Endringene i bioteknologiloven: En viktig seier etter abortnederlaget

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad under Regjeringens pressekonferanse om gjenåpning av samfunnet.
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad under Regjeringens pressekonferanse om gjenåpning av samfunnet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

For ett år siden tuklet regjeringen med abortloven og kvinners rettigheter. Nå fikk opposisjonen revansj mot moralismen.

Kommentar: Kathleen Buer
Redaksjonssjef ABC Nyheter.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

I 2019 ble abortloven endret. Det var et kraftig tilbakeslag for likestillingen og en fornærmelse mot alle kvinner som har kjempet for retten til selvbestemt abort. Opprinnelig ønsket KrF å endre paragraf 2C. KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad mente paragrafen diskriminerer personer med en diagnose eller er annerledes, som de med Downs syndrom. Heldigvis ble ikke paragraf 2C ofret i spillet om å sikre regjeringsflertall. Endringen i abortloven om å redusere tilgangen til fosterreduksjon rammer få kvinner, men det var likevel et viktig signal.

Likestilling og kvinnekamp kunne fint ofres på flertallsalteret. Makten var viktigst.

I januar fikk Fremskrittspartiet nok. Erna Solbergs moralske pekefinger om at det var riktig å hente hjem IS-kvinnen var dråpen. Frp forlot «den grå regjeringen».

Utenfor regjering har Frp fått en gyllen mulighet til å kontre regjeringens moralisme. Sammen med Arbeiderpartiet og SV har de nå inngått et forlik om å liberalisere bioteknologiloven.

Bakgrunn: Det er direkte usolidarisk å tukle med abortloven

Liberaliseringen innebærer blant annet assistert befruktning for enslige, lagring av befruktede egg, lagring av sæd fra avdøde – og ikke minst blodprøven NIPT for alle.

Tilgangen til denne blodprøven er faktisk den viktigste endringen.

NIPT er en blodprøve som brukes i fosterdiagnostikk. Den kan tas fra 9. til 11. svangerskapsuke, slik at kvinnen kan få vite om fosteret har genetiske tilstander som Downs – slik at kvinnen slipper å søke en nemnd om abort om hun ikke ønsker å bære frem et barn som trolig vil få utviklingshemming. Det er et verktøy for å kunne ta tilbake kontrollen over egen kropp.

Tidligere var det kun kvinner som var over 38 år, som tidligere hadde fått barn med utviklingsavvik eller hadde tatt en ultralyd som viste utviklingsavvik, som kunne ta denne testen i Norge. Enkelte reiste til utlandet.

Myndighetene begrenset ikke tilgangen til testen fordi den var utrygg. Det handlet om moralisme.

NIPT gir kvinner et viktig verktøy når det kommer til selvbestemmelse. Den gir kvinner som ønsker en mulighet til å avlese kromosomfeil man før kun oppdaget etter at fristen for selvbestemt abort utløp, altså 12. uke.

Bakgrunn: Frp kan få flertall for blodprøve som kan avdekke Downs syndrom

Det sved da regjeringen endret abortloven. Det førte til høylytte protester blant tusenvis av norske feminister. Endringen i bioteknologiloven gir oss muligheten til å ta makten tilbake. Det er en viktig seier for alle kvinner som vil bestemme over egen kropp. Dette setter forhåpentligvis en aktiv stopper for KrFs kvinnefiendtlige moralisme.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært