Foran valg i Trumps splittede stater

Donald Trump har tidligere antydet at han ikke vil akseptere valgnederlag.
Donald Trump har tidligere antydet at han ikke vil akseptere valgnederlag. Foto: Carlos Barria / Reuters

Problemene står i kø for vinneren av valget 3. november. Og Trump gjør ikke mye for å løse dem fra sykehuset.

Kommentar: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Uansett utfallet av valget den 3. november, vil valgets vinner stå overfor problemer som ble skapt lenge før president Trump ble lagt inn på sykehuset.

Det kanskje mest umiddelbare, alvorlige problemet er at en tungt bevæpnet, ytterliggående høyreorientert gruppe kalt «Proud Boys» synes å være forberedt på å ta imot ordre fra presidenten om å gripe inn dersom presidenten skulle mene at valget er rigget til å gi seieren til Trumps utfordrer.

Trump er blitt spurt om han vil godta en fredelig overføring av makten om han skulle tape valget. Da har han sagt – som om det var en spøk, at ja, han vil godta valgresultatet; men så har han lagt til at han kommer til å vinne valget, så det vil ikke bli en overføring, det vil bli en videreføring av makten til president Trump.

Sagt med et annet ord, det betyr borgerkrig. Og Mattis mener at Trump nå er en trussel mot grunnloven.

I stedet for å berolige velgerne og samfunnet for øvrig om at valget blir demokratisk organisert og vil gi et rettferdig resultat, har Trump i flere måneder ikke lagt skjul på at han «tror» det vil bli et urettferdig valg, som er «rigget» for at Biden skal vinne. Særlig har Trump grepet fatt i innlevering av stemmesedler i posten, med henvisning til primærvalget i den første delstaten Iowa den 3. februar i år da det tok flere uker før valgresultatet ble klart.

En av dem som for en tid tilbake bidro til å avsløre Trumps intensjoner, var hans tidligere forsvarsminister James Mattis, tidligere general i USAs marinekorps, som 3. juni i år beskrev Trump som en trussel mot grunnloven, og at han forsøker å vende amerikanere mot hverandre. Sagt med et annet ord, det betyr borgerkrig. Og Mattis mener at Trump nå er en trussel mot grunnloven.

«Donald Trump er den første presidenten i min levetid som ikke forsøker å samle det amerikanske folk. Han forsøker ikke engang å få folk til å tro at han forsøker. I stedet forsøker han å splitte oss, her i De forente stater». Vi ser nå konsekvensene av hans bevisste forsøk gjennom de vel tre årene han har vært president, - tre år uten voksent lederskap som general Mattis sier.

En av de Trump-lojale, tungt bevæpnede, ekstremt høyreorienterte gruppene, er «The Proud Boys» som ble nevnt av debattlederen Chris Wallace under presidentdebatten natt til onsdag , og som Trump ble utfordret til å bekrefte at han kjenner. Trump svarte motvillig: «OK, og sa navnet: Proud Boys, og så la han til: Stand back and stand by!»

Det er ennå uvisst om Trump da bare bekreftet at han kjenner til gruppen, eller om han samtidig oppfordret dem til å «holde seg klar til innsats». I de senere årene har gruppen vært delaktig i væpnede sammenstøt i Portland, Oregon og Berkeley, California, i tillegg til den mye omtalte nynazistiske marsjen som ble organisert av «Proud Boys»-medlemmer i Charlottesville, Virginia, i 2017.

Hvis debatten tirsdag forrige uke ga noen form for avklaring, om hvilken av kandidatene Trump og Biden som er best egnet til å bli president i USA de neste fire årene, er det bare å si at ingen avklaring fant sted. Men Trump gjorde i hvertfall det han kunne for å ødelegge for Biden – med den konsekvens at han samtidig ødela betydelig for sitt eget forsøk på å komme helskinnet gjennom debatten.

Nok en gang fikk Trump dermed en grunn til å beundre, og kanskje lære av, Vladimir Putin.

Det amerikanske valget den 3. november i år blir det viktigste valg ikke bare i manns minne, men i hele USAs historie. Med det amerikanske samfunnssystemet intakt, har det amerikanske politiske systemet overlevd Borgerkrigen 1861-1865, Den første verdenskrig 1914-1918, Den andre verdenskrig 1940-1945, Den kalde krigen 1947-1991 og Vietnam-krigen 1955-1975. I alle tider har USA opplevd rasemessige motsetninger og politisk uro som er vanskelig å tøyle. I vår tid har amerikanerne hatt «hete sommernetter» mot slutten av 1960-årene med rasekamp og plyndring i store bysentra, men med forsvarlig ledelse på afroamerikansk side med dr. Martin Luther King jr. i spissen inntil han ble skutt i 1968, og da Vietnamkrigen gikk mot slutten i 1970-årene, ble det rolige tider.

For første gang synes presidenten selv å ha tatt ledelsen i et angrep mot sitt eget lands demokratiske styresett, ved at han ved hjelp av sin makt og posisjon vil forsøke å beholde presidentmakten ved å vise til valgfusk som han i hvert fall foreløpig ikke har noe faktisk grunnlag for å påstå.

Et urovekkende element i det hele, er president Trumps tilsynelatende gemyttlige forhold til og fortrolige kommunikasjon med den russiske president Vladimir Putin, som nylig har sørget for å endre de konstitusjonelle forhold i Russland slik at han kan fortsette som president til år 2036. Det fikk den amerikanske avisa The Hill, lokalavisa for det politiske miljøet på Capitol Hill i Washington D.C, til å presentere nyheten om Putins politiske suksess under overskriften: Vladimir Putin blir president livet ut. Nok en gang fikk Trump dermed en grunn til å beundre, og kanskje lære av, Vladimir Putin.

Ifølge journalist Bob Woodwards nye bok om USA under Trump, «Rage», er sammenlikningen mellom Putin og Trump ikke så fjern som man skulle tro. I hvert fall antyder Woodward at Putin må «ha noe på» Trump; noe som kan brukes til å presse Trump. Det er et inntrykk Woodward har fått etter å ha intervjuet Trumps tidligere sjef for den totale, amerikanske etterretningsvirksomheten (i FBI, CIA, etc.)

Det er imidlertid usikkert hvor lenge Putin får beholde sin «venn» Trump i Det hvite hus i Washington. Russiske agenter er i gang igjen med å påvirke amerikanske velgere til å stemme på Trump, som Putins agenter gjorde da Trump vant over sin motkandidat Hillary Clinton i 2016. Også andre lands agenter skal være engasjert, om enn i mindre målestokk. Amerikanske velgere går dermed igjen til valg i skyggen av russisk infiltrasjon ved valglokalene, samtidig som de også muligens er bevoktet av Trumps bevæpnede, politiske ekstremister som vakter ved amerikanske valglokaler.

Les kommentaren: Hvis ingen vinner valget

Den russiske påvirkning av amerikanske velgere skjer i hovedsak gjennom Facebook og andre elektroniske medier til å få dem til å stemme på Trump. Det var også hovedkanalene som russerne brukte, da de lyktes med å hjelpe Trump inn i Det hvite hus i en overraskende seier over Hillary Clinton i 2016. Og de kan gjøre det igjen. Men det er naturligvis nå en stor usikkerhet knyttet til Trump som kandidat – etter at han ble smittet av Covid 19. Både gjennomføring og utfall av valget i november er mer uvisst enn noensinne.

Med sin kunnskap om utenlandsk påvirkning av amerikansk politikk, vil ikke USAs tidligere etterretningssjef Dan Coats utelukke at de som forsøker å påvirke det amerikanske valget i år, kan lykkes i sitt forsøk også denne gang. USAs tidligere etterretningssjef Dan Coats mener at USA må ha et sunt demokrati, og at ingen kan ønske noe annet enn at det er det amerikanske folket som skal velge sin president. Coats mener derfor at valget i år er det viktigste valget dagens amerikanerne vil stå overfor i sin levetid, mener USAs tidligere etterforskningssjef Dan Coats.

«Vi må rydde unna all tvil om at det kun er USAs egne borgere som bestemmer hvem som skal bli president», sier Coats. Og han legger til at hvis vi ikke kan være sikre på at det er vi – det amerikanske folk – som velger den presidenten vi vil ha, vil valgets vinnere bli verken Donald Trump eller Joe Biden, det vil bli Vladimir Putin, Xi Jinping og Irans øverste leder Ali Khamenei.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden