Etter Brexit vil britene slutte å kjøpe norsk fisk og gass

<p>Illustrasjonsfoto: NTB scanpix</p>
Illustrasjonsfoto: NTB scanpix Foto: Alister Doyle / Reuters

Ja, det må vel EØS-tilhengerne mene? 

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Blir det slutt på norsk torsk og hyse i britenes kjære fish and chips, og vil Storbritannia heretter klare seg uten norsk gass?

Spørsmålet er naturlig å reise i disse Brexit-tider som følge av EØS-tilhengernes resonnement om landets samkvem med viktige deler av utlandet.

For hva er det de sier? Jo, at norsk eksport til EU er helt avhengig av EØS-avtalen.

Resonnementet må vel gjelde også vår største handelspartner innad i EU, Storbritannia, når de nå går ut av EU – og dermed EØS?

Det kan da umulig skje?

Tanken slår meg idet forhandlinger om en frihandelsavtale og andre avtaler mellom Norge og Storbritannia til erstatning for EØS, nå er kommet i gang. Et første forhandlingsmøte fant sted forrige uke.

Hvilke sjanser har Norge til å få en god frihandelsavtale med britene, som tar imot en fjerdedel av vår vareeksport til EU?

Det kan da umulig bli en ordning der Norge skal underlegge seg løpende utvikling av lover i Storbritannia også?

Det er jo ifølge EØS-forkjemperne forutsetningen for at vi skal få et tilfredsstillende forhold til EU.

Da blir det råtten fisk

Uten EØS med det store demokratiproblemet at lover utformes av andre enn våre folkevalgte, risikerer vi handelskriger, tollbarrierer og at norsk fisk blir stående og råtne i kø for veterinærkontroll på vei inn til markedene – alt ifølge tankegangen til regjeringen, Arbeiderpartiet, Frp og andre støttespillere for EØS-avtalen.

«En handelsavtale vil medføre økte kostnader for eksportørene og svakere norsk konkurransekraft. Selv om vi for eksempel skulle kopiere EUs veterinærlovgivning utenfor EØS, vil ikke fisken vår lenger være berettiget til å slippe inn i EU uten tids- og kostnadskrevende grensekontroll. For en ferskvare som fisk kan slik usikkerhet være ødeleggende.», sa for eksempel statsråd Frank Bakke Jensen (H) til VG 15. august 2017.

Egentlig uforståelig

Advarslene om hvor katastrofalt det ville være for Norge å klare seg uten EØS har vært like sterke som da NHO foran EU-avstemningen i 1994 slo fast at Norge ville miste 100.000 arbeidsplasser om det ble nei.

«Det er egentlig uforståelig, på et tidspunkt da norsk eksportindustri faktisk sliter på mange fronter, at noen seriøst kan foreslå å si opp vår viktigste handelsavtale.», sa for eksempel Ine Eriksen Søreide i Stortinget 22. november 2011. Et budskap hun og andre har gjentatt i ulike former før og etter.

Ikke til å undres over at et flertall i befolkningen holder en knapp på EØS når de blir spurt i meningsmålinger.

Ok, spissformuleringer til side: Det er klart at forholdet til ett lands marked er annerledes enn forholdet til 27 lands felles, indre marked.

Blir det umulige mulig?

Kan det likevel vise seg mulig å få til normale, tosidige avtaler og handelsforbindelser med en så stor partner som Storbritannia, uten å gi dem de samme fullmaktene til å utforme norske lover som vi har gitt rest-EU?

Storbritannia er ingen hvemsomhelst. Av en vareeksport for 733,8 milliarder til Europa i 2019, utgjorde eksporten til Storbritannia 181,4 milliarder.

De stikker altså av gårde med 25 prosent av hele Europas import fra Norge.

Regjeringen har troen

EØS eller ikke, regjeringen har stor tro på at det går an å få til et godt forhold til denne delen av Norges EØS-marked, også når de nå rykker ut av EØS.

«Vi ønsker å forhandle en omfattende frihandelsavtale for å bevare mest mulig av det tette økonomiske samarbeidet vi har med Storbritannia, som Norges viktigste handelspartner ved siden av EU/EØS. Vi er godt forberedt og er klare til å starte forhandlingene», sa næringsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding om forhandlingsstarten 7. mai.

Er det demokratiprisen verdt?

Et stort og komplisert arbeid ligger foran regjeringen. De eksisterende avtalene opprettholdes som en overgangsordning ut 2020. Fra nyttår av har ikke Norge noen avtale med Storbritannia.

Ønsket er å fortsette samarbeidet ikke bare om frihandel med varer og tjenester, men også forskning og utdanning, forbrukerspørsmål, finansielle tjenester, helse- og trygdespørsmål, justissamarbeid og fiskeriforvaltning.

Ok, spissformuleringer til side: Det er klart at forholdet til ett lands marked er annerledes enn forholdet til 27 lands felles, indre marked.

Kan utfallet av forhandlingene med britene likevel si noe om den demokratiske selvpiningen EØS-avtalen innebærer, virkelig er verdt prisen?

Kanskje britene når alt kommer til alt får nyte lekker fish and chips også i framtida.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært