Nå er det alvor for euroen: Tyskerne gjør opprør i EU

<p>Tyskerne, som er medlem av EU, gjorde motsatt av det Norge ofte gjør.</p>
Tyskerne, som er medlem av EU, gjorde motsatt av det Norge ofte gjør. Foto: NTB scanpix

Det har gått de fleste av oss hus forbi. Men i EU har Tyskland utløst en konflikt som kan få enorm betydning for samholdet og fellesvalutaen euro.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Nå gjør Tyskland noe i EU som Norge ikke gjør i EØS – forsvarer sin egen grunnlov.

Forfatningsdomstolen i EUs dominerende land, Tyskland, gjorde 5. mai nemlig det motsatte av det Stortinget og norsk rettsvesen hele tiden gjør:

De avsa en dom stikk i strid med en avgjørelse i EUs egen domstol. Ikke nok med det. De tyske juristene kom med bitende karakteristikker av EU-domstolens syn.

Striden går i virkeligheten på noe som har vært et hett tema også i norsk debatt om EØS-avtalen og EU-medlemskap: Er EU en overnasjonal union med all makt over medlemsstatene, eller et samarbeid mellom selvstendige stater? Eller rettere sagt, hvor grensa skal gå mellom disse ytterpunktene.

Krysser grensa, blir ugyldig

I desember 2018 avfeide EUs domstol i Luxembourg anklager og slo fast at en viktig økonomisk støtteordning fra EU til kriserammede medlemsstater er lovlig.

Det dreier seg om lån til fattige statskasser i Sør-EU i form av oppkjøp av statsobligasjoner i regi av EUs sentralbank ECB.

Likefullt fastslår forfatningsdomstolen nå at Tysklands tilslutning til de gigantiske lånene (2,9 billioner euro!) ikke kan tillates etter tysk grunnlov.

EU-domstolen går med dette utover sitt juridiske mandat. For lånene er ikke hjemlet i EUs traktater, heter det i avgjørelsen fra forfatningsdomstolen.

Hvis EU-domstolen krysser en slik grense, er ikke dens avgjørelser gyldige, i hvert fall ikke i Tyskland, skriver de tyske dommerne.

Det setter både den tyske regjeringen og EU-kommisjonens tyske president Ursula von der Leyen i knipe, - for hva i all verden skal de gjøre nå?

Norsk lojalitet, tysk styrkedemonstrasjon

Den tyske forfatningsdomstolens avgjørelse står i skarp kontrast til Norges lojalitet overfor EUs lover.

Stortinget eller Høyesterett her til lands ville aldri funnet på ikke å føye seg etter en avgjørelse i EUs høyeste rettsinstans.

Statsminister Gro Harlem Brundtland underskrev jo i EØS-avtalen som ble inngått i 1992, at EUs lovverk trumfer norsk dersom det oppstår motstrid på et område.

Det samme prinsippet gjelder selvsagt for EU-medlemmer. Men nå er det altså tegn til opprør i Tyskland, som ikke finner seg i at EU trør tysk pengepolitikk for nære.

Tyskerne har muskler nok til å hevde at EUs høyeste rettsinstans videreutvikler EUs overnasjonale myndighet utover det EU-traktaten gir fullmakt til.

Rystelsen gir to spørsmål

«Denne dommer en eksplosiv sak», sa økonomen Uwe Burkert i LBBW Bank om den tyske forfatningsdomstolens avgjørelse, ifølge den tyske kringkasteren Deutsche Welle.

Tyskland ryster med det sentralbanken ECBs myndighet, og dermed grunnlaget for pengeunionen med euro som fellesvaluta.

Det som skjer i EU som følge av den tyske dommen, reiser minst to avgjørende spørsmål:

  • Kan en medlemsstat påberope seg sin nasjonale grunnlov for å sable ned en avgjørelse i EUs rettssystem? Utfallet av denne styrkeprøven mellom Tyskland og EU, gjenstår å se.
  • Vil den tyske dommen sette en stopper for EU-bankens støttetiltak framover for å få gjeldstyngede EU-land ut av den økonomiske corona-krisen, selv om dommen ikke dreier seg om corona-krisen?

Les kommentaren: Etter Brexit vil britene slutte å kjøpe norsk fisk og gass

Historisk fra Merkel og Macron

Begge temaene provoserer de fattigere EU-landene i sør, og skjerper konflikten med de rikere landene i nord. Nordlige land som har de største fordelene ved EUs pengeunion og fellesvalutaen euro, har til nå motsatt seg felles ansvar for gjelden som i kjølvannet av coronakrisen stiger til astronomiske høyder.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Emanuel Macron ble riktignok enige 18. mai om en historisk plan for økonomisk gjenoppbygging etter corona-krisen.

Historisk fordi de der, tross tysk motstand mot noe sånt fram til nå, går inn for at EU som fellesskap skal låne 500 milliarder euro som så skal deles ut til hardt rammede sektorer, regioner og land.

Men det er langt fram til en godkjenning blant alle de 27 landene av noe slikt. De regjerende danske sosialdemokratene er blant dem som umiddelbart uttrykte skepsis.

Merkel har tidligere tatt beslutninger som også har gitt enorme problemer på hjemmebane, da hun egenhendig opphevet Dublin-avtalen og inviterte hundretusener av migranter til fri passasje gjennom Europa.

Kan sette EU sjakk matt i verden

Ender det hele med fortsatt splittelse om felles låneopptak, slik den tyske forfatningsdomstolens avgjørelse legger opp til, blir EU og eurosonen svekket. For eksempel mener sjeføkonom Niklas Praefke i den danske Ledernes Hovedorganisation at det kan true EUs globale rolle.

«Jo mer samhold de europeiske lederne kan utvise, jo mindre er risikoen for at befolkingene i kriserammede land vender ryggen til EU», skriver Praefke i Jyllands-Posten 15. mai og fortsetter:

«Et splittet EU i økonomisk krise er sårbar i en verden som er i storpolitisk oppbrudd. Vi kan allerede se at et økonomisk offensivt Kina kikker etter muligheter til å kjøpe seg billig inn i europeiske foretak som er rammet av nedturen.»

Tysk stringens eller Stortingets ESA-glid?

Spørsmålet er da om EU velger å gjøre som den tyske forfatningsdomstolen hevder er det rette - å holde seg til EU-traktatens grenser. Noe annet ville ifølge de tyske dommerne være i strid med Tysklands grunnlov å være med på.

Eller å gjøre som det norske stortingsflertallet - i sak etter sak å endre Grunnlovens bestemmelser ved å justere tolkningen av den.

Ifølge Grunnlovens §115 kan Stortinget med tre fjerdedels flertall hvor minst to tredjedeler av representantene er til stede, overføre suverenitet på et saklig begrenset område til en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet.

Norge er som kjent ikke tilsluttet EU slik Grunnloven krever, men har opprettet et kontor, EØS-avtalens tilsynsorgan ESA i Brussel, sammen med Liechtenstein og Island.

ESA har til oppgave å påse at Norge kopierer EUs lover og bestemmelser. Dit overfører Stortinget jevnlig suverenitet på område etter område, ved alminnelig flertall.

Ja, i disse dager vil KrFs samferdselsminister Knut Arild Hareide til og med ha Stortinget til å overføre myndigheten over norsk jernbane til et et EU-organ hvor flertallet ikke engang gidder å liksom-kopiere makt til ESA, men legger Norge direkte under EU.

Stortinget har tolket Grunnloven til at de kan overføre suverenitet til ESA med alminnelig flertall etter en annen paragraf, 26, på avgrensede områder, der det skulle vært kvalifisert flertall. Summen av «avgrensede områder» utgjør mange tusen EU-rettsakter.

Først når stortingsflertallet selv innser at de overfører veldig mye makt, som da de i 2016 sluttet Norge til EUs finanslover og -tilsyn, lar de avstemningen gå etter §115, det vil si med krav om tre fjerdedels flertall blant to tredjedeler av stortingsrepresentantene.

Men det finnes ikke noen grunnlovsbestemmelse som tillater overføring av suverenitet utover saklig avgrensede områder.

Norge har valgt sin tilnærming til egen Grunnlov. Hva gjør EU - følger norsk gummistrikkmodell eller tysk stringens overfor egen traktat?

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært