Folk bare rister på hodet av Trump. Det er slik demokratier dør

Donald Trump taler under et bilrace i Daytona nylig.
Donald Trump taler under et bilrace i Daytona nylig. Foto: Erin Scott / Reuters

Trump oppfører seg som en oligarkisk prins, mener kommentator i en av USAs mest innflytelsesrike aviser. Det bør vi bite oss merke i.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Er det slik et demokrati dør? Ja, og det er i full åpenhet overfor et folk som gir blaffen, mener kommentator Max Boot i The Washington Post.

I helgen siterte Boot den franske filosofen Montesquieu fra år 1748:

«Tyranni fra en prins i et oligarki er mindre farlig for den offentlige velferden enn apati blant innbyggere i et demokrati».

Dette er et bemerkelsesverdig standpunkt fra én av USAs mest innflytelsesrike aviser.

Bakgrunnen for kommentaren er naturligvis at president Trump ser ut til å ville hevne seg på dem som vitnet mot ham i riksrettssaken og sa ting han ikke likte å høre. Noen av dem bekreftet at Trump hadde brukt sin makt og posisjon mer til egen, personlig fordel framfor til nasjonens fordel. Andre hadde erfart at han hadde stått i veien for at Kongressen skulle få gjort sin del av jobben i etterforskningen av presidentens handlinger som var en del av tiltalen mot ham i riksrettssaken.

Det at han ikke får motstand, synes å vise at han har rett.

Boot mener at presidenten i stadig større grad oppfører seg som en prins.

Og likevel er store deler av befolkningen blitt så vant med Trumps synder at hans stadige brudd på lov og orden oftest møtes med kollektiv hoderisting. Offentlig passivitet er Trumps hemmelige våpen når han følger opp sin autoritære agenda, skriver Max Boot.
– Jeg har rett til å gjøre hva jeg enn vil, sier Trump.

Det at han ikke får motstand, synes å vise at han har rett. Striden mellom president Donald Trump, justisminister William Barr og det faglige, juridiske miljøet i USA bør vekke alvorlig bekymring. Når en president direkte eller indirekte griper inn i domstolens rolle i konstitusjonens maktfordelingsprinsipp mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt.

Tre aktuelle saker vekker spesiell oppmerksomhet:

Den ene gjelder en dom som er avsagt mot en av Trumps venner og samarbeidspartnere, Roger Stone, som er kjent skyldig på alle tiltalepunkter i en rettssak mot ham. De oppnevnte dommerne i saken ga ham en straff, som nå er blitt redusert, enten direkte eller indirekte påvirket av presidenten.
Den andre dommen gjaldt presidentens første sikkerhetspolitiske rådgiver i Det Hvite Hus, Michael Flynn, som innrømte overfor retten at han hadde løyet overfor FBI om sin kontakt med russiske agenter i overgangsfasen mellom presidentene Obama og Trump vinteren 2017.

Et tredje tilfelle gjelder offentliggjøringen av et sammendrag av spesialetterforsker Robert Muellers store og detaljerte rapport etter to års etterforskning av aktiviteten til russiske agenter under valgkampen i USA i 2016. Da slo Donald Trump overraskende motkandidaten Hillary Clinton og ble president i USA. Som nybakt justisminister skulle William Barr lage et sammendrag av den 448 siders Mueller-rapporten om den to år lange etterforskningen fra 17. mai 2017 til 23. mars 2019.

Sammendraget skulle presenteres for Kongressen og mediene og dermed ligge til grunn for en vurdering om det hadde vært en uheldig eller ulovlig sammensvergelse mellom Trumps valgkampmedarbeidere og de russiske agentene – slik at de russiske agentenes engasjement i valgkampen fikk innflytelse på utfallet.

Det viste seg imidlertid at han som hadde laget den opprinnelige 448 siders rapporten, tidligere sjef for FBI, Robert Mueller, nesten ikke kjente seg igjen i William Barrs korte sammendrag. Mueller skrev mars 2019 et sint brev til justisminister Barr om at sammendraget ikke inneholdt «the context, nature and substance» fra rapporten og ga ifølge Mueller derfor ikke et riktig inntrykk av rapportens innhold.

Barr har blant annet skapt et inntrykk av at Muellers etterforskning hadde vist at Trump ikke hadde vært skyldig i noen sammensvergelse med russiske agenter under valgkampen. Ifølge Mueller viser rapporten i stedet at det ikke hadde vært mulig å konstatere om Trump og hans menn hadde deltatt eller ikke i en sammensvergelse med russerne.

Men folk rister bare på hodene. Det er slik demokratier dør.

Flere saker fra ABC Nyheter

Personvernpolicy