Meny

Tvil om russersaken mot Trump fullføres

Til tross for at demokratene har fått mer tyngde etter mellomvalget, uttalte nylig Trump at det var en «enorm seier». Foto: Nicholas Kamm / AFP
Stemmer: Audun Tjomsland
Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Det er ganske utrolig å se hvordan Trump-etterforskningen nå begynner å nærme seg «alle politiske skandalers mor», Watergate fra 1972-74, skriver vår USA-kommentator Audun Tjomsland. 

Idet etterforskningen av president Trumps mulige samarbeid med russiske agenter ved valgkampen i 2016, har plutselig saken tatt en ny vending. Trump har avskjediget de to topplederne i justisdepartementet og utnevnt en motstander av etterforskningen til å bli dens øverste leder.

Innspurten er i gang i etterforskningen av president Trumps mulige samarbeid med russiske agenter under presidentvalgkampen mot Hillary Clinton i 2016. Det er imidlertid helt plutselig blitt ny usikkerhet om etterforskningen vil bli fullført, eller om den vil bli avlyst i selve innspurten.

Helt i tråd med hvordan Richard Nixon forsøkte å stanse etterforskningen i Watergate-saken, har president Trump sagt opp både justisminister Jeff Sessions og fungerende sjef for etterforskningen av Trump, justisdepartementet statssekretær i Rod Rosenstein.

Som ny fungerende leder av justisdepartementet, og dermed øverste ansvarlig for etterforskning av Trump, er utpekt sakfører Matthew Whitaker. Han hadde tidligere en lavere posisjon i justisdepartementet og har nå opplevd tidenes opprykk til fungerende justisminister og er dermed departementets øverstkommanderende også over justisdepartementets etterforskning av Trump. Etterforskningen ledes i det daglige av tidligere FBI-direktør Robert Mueller.

Whitaker har tidligere vært et ekko av Trumps kritikk av etterforskningen og har kalt den «heksejakt» og fullstendig unødvendig.

Det har han sagt en rekke ganger på lokalt kabel-TV i Washington og skrevet som leserinnlegg i aviser. Det er derfor bemerkelsesverdig når Trump etter utnevnelsen av Whitaker sier at han (Trump) ikke visste at Whitaker hadde dette synet på etterforskningen. Og på et intervju med CNN, svarte Trump at Whitakers oppfatning om saken ikke hadde noen betydning.

Whitaker har tidligere vært et ekko av Trumps kritikk av etterforskningen og har kalt den «heksejakt» og fullstendig unødvendig.

Whitaker har tidligere også gitt offentlig uttrykk for at kan bli for kontroversielt å avbryte etterforskningen brått, men at man heller kunne strupe tilgangen av midler til etterforskningen slik at den må avsluttes gradvis, uten at den avbrytes. Det er bemerkelsesverdig at det nå er blitt en «utvei» til å få avsluttet Muellers etterforskning, når det nå viser seg at Trump og Whitaker har hatt sammenfallende syn på hvordan etterforskningen kan strupes og derved avsluttes.

Søndag kveld ble det imidlertid meldt at Trump og hans stab var i gang med å besvare Muellers spørsmål til Trump. Det kom motstridende meldinger om hvor vellykket dette har vært. Trumps advokat Rudy Giuliani sa at det er meget vanskelig for Trump å besvare spørsmål knyttet til mistanken om at Trump har forsøkt å forhindre den frie rettergangen, og at Trump helst ikke vil svare på den type spørsmål. Han sa på CNN at det er nødvendig å være meget forsiktig med å besvare spørsmål fra folk som har «bad intentions» (negative hensikter). Innspurten av Muellers etterforskning skulle ha omfattet et personlig avhør av Trump, men Trumps rådgivere nektet å la presidenten stille opp. De var redd for at presidenten skulle komme til å si en usannhet eller to under intervjuet, noe ikke er uvanlig for Trump i taler og intervjuer.

I stedet kom det til et kompromiss, der presidenten og hans team av rådgivere og advokater svarer skriftlig på spørsmål stilt av etterforskningens leder Robert Mueller. Trump sier at han har svart på spørsmålene, men at de sist helg ennå ikke var oversendt etterforskeren. Amerikanske medier melder at president Trump nå sliter med å svare på de spørsmålene som justisdepartementets spesielle etterforsker Robert Mueller har sendt ham. Det synes å ha blitt et nødvendig kompromiss mellom kravet fra etterforskeren om avhør, mens presidentens rådgiver ikke vil la ham stille opp, mens presidenten selv sier at det ville være ok for ham å stille opp.

På direkte TV fra Det hvite hus svarte imidlertid Trump at det var «meget enkelt» for ham å svare på spørsmål knyttet til mulig samarbeid med russiske agenter under valgkampen i 2016. Litt irritert svarte Trump at han ikke hadde behov for å få hjelp av sine juridiske rådgivere, og at dette svarte han best på selv.

Det er imidlertid litt av en fallitterklæring når presidentens egne medarbeidere tviler så sterkt på at han skal holde seg til sannheten i et muntlig avhør, at han måtte få spørsmålene skriftlig slik at alle hans hjelpere, advokater og markedseksperter, skulle kunne hjelpe ham.

Det er moralsk uakseptabelt å lyve offentlig eller i mediene, men det er ikke ulovlig. Derimot er det både ulovlig og skjebnesvangert å lyve i avhør under ed hos justisdepartementets spesialetterforsker Mueller.

Et sentralt punkt i etterforskningen gjelder avskjedigelsen av daværende FBI-sjef James Comey i mai 2017. Ifølge Comey hadde Trump spurt om han (Trump) personlig var under etterforskning. Det hadde ikke Comey svart på – fordi han enten ikke kunne eller ville svare. Kort tid etterpå, fikk Comey beskjed om at han var sagt opp. Var dette en handling fra Trump for å forhindre etterforskning og mulig tiltale mot ham, var det et klart forsøk på forhindre fri og rettferdig etterforskning og rettergang av ham, presidenten?

Det er moralsk uakseptabelt å lyve offentlig eller i mediene, men det er ikke ulovlig.

Hvis det var et forsøk på å stanse etterforskningen, var det totalt mislykket. Trump gikk fra vondt til verre, ved at justisministeren da utnevnte en tidligere FBI-sjef, Robert Mueller, til å etterforske presidenten. Det er i tråd med utnevnelsen av spesialetterforskere av president Richard Nixon i Watergate-saken og av president Bill Clinton i Monica Lewinsky-saken. Robert Mueller ble utnevnt 17. mai 2017 og har siden da drevet en intens etterforskning av Trump. Men i motsetning til hva alle andre har trodd, sagt og sladret om, har Mueller vært potte tett om hvor mye han har funnet ut.

Mueller har vært helt taus under opptrappingen til mellomvalget i begynnelsen av november. Det har imidlertid vært ventet at innspurten skulle settes inn nå – mot slutten av november. Spillet har imidlertid tatt en helt ny vending ved at Trump har skiftet ut de to øverste embedsmennene i justisdepartementet, og at departementets nye leder er en sympatisør av Trump – og en motstander av den etterforskningen han nå er blitt ansvarlig for.

Det er ganske utrolig å se hvordan Trump-etterforskningen nå begynner å nærme seg «alle politiske skandaler mor», Watergate fra 1972-74. Den toppet seg med Saturday Night Massacre – den 20. oktober 1973. President Nixon ville kvitte seg med dem som kjørte prosessen mot ham. Han ville ha sparket justisdepartementets spesialetterforsker Archibald Cox, fordi Cox ville ha offentliggjort de hemmelige lydopptakene i Watergate-saken.

Først ba Nixon justisminister Elliot Richardsen sparke spesialetterforsker Cox. Men Richardsen sa nei og trakk seg umiddelbart fra jobben. Da ba Nixon visejustisminister William Ruckelshaus gjøre det. Han nektet også og trakk seg. Dermed ba Nixon tredjemann i hierarkiet, Robert Borg, gjøre det. Han ga etter for presidenten og sparket Cox.

En ny spesialetterforsker ble utnevnt, Leon Jaworsky. Men retten fant at hele prosessen var ulovlig og at presidenten hadde utført en «impeachable offense» – (en forbrytelse som kan føre til at presidenten må trekke seg) og som mente at Nixon måtte bli stilt for riksrett.

Det er ganske utrolig å se hvordan Trump-etterforskningen nå begynner å nærme seg «alle politiske skandaler mor», Watergate fra 1972-74.

Det var ikke så klare partipolitiske linjer i Watergate-saken da som det er i Trump-saken nå, så Nixons medarbeidere vurderte det som sannsynlig at han ville bli dømt. Og Time Magazine kjørte for første gang en lederartikkel hvor de insisterte på at den amerikanske presidenten måtte trekke seg.

Dermed valgte Nixon å trekke seg før riksrettsprosessen startet, fordi han anså utfallet som gitt.

Også Trump kan opplevde at tiden er i ferd med å løpe ut, nå like før Mueller ville være klar til å komme med sine konklusjoner. I forrige uke fortalte en av Muellers etterforskere at Rick Gates, tidligere nestkommanderende i en periode av Trumps valgkamporganisasjon i 2016, nå samarbeider med Mueller om vesentlige deler av kampanjen. Samtidig var Trumps tidligere «fikser» og advokat Michael Cohen på vei til Washington for å snakke med Muellers folk. Og en annen i kretsen rundt Trump, Roger Stone, ventes å bli tiltalt for å ha løyet i avhør med Mueller.

Dersom Trump og hans folk nå åpenlyst undergraver Muellers etterforskning ved hjelp av en midlertidig justisminister innsatt kun for å strupe etterforskningen av Trump, kan det simpelt hen ende at den partipolitiske lojaliteten som ikke var sterke nok til å berge Nixon, heller ikke vil være sterke nok til å redde Trump.

Stemmer
Populært