Nyhetsanalyse:

USA i høyspenning før presidentvalget

Det har vært flere protester mot guvernør Gretchen Whitman i Michigan. I slutten av forrige uke ble fire menn arrestert for kidnappingsforsøk.
Det har vært flere protester mot guvernør Gretchen Whitman i Michigan. I slutten av forrige uke ble fire menn arrestert for kidnappingsforsøk. Foto: Jeff Kowalsky / AFP

Arrestasjonen av 13 tungt bevæpnede terrorister natt til fredag i Michigan har avdekket forsøk på å få satt i gang en borgerkrig i USA. Før valget er det store spenninger.

Kommentar: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Planen til de sterkt høyreorienterte og tungt bevæpnede terroristenes skal ha vært å angripe guvernørboligen i Lansing, Michigan, kidnappe delstatens guvernør Gretchen Whitmer og mobilisere flere andre militante grupper for å få satt i gang en borgerkrig i USA. Guvernør Whitmer ble ikke skadd i hendelsen.

Arrestasjonen av terroristene fant sted sent torsdag kveld, og de to som ble ansett som hovedpersonene, ble fengslet mot en kausjon på 10 millioner dollar for hver. Hendelsen viser hva som for tiden er i ferd med å utvikle seg under overflaten i det amerikanske samfunnet, og saken har naturlig nok skapt sterke reaksjoner over hele USA.

Etter drapet på George Floyd i Minneapolis i Minnesota i mai, er det kommet fram opplysninger som tydet på en sammenheng mellom drapet på Floyd som døde etter at han ble pågrepet og lagt i bakken av en hvit, lokal politimann. Og at politimannen presset kneet sitt mot nakken til Floyd så hardt og så lenge at Floyd døde.


Ifølge amerikanske medier skapte drapet på Floyd en betydelig forverring i forholdet mellom hvite og fargede innbyggere i USA, og at det kan ha bidratt til at forholdet er blitt betydelig mer tilspisset i den vanskelige situasjonen som oppsto da myndighetene fant å måtte stenge det meste av normal aktivitet i bysamfunnene på grunn av den dødelige smitten av Corona-viruset.

Enkelte av disse gruppene opplever at president Trump mer eller mindre bevisst støtter oppunder dem

Terroristgruppen i Michigan står i ledetog med andre høyreorienterte grupper og har som felles motstandere forskjellige, venstreorienterte grupper med ikke-europeisk etnisk bakgrunn. Dette synes å være en form for rasestrid som utføres med moderne, tunge våpen og som kan se ut til å ha mer eller mindre formell støtte på høyt, politisk nivå i USA.

Enkelte av disse gruppene opplever at president Trump mer eller mindre bevisst støtter oppunder dem, ikke minst etter at president Trump i den første presidentvalgdebatten mot Joe Biden i høst måtte innrømme at han kjente gruppen Proud Boys. Etter han bekreftet kjennskapet til dem, la han for åpen mikrofon og kamera under sending uoppfordret til utropet «stand back and stand by» som ble oppfattet av millioner av seere som en direkte oppfordring til militante grupper om å være i beredskap til å rykke ut når presidenten måtte ha bruk for dem. Og gruppen har nå etterpå brukt dette som et stolt slagord og mange av medlemmene har sydd eller malt slagordet på uniformen og dermed knyttet sin paramilitære gruppe opp til presidenten som en halvmilitær, uformell støttegruppe.

Proud Boys ble etablert i 2016 av den høyreorienterte kanadisk-britiske aktivisten Gavin McInnes og oppfattes som en av de mest ekstreme høyreorienterte, rasistiske og immigrantfiendtlige organisasjoner i USA. Ifølge BBC kommer gruppens navn fra en sang fra musikal-versjonen av Disney-filmen Aladdin. Gruppens medlemmer har ofte på seg svarte og gule T-skjorter med påskriften «Make America Great Again».

Den mest kjente av de venstreorienterte gruppene som er motpolene mot Proud Boys i dagens spente situasjon, er organisasjonen Antifa som er en forkortelse for «antifasistisk». Ifølge tidsskriftet The Atlantic er Antifa en løst organisert gruppe på venstresiden i amerikansk politikk med både kommunister, andre sterkt venstreorienterte og mer sosialdemokratiske grupper som medlemmer. Felles for dem er at de er villige til å bruke vold for å gå imot det de oppfatter som rasemotivert vold mot dem som går imot rasediskriminering. President Trump mener at Antifa er hovedproblemet og framstår som hovedårsaken til uroen og plyndringen i amerikanske storbyer i dag. Han har forsøkt å få Antifa klassifisert som en ulovlig og dermed forbudt organisasjon i USA, men det har han ikke lyktes med.

I mange måneder etter at George Floyd ble drept av en politimann i Minneapolis den 25. mai i år, han amerikanske storbyer vært rammet av demonstrasjoner og opptøyer med innslag av plyndring rettet mot rasediskriminering og annen urettferdighet i det amerikanske samfunnet. Mange steder var demonstrasjonene fredelige, men andre steder ble det plyndring og sammenstøt mellom demonstrantene og myndighetene.

En inntil da ukjent gruppe som begynte å vise seg i sammenstøtet var Boogaloo Boys. Ifølge BBC var dette en subkultur skapt av en 32 år gammel sersjant i det amerikanske luftforsvaret ved navn Steven Carillo fra California. Han er tiltalt for to drap under demonstrasjoner mot drapet på George Floyd. Før Carillo ble arrestert, skrev han med sitt eget blod «boog» og «I became unresonable» på en bil. Begge begrepene brukes nå på en lederløs, organisert bevegelse i kamp mot myndighetene, gjerne med referanse også til en film fra 1984, «Breakin ’2: Electric Boogaloo» Det er særlig gjennom 12-15 Facebook-grupper den har vokst til å bli en faktor i den interne samfunnsstriden i amerikansk samfunnsliv.

Boogaloo Bois har vært aktiv motstander av «nedstengning av samfunnsaktiviteter» for å forhindre coronasmitte, noe de har sett på som et alarmerende tegn på tyranni. De tok det sannsynligvis som uformell støtte da den amerikanske justisministeren for en tid tilbake sammenlignet med slaveriet nedstengningen av samfunnslivet for å forhindre Corona-smitte i USA, riktignok på en annen måte enn et slaveri. Det var utvilsomt en form for anerkjennelse som de satte pris på fra presidentens folk, i en situasjon som kan oppfattes som en forløper for en reell borgerkrig mellom de to markerte frontene i amerikansk politikk, som er mer basert på rasepolitikk enn hvordan samfunnet generelt bør organiseres.


Av mange brukes nå begrepet «The Boogaloo» som et kodeord for rasekrig i USA. Minst 125 grupper som promoterer rasekrig ble identifisert på Facebook tidligere i år, med en antatt tilhengergruppe på 73.000. En U Tube video som kalles «Top 5 Boogaloo Guns» oppfordret til å «gå ut i gatene og ta makten fra «den tyranniske regjeringen» i USA. Denne type nettsteder skal nå våre fjernet.

Brookings forskningsorganisasjon i Washington konstaterte i mai i år, at salg av skytevåpen hadde sin sterkeste månedlige salgsøkning noensinne med 85 prosent økning fra i mai i 2019 til mai år, og at økningen økte mest straks etter at da smitterestriksjonene hadde stengt av store deler av forretningslivet i byene.

Trump sa for øvrig nylig at det som nå finnes av organisert vold i USA må komme fra sterkt venstreorienterte grupper vold. Noen må gjøre noe med Antifa og andre på venstresiden, for dette er ikke et høyreorientert problem, sier Donald Trump.

Joe Biden, derimot, legger vekt på at Antifa er en idé, ikke en organisasjon og at de som eventuelt forbereder seg på å starte borgerkrig, må finnes andre steder og i andre miljøer.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden