Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Trines stille farvel
Dagen før hele Norge stengte varslet en partileder og statsråd sin avgang. Siden har vi knapt nok sett henne.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
12. mars 2020 vil for alltid bli husket som dagen da den norske regjeringen innførte «de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid».
Det som skjedde dagen før, at en partileder varslet sin avgang, er allerede nesten glemt.
11. mars fortalte Trine Skei Grande at hun trekker seg som leder av Venstre. Samtidig forlot hun regjeringen med umiddelbar virkning.
«I løpet av helgen har jeg kommet til at det beste er at noen andre slipper til, selv om jeg ikke vet hvem det er», uttalte Skei Grande til VG.
Skei Grande valgte å trekke seg i kjølvannet av VGs avsløring om spillet i kulissene da hun ble innstilt til gjenvalg. Hun ble felt av sitt eget maktgrep. Et maktgrep de fleste nå har glemt.
Skei Grande er ikke kjent for å gå stille i dørene. Det har hun virkelig gjort nå.
Skei Grande skal ha krevd at fremadstormende Sveinung Rotevatn (32) skulle gi beskjed til valgkomiteen om at han ikke var en kandidat til å overta hennes rolle som partileder.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEtterlatt inntrykk var at hun klamret seg til makten med nebb og klør.
Det var ikke første gang hun utviste dårlig lederskap. I begynnelsen av desember 2018 ble det kjent at hun hadde baksnakket Raja på høyttaler med daværende leder av finanskomiteen, Henrik Aasheim. Raja ble sykemeldt, angivelig som følge av baksnakkingen fra sjefen.
Det kunne virke som om det meste var glemt da Skei Grande overrakte nøklene til kulturdepartementet til en tydelig rørt Abid Raja. Det var en underlig seanse.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSkei Grande er ikke kjent for å gå stille i dørene. Det har hun virkelig gjort nå.
I dag er hun menig medlem av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Hun er fortsatt Venstre-leder. I hvert fall i teorien. I realiteten trår hun vannet. Tar ikke ansvar. Lar «nye krefter slippe til».
Utad kan det virke som om partiet er lederløst i møte med den største krisen siden andre verdenskrig.
Artikkelen fortsetter under annonsenMiljøminister Sveinung Rotevatn blir trolig ny Venstre-leder, om ikke kulturminister Abid Raja samler nok poeng på å dele ut millioner til dem som skriker høyest. Coronakrisen har naturlig nok overskygget lederstriden i partiet.
I dag er det næringsminister Iselin Nybø som har ansvaret for partiets arbeid og deltagelse i regjering.
«Det kom som en overraskelse på meg at vi må si farvel til en leder vi har hatt i ti år», sa Nybø da Skei Grande varslet sin avgang.
Dagen etter stengte Norge og Nybø ble kastet ut på dypt vann, og ble førstevikar til statsministerjobben. Hun har bevist at hun kan svømme.
Trine Skei Grande har derimot druknet ut i det store intet. Hun kunne ha «stått han av» som resten av Norge har måttet gjøre. Hun kunne ha vist ansvar og engasjement fra Stortinget. Hun kunne ha fungert som en støtte for de nye kreftene som nå leder Norge gjennom krisen.
Men hun har tatt et stille farvel. Kanskje lederstriden og mange år i toppolitikken har tatt for mye krefter. Det virker likevel småfeigt og ulikt henne. Og det vil prege hennes ettermæle, om hun i det hele tatt vil bli husket etter denne krisen.
Kanskje det er slik hun ønsker det?
