Meny

Høyt opp og langt fram til Brexit

Theresa May har en vanskelig jobb foran seg. Foto: Pool / Reuters
Stemmer: Audun Tjomsland
Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Det blir neppe enkelt å gjennomføre Brexit. Theresa May har fått en særs utakknemlig jobb, mener vår kommentator Audun Tjomsland.

Si hva du vil om statsminister Theresa May, men hun er sannelig både sta, utholdende og vanskelig å målbinde. I skrivende stund, torsdag kveld, har så langt minst til statsråder og fem statssekretærer eller andre høytstående embetspersoner knyttet til den britiske regjeringen trukket seg fra sine jobber, inkludert arbeids- og pensjonsminister Esther McVey og den ansvarlige statsråd for britenes adskillelse fra EU (Brexit), Dominic Raab. Han og de andre statsrådene har trukket seg fordi de mener at det utkastet til avtale som Theresa May har forhandlet fram med EU og nå forsøke å få godkjent av Underhuset, er for dårlig. Theresa er enig i at den er dårlig, men etter å ha jobbet med saken i mer enn to år, mener hun at det er den beste avtalen britene kan oppnå.

Særlig kan tapet av Raab få betydning. EUs rådspresident Donald Tusk sa nylig at det kunne bli en avtale mellom UK og EU, hvis ikke noe ekstraordinært skulle skje. Og akkurat det at Raab har trukket seg, kan være så spesielt at Tusk og andre EU-ledere kan begynne å føle at ikke engang de britiske forhandlere selv tror på avtalen de forsøker å få dem til å godta. Det eneste denne kommentatoren føler seg sikker på, er at Theresa May er der fortsatt.

Eller, vel, jeg var i hvert fall sikker på det torsdag kveld.
Uansett hvordan avstemningen i Underhuset går – og om Theresa May får fortsette som statsminister eller ikke, er det er høyt opp og langt fram før en avtale er i havn for britene. Og så lenge de ikke kan bli enige innen egen regjering og eget parti, er det vanskelig å se hvordan de skal få en avtale vedtatt i Underhuset og akseptert av EUs ledelse i Brussel. Som en av BBCs kommentatorer sa torsdag kveld, «Jo, regjeringen sitter fortsatt, men den har ikke situasjonen under kontroll». Og planen er slik at britene går ut av EU fredag 29. mars 2019 – uansett.

Les også: Sky-måling: Flertall av briter er imot brexit

En massiv bok på 585 sider

Hun hadde hatt en hard arbeidsøkt bak seg, da hun med ekte glede hadde fortalt at hennes egen regjering, riktignok mot ni nei-stemmer, hadde godkjent det avtaleforslaget hun og EUs ledelse var enige om kunne være et godt utgangspunkt til avtale. Men det skulle bli verre. Og så lenge May må kjempe mot misnøye innen egne rekker over forslaget til avtale som hun dog fikk godkjent i sin egen regjering, har hun ingen sjanse til å få avtalen vedtatt i Underhuset. For der vil opposisjonen sannsynligvis stemme helhjertet og med stor skadefryd mot May-regjeringens forslag.
Hennes kritikere i eget parti spør seg om statsministeren virkelig er klar over at hvis medierapportene er i nærheten av å være korrekte, inneholder avtaleutkastet for mange plikter og tilknytningspunkter som binder britene og EU fortsatt til et samarbeid med EU. Det hele er samlet i en massiv bok på 585 sider som meget få har lest. Og noen reagerer på at britene har stemt for å komme ut av EU, og at de derfor ikke vil ha noen – eller i hvert fall så få som mulig – ordninger som knytter dem til det frihandelsområdet som de ville ut av.

Det er skapt et inntrykk av at regjeringen med den avtalen som foreligger, ønsker regjeringen å gå ut av EU.

Likevel vil den beholde nesten så mange av både fordelene og begrensningene ved medlemskap, at det kan virke som om de fortsatt er innenfor. Eller som de sier selv: «You can’t have the cake and eat it, too». Det vil ikke være den definitive avslutning med EU, slik flertallet stemte for, og som regjeringen lovet dem. May kan nå tape støtten fra mange konservative underhusmedlemmer og millioner av velgere over hele landet.

Vanskelige beslutninger

Theresa May sier imidlertid at mye av det avtaleforslaget inneholder, er basert på beslutninger som ikke har vært enkle å ta. Men som hun av hele sitt hjerte mener er i nasjonens interesse. Men mens hun og andre politikere har snakket med mediene store deler av dagen enten utenfor Underhuset eller i Downing Street, ga demonstranter intenst og høylytt uttrykk for sin misnøye gjennom medienes lyd- og billedoverføringer til hele verden, enten de var for eller imot den Brexit’en som May forsøker å gjennomføre.
Striden står særlig om to forhold: Det ene er den overveiende tilknytning britene fortsatt vil føle de har overfor EU, og som avtaleforslaget har beholdt til en viss grad, særlig som overgangsordninger til det eksisterende regelverket i EU. Dette er det EU som flertallet i folkeavstemningen stemte seg ut av.
Den enkeltsaken som får mest oppmerksomhet og som kanskje vil vise seg å bli den aller vanskeligste, er forholdet rundt grensen mellom Nord-Irland og den irske republikken. Grensen tvers over den irske øya har vært et stridsspørsmål i årevis, spesielt i tiden fram til for ca. 20 år siden, da det var nærmest borgerkrig mellom katolske og protestantiske folkegrupper i Nord-Irland. Da var det utstrakt våpensmugling over grensen fra Irland til geriljagrupper i Nord-Irland, til tross for streng grensekontroll.

Den såkalte Langfredagsavtalen (Good Friday Agreement) som ble inngått 10. april 1998, bidro til å få slutt på kampene, hvilket innebar at grensen mellom Nord-Irland og republikken Irland kunne åpnes. Men denne grensen vil nå bli grense mellom EU-landet Irland og «utenforlandet» United Kingdom, hvilket skaper problemer.

I dag er grensen åpen og praktisk talt ikke synlig for veifarende.

Lokalbefolkningen misliker sterkt om Brexit ville måtte endre dette, ved at det ville bli satt opp stengsler og kontrollposter som mellom andre steder hvor et EU-land grenser mot et utenforland. Alle parter ser at det vil være meget uheldig og problemfylt, om en grenseovergang skulle stenges etter å ha vært åpen i over 20 år og brukt av mange mennesker hver eneste dag.

Derfor ble det i avtaleutkastet opprettet en særregel for grensen mot republikken Irland. UK og EU ville kunne kalle dette særtilfellet for «Single Customs Territory» (felles tollterritorium). Noen ser også faren for at en ny, bevoktet grense mellom Nord-Irland og republikken Irland vil kunne tenne ny strid mellom protestantiske unionister i nord og i hovedsakelig katolske republikanere i den sørlige delen av øya. Dette var en blodig konflikt med terrorhandlinger og skyteepisoder helt fra 1960- til 1990-årene, og hvor flere enn 3.600 mennesker mistet livet.

Les også: Tredje britiske minister trekker seg torsdag som følge av May's Brexit-avtale

Kraftig uro innad i partiene

Det er spesielt vanskelig for statsminister May at hennes regjering er avhengig av støtte fra det relativt lille Unionist-partiet i Nord-Irland. Under folkeavstemningen i 2016 stemte et flertall av dets medlemmer for å bli værende i EU, og partiets medlemmer setter seg nå kraftig imot at det skal opprettes stengsler og kontrollposter på den grensen som de er vant til å ha åpen.
I Theresa Mays forslag til avtale, heter det at siden Nord-Irland i hovedsak vil bli værende i EUs felles marked som tillater åpen ferdsel og fri flyt av varer og tjenester, ville det kunne etableres et særtilfelle som kunne kalles «Single Customs Territory» (Felles tollterritorium) som vil kunne gjelde kun for grensen mellom republikken Irland i EU og Nord-Irland utenfor EU. Også andre ting ville bli omfattet av fellesordninger her, så grensekontroll og innkreving av toll og avgifter på for eksempel landbruksprodukter ville ikke bli innført.

Dette er kontroversielt. Tilhengerne av Brexit ønsker ikke at fellesmarkedsløsninger skal kunne etableres i Nord-Irland.

Men på den annen side vil ikke Unionistpartiet tolerere at det opprettes kontroller på den grensen som i 20 år har vært åpen. Dessuten er det ventet at EU-domstolen i Haag vil ha et ord med i laget vedrørende denne lille tuen, selv om den neppe vil komme til å velte det store lasset som en Brexit-avtale er.
For Theresa May og mange med henne, må Brexit være en frustrerende prosess som har toppet seg i London de siste dagene. Det er kraftig uro innen det konservative partiet hvor mange er aktive forkjempere for en hard Brexit og vil ha få eller helst ingen regler som kunne minne om den forlatte tilknytningen til EU. Det har samtidig åpnet en mulighet for deres politiske rivaler, som ønsker fortsatt EU-tilknytning og ser både ulemper og skadevirkninger etter den skjebnesvangre folkeavstemningen sommeren 2016.

Mange av dem griper nå det som kan være deres mulighet til å snu hele utviklingen i siste runde. De arbeider for å få en ny folkeavstemning – med et annet resultat. Det er nå mange som snur litt på Theresa Mays ofte brukte ordspill, om at det er snakk om «denne avtalen eller ingen avtale» (this deal or no deal). De som fortsatt ønsker å bli værende i EU, sier nå heller «this deal or no Brexit» (denne avtalen eller ingen Brexit).

Og fra den politiske opposisjonen i Underhuset kom meldingen til Thereasa May torsdag kveld, om at de mener at den eneste måten hun kan komme seg ut av dagens Brexit-utføre på, er å vende tilbake til velgerne og avholde en ny folkeavstemning om velgerne, nå i etterpåklokskapens klare lys, virkelig ønsker at UK skal gå ut av EU.

Les også:

May utfordrer Parlamentet til endelig oppgjør om brexit EUs sjefforhandler: –Et avgjørende skritt
Stemmer
Populært