Nyhetsanalyse:Joe Biden har tre store ulemper

Akkurat det synes å være demokratenes kandidat Joe Bidens viktigste argument for tiden: Han har vært i Det hvite hus tidligere, han vet hvordan politikken på toppnivå foregår og bør utføres. Han var visepresident under Barack Obama, og Obama synes å være blant de best likte presidentene etter den andre verdenskrigen.

Det ser i dag ut til at kampen om å bli USAs neste president står mellom et gjenvalg av republikaneren Donald Trump og demokratenes kandidat Joe Biden. Den som er president, har til enhver tid fordelen av å være mest synlig over lang tid og ikke må kjempe om plassen i mediene. Men så er spørsmålet om det alltid er en fordel å være så synlig som USAs president er. Slik sett er dagens situasjon interessant. For med synlighet ligger det alltid en fare for å bli gjennomskuet.

Kan Trump ta en Lyndon Johnson?

LES SAKEN

Kriser av forskjellige slag og med ulik styrke har rammet det amerikanske folk til alle tider. Men med unntak av verdenskrigene, er kanskje corona-epidemien den alvorligste. For amerikanske velgere som går til urnene den 3. november i år, vil deres inntrykk av hvordan presidenten har styrt landet under corona-krisen åpenbart være en viktig faktor for hvem de vil stemme på. Er de fornøyd med Trumps styring av landet under krisen, eller tror de mer på en som var en del av landets ledelse i åtte år under roligere tider?

For noen synes det å være glemt at Trump ble dømt av Representantenes Hus i riksrettssakens første fase tidligere i år. Trump var tiltalt for «alvorlig kriminalitet og misgjerninger», nemlig ved å holde tilbake våpenhjelp til Ukraina for 391 millioner dollar, hvis ikke Ukraina ville sette i gang etterforskning av Joe Bidens sønn Hunter og hans familie for mistanke om økonomiske forbrytelser. Det ville åpenbart svekke hele Biden-familiens anseelse og ødelegge Joe Bidens muligheter som presidentkandidat.

Trump ble også dømt for å ha motarbeidet Kongressens arbeid med å skaffe til veie vitner og innhente vitneforklaringer i forbindelse med riksrettssaken. Trump ble dømt av Representantenes hus, men i Senatet har Trumps republikanere flertall, og de fant ikke at presidentens handlinger var så alvorlige at de ville fradømme presidenten sitt embete.

Biden har et rimelig godt rykte som politiker, men han synes for tiden å ha tre ulemper og én stor fordel: Ulempen at han er 77 år gammel, og han vil fylle 78 år kort etter valget i november. Det betyr at han vil fylle 86 år før han eventuelt er ferdig med to fulle presidentperioder etter han tiltrer. Men Trump er ikke mye yngre. Han fylte 73 år i juni i år og vil bli 77 år gammel ved avslutningen av sin eventuelle, andre presidentperiode. Begge presidentkandidatene er dermed født i 1940-årene. I tillegg har Biden en talefeil som innebærer at han stammer og stotrer litt, og at han dermed synes uklar.

Hvis Biden etter valget i år flytter inn i Det hvite hus, vet vi hva USA og vi, landets internasjonale partnere, vet hva vi får.

Den tredje ulempen har versert i politiske kretser i lang tid, om at Joe Biden har hatt en måte å forholde seg til kvinner på, som har gjort dem ukomfortable. Han synes å overdrive klemming og kyssing på en uønsket måte når han møter kvinner, og nå har en tidligere kontorassistent i Senatet, Tara Reade, gått et skritt lengre. Hun har fortalt i full offentlighet at da Biden var senator, for mer enn 30 år siden, overfalt han Reade seksuelt inne i kongressbygningen. Biden avviser anklagen, men det er kjent at Biden ofte møter kvinner med en klem eller et kyss på kinnet. Med det som er offentlig kjent om president Donald Trumps forhold til kvinner, som pornoskuespillerinnen Stormy Daniels og andre, er det imidlertid lite trolig at Trump vil gjøre akkurat det til en stor valgkampsak.
Biden har for øvrig kunngjort at han ønsker en kvinnelig politiker som visepresidentkandidat, og der er det et par kvinner som peker seg ut. Begge forsøkte å bli det demokratiske partiets presidentkandidat gjennom gode resultater i primærvalgene.

Visepresident Joe Biden kysser demokratenes presidentkandidat Hilary Clinton på kinnet i august 2016. Foto: Carolyn Kaster / AP

Den ene er senator Kamala Harris, tidligere statsadvokat i California, som i den første store debatten mellom demokratenes mulige kandidater, slo verbal knockout på Biden og minnet ham om en rasepolitikk han støttet i de amerikanske sørstatene i 1960-årene. Hun er av indisk opprinnelse og bodde i sørstatene. Datidens rasepolitikk medførte å kjøre barn i busser til andre skoler langt unna for å gi dem bedre skolegang.
– I en av de bussene satt jeg, sa Kamala Harris.
Den andre høyst kapable kandidaten for visepresident, er senator Amy Klobuchar opprinnelig fra Plymouth i Minnesota, men bor nå i Minneapolis. Hun er advokat, utdannet ved Harvard University og kom tidlig inn i Minnesota DFL (democratic-farmer-labour party), grunnlagt av norsk-amerikaneren Hubert Humphrey i 1944. Hennes etternavn Klobuchar tyder på at familien er fra Slovenia, og hennes bestefar jobbet i gruvene i Minnesota. Både Kamala Harris og Amy Klobuchar har gitt uttrykk for en politisk holdning som passer godt med det Joe Biden mener, som moderat, sentrumsorientert demokrat.

Det store eksperimentet krever faktisk «prøvekaniner»

LES SAKEN

Annerledes ville det være om den tredje av de demokratiske, kvinnelige presidentkandidatene, Elizabeth Warren, hadde meldt seg på som visepresidentkandidat. Hun er mer venstreorientert, langs linjene til Bernie Sanders, som støtter gratis helsetjeneste og gratis skolegang for alle, noe som amerikanere flest beundrer ved det skandinaviske samfunnssystemet, men som det amerikanske samfunnet neppe er klar for å innføre ennå.
Alle valgkamper følger sitt eget løp. Men utbruddet av corona-epidemien og den sykdommen viruset fører med deg, COVID-19 (corona virus disease 2019), og styringen av prosessen fram til en mest mulig normalisering av samfunnslivet og igangsetting av næringslivet igjen, vil utvilsomt bli av stor betydning for hvem som blir valgt.
Selv om meningsmålingene viser at Trumps oppslutning er for nedadgående, har den sittende presidenten alltid en stor fordel ved at han til enhver tid er i medienes fokus. For at den moderate delen av det demokratiske partiet skal ha muligheter for å vinne, må partiets venstre ving med Elizabeth Warren og Bernie Sanders slå seg ideologisk sammen med de mer konservative demokratene, f.eks. fra Sørstatene, og bli enige om å støtte de moderate kandidatene Biden og Harris/Klobuchar.
Dagens konklusjon kommer ikke bare fra meg. Konklusjonen kommer fra redaktørkollegiet i hovedredaksjonen til storavisen Washington Post, som igjen befinner seg i politikkens episenter, og var i 1974 sentral i å påvirke en president (Nixon) til å trekke seg, og som også i dag har en klar oppfatning.
Washington Post skriver på lederplass:

«We’ll meet again», lovet dronning Elizabeth

LES SAKEN

«Da Donald Trumps navn forrige gang sto på stemmeseddelen ved et amerikansk presidentvalg, forholdt mange på høyresiden i politikken seg tause. Andre fant sine egne grunner til å velge denne uortodokse, republikanske kandidaten, mens atter andre fant grunner til ikke å ville støtte demokratenes kandidat Hillary Clinton og derfor stemte på Trump.
Nå er demokratene på vei til å nominere sitt alternativ til Trump, et alternativ som ikke vil kriminalisere dem som er uenig med ham. Dette er tid for enighet», skriver et enstemmig redaktørkollegium i Washington Post.
Og sett utenfra, fra vår utpost i Norge, står demokratenes kandidat for noe vi kjenner. Hvis Biden etter valget i år flytter inn i Det hvite hus, vet vi hva USA og vi, landets internasjonale partnere, vet hva vi får. Joe Biden har vært der før, og han vil føre videre en politikk vi gjenkjenner fra generasjoner med atlantisk samarbeid.