeadresse til sitt sommerpalass Mar-a-Lago ved Miami som sin private bolig. Ved endring av hjemmeadresse fra New York til Mar-a-Lago er Florida blitt en «hjemmebane» for Trump, hvor han i hvert fall kan håpe at innbyggerne i denne viktige delstaten «skal trykke ham til sitt bryst» og betrakte Donald Trump som sin naturlige hjemmefavoritt.

Biden fikk åpenbart så stor respekt for Kamala Harris at han senere valgte henne til å bli sin visepresidentkandidat.

I de valgdebattene hvor Biden har hatt muligheter til å snakke om sin politikk og sine planer hvis han skulle bli valgt, har han snakket om sine planer for forbedring av nasjonens infrastruktur, som veianlegg og jernbane og andre former for investeringstunge satsinger.

Biden sier at hans første prioritet som president vil være å få kontroll over coronaviruset. Uten det, vil intet fungere som det skal, mener Biden. I tillegg lover han å investere i infrastruktur i lokalsamfunnet. Han har ikke gått inn på enkeltstående anlegg og utbyggingsprosjekter.

«Vi har ikke grepet fatt i enkeltstående gjenstander eller strukturer, vi vil konsentrere oss om å skape økonomisk vekst i USA. Vi vil kjøpe i Amerika og vi vil bygge i Amerika».

«Vi skal investere mer i forskning og utvikling, i vitenskap og teknologi. Vi skal forsikre oss om at vi kan konkurrere med resten av verden og overta ledende roller fordi vi har de beste og de største institusjonene. Vi har flere forskningsinstitusjoner og universiteter i USA enn i hele resten av verden til sammen», sier Joe Biden.

«Og det gode er at det stort sett ikke er privateide institusjoner. Det er folket som eier dem, og det er lett å overse og undervurdere dette. Her er det kommet en rekke gjennombrudd de siste 25 årene. Her skal vi også gjøre investeringer, og vi skal satse ytterligere på forskning og utvikling», sier Joe Biden.

På samme måte som visepresident Mike Pence har holdt en lav profil i valgkampen mellom de to hovedpartiene, har den drevne debattanten Kamala Harris vært sjelden gjest i de landsomfattende mediene. Litt av årsaken er at hun har vært corona-smittet, men hun er nå i gang igjen.

Som senator og tidligere statsadvokat i California, er Kamala Harris en dreven og uredd politisk debattant. En som oppdaget dette tidlig i valgprosessen foran årets politiske valgår i USA, var tidligere visepresident Joe Biden. Han ble overrumplet over et kritisk utspill fra henne om Bidens rolle i den amerikanske regjeringens bruk av bussing av fattige, fargede barn bort fra deres naturlige nabolag i Sørstatene og deler av California i 1968. Da gikk Kamala i 2. klasse på barneskolen Berkeley’s Thousand Oaks Elementary School i California.

De var begge aktuelle kandidater til å bli demokratenes presidentkandidat da Kamala Harris for åpent TV-kamara i fjor konfronterte ham med episoden fra hans deltagelse i bussingprosjektet i California. Det demokratiske partiet valgte den tidligere visepresidenten Joe Biden til å bli partiets presidentkandidat, men han fikk åpenbart så stor respekt for Kamala Harris at han senere valgte henne til å bli sin visepresidentkandidat.

Det ser ut til at Biden og Harris nå har opparbeidet et godt samarbeidsforhold, og at de, dersom de vinner valget den 3. november, vil utgjøre et effektivt tospann som vil skape en mer slagkraftig toppledelse av den føderale administrasjonen i Washington, ikke minst for å skape en samlet plan og mer effektiv gjennomføring av kampen mot pandemien.

Selv om det nå ser lyst ut for Biden og Harris, bør vi huske at «alle» trodde Hillary Clinton skulle vinne presidentvalget i 2016. Likevel var det Trump som fikk flest valgmanns-stemmer. Så ingen bør føle seg for sikre på seieren.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden