Meny

Flere kvinner og økt mangfold i Kongressen

Beto O'Rourke spås en lysende politisk karriere. Kan han være en utfordrer til Donald Trump allerede i 2020? Foto: Mike Segar / Reuters
Stemmer: Audun Tjomsland
Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Dette mellomvalget vil skape konsekvenser for USA i generasjoner framover. Det gjelder politisk, og det gjelder hvem som nå er valgt inn i Kongressen, mener vår kommentator Audun Tjomsland.

Et historisk mellomvalg i USA er over, opptellingen er ikke helt ferdig. Det er særlig Florida som skaper problemer, med valgresultater som er så jevne at de tapene partene mener at det kan være gjort tellefeil, og at det er nødvendig med nye opptellinger. Men noen konklusjoner kan likevel trekkes:

Dette mellomvalget vil skape konsekvenser for USA i generasjoner framover. Det gjelder politisk, og det gjelder hvem som nå er valgt inn i Kongressen. Det er ikke lenger den samme overvekt av hvite, middeladrende menn med hjemmeværende hustru og små barn som leker i forstedenes villahager.

Aller først, det demokratiske partiet kan ha funnet en kandidat som kan utfordre en aldrende gruppe demokrater med Joe Biden og Bernie Sanders i spissen som en utfordrer mot Donald Trump kanskje allerede i 2020. I hvert fall i 2024.

Han heter Beto O’Rourke og er en ungdommelig utseende 46-åring av irsk avstamning. Han er fjerde generasjons texaner, født og oppvokst i El Paso. O’Rourke gjorde en oppsiktsvekkende god jobb ved mellomvalget, selv om han tapte knepent i kampen om plassen i Senatet til den republikanske tungvekteren, Ted Cruz.

Den plassen O’Rourke forlot i Representantenes hus ble for øvrig vunnet av Veronica Escobar, som er en av de to latinske kvinnene som texanerne valgte inn i Representantenes hus ved dette valget. For første gang sendte de vanligvis så konservative velgerne i Texas to latinske kvinner til Representantenes hus.

Jevnt løp

Enkelte steder er resultatene så jevne, at fintellingene er i full gang. Etter at de uoffisielle resultatene i de forskjellige valgene i Florida begynte å avklare seg etter mellomvalget den 6. november, viste det seg at den sittende guvernør Rick Scotts ledelse i valget om en plass i Senatet var nede i 12.600 stemmer flere enn den demokratiske senator Bill Nelson som søkte gjenvalg.

I et annet Florida-valg innrømte borgermesteren i Tallahassee, demokraten Andrew Gillum, på valgnatten nederlag i kampen om å overta jobben som guvernør i Florida. Men han ombestemte seg og trakk dagen etter tilbake sin innrømmelse av nederlag.

Det langt fra første gang valg i Florida gir små forskjeller i antall stemmer på de forskjellige kandidatene.

Nancy Pelosi rykker trolig opp som leder i Representantenes hus. Foto: Zach Gibson / AFP

Det er en komplisert delstat, ved at det i nord er en sørstat med historisk strid mellom rasene, i sør er det sterk kubansk innflytelse i storbyen Miami, og i Miami Beach er det store grupper pensjonister fra New York. Florida sees gjerne på som en «vippestat» som lett gir grobunn for både politisk krangel og juridisk strid i alle Floridas 67 fylker (counties) med til sammen 21,3 millioner innbyggere.
Floridianerne er ikke ukjent med strid om valgresultater. Noen av oss som har levd en stund, husker godt oppfølgingen etter presidentvalget i år 2000 mellom republikaneren George W. Bush og demokraten Al Gore. USAs høyesterett stanset en fintelling satt i gang etter en kjennelse i delstaten Floridas øverste rett. Det førte til at Bush vant flertallet i det amerikanske systemet med valgmannssystemet vant dermed presidentvalget.

Mistet stålkontroll

Det er imidlertid enkelte ting som kan trekkes ut av resultatet etter årets mellomvalg: Først og fremst har ikke president Donald Trump og hans republikanske parti den stålkontrollen de har hatt over Kongressen, ved å ha flertall både i Senatet (som kan sammenlignes med Overhuset i britisk politikk) og Representantenes hus (sammenlignes med Underhuset). Republikanerne beholdt flertallet i Senatet men tapte flertallet i Representantenes hus.

Helt konkret betyr det at det kan bli enklere for demokratene å få stilt Trump for riksrett for hans mulige samarbeid med russiske agenter under valgkampen i 2016. Men det vil fortsatt være lite sannsynlig at han blir dømt, fordi det skal 2/3 flertall i Senatet til for å felle en president og tvinge ham til å gå av. Og der har Trumps parti republikanerne fortsatt flertall.

Og sett utenfra, synes det å være naturlig at det ikke skal være lett å tvinge en president til å abdisere.

Dessuten ser forstandige Nancy Pelosi ut til å kunne bli demokratenes leder i Representantenes hus, og det er lite sannsynlig at hun vil anbefale å forsøke å få presidenten dømt ved riksrett. Inntil videre holder spesialetterforsker Robert Mueller kortene tett til brystet, og det er for resten av verden usikkert hva han har av konkrete ankepunkter mot Trump vedrørende samarbeid med russiske agenter, eller om han kan bevise at Trump bevisst har forsøkt å stanse prosessen mot ham i FBI eller på andre måter forhindret myndighetenes normale utøvelse av etterforskning og rettergang.

Kvinnene går frem

I tillegg til at Nancy Pelosi trolig rykker opp som leder i Representantenes hus, har kvinnene seiret på en rekke fronter – samtidig som dette har vært et valg hvor kandidater med ulik etnisk bakgrunn og kulturelle holdninger som hittil har vært uvanlig i amerikansk politikk, er blitt valgt inn. Ifølge CNN har aldri så mange kvinnelige representanter vunnet plass i Representantenes hus. Der var det før mellomvalget fra tidligere 65 kvinnelige representer, og nå ser det ut til at minst 35 nye kvinnelige representanter vil få plass, hvilket får CNN til å anslå at kvinneantallet blant de 435 representantene kan bli ca. 100 etter at ekstratellingene er avsluttet. Det har aldri vært flere enn 85 kvinner blant de 435 representantene i Representantenes hus. Det er kvinner som representerer hele det politiske spektrum.

En av disse er norsk-ættede Deb Haaland, som har norsk far og en mor som tilhører den indianske stammen Laguna-folket i New Mexico. Haaland kommer inn i stedet for den demokratiske kandidaten Michelle Lujan Grisham som gikk ut av Representantenes hus for å bli kandidat for jobben som guvernør i Kansas.

Kristi Noen blir Sør-Dakotas første kvinnelige guvernør. Foto: AP

Sammen med Sharice Davies fra Ho-Chunk-folket i Kansas, er de to de første indianske kvinnene som er valgt inn i Representantenes hus.

Samtidig er Davies åpen om sin lesbiske legning, og at hun nå er valgt inn i Representantenes hus sees på som en stor seier LGBT-bevegelsen.

Republikaneren Kristi Noem er valgt til guvernør i Sør-Dakota og vil bli Sør-Dakotas første kvinnelige guvernør.

Hun oppgir i sin CV at hun er av norsk og tysk avstamning.

Åpen homofil guvernør

Fra det skandinavisk-orienterte Minnesota kom det også en nyhet. Der vant den muslimske kvinnen Ilhan Omar fra Minnesotas demokratiske parti (bonde og arbeiderpartiet) en plass i Representantenes hus.

Omar vil overta plassen til Keith Ellison, som var den første muslimske kandidaten som ble valgt inn i Representantenes hus. Han vil forsøke å bli justisminister i delstaten Minnesota. Omar vil også bli den første flyktningen fra Somalia som blir valgt inn i Representantenes hus. Hun kom til USA som barn for mer enn 20 år siden.

Delstaten Colorado valgte Jared Polis til guvernør, og han vil bli den første mannlige guvernøren i USA som er åpen om sin homofile legning. Og i Oregon ble demokraten Kate Brown, som identifiserer seg som biseksuell, den første LGBT-person som er blitt valgt til guvernør.

Og dette er bare noen av de mange nye aspekter ved politikken i det som gjerne kalles den amerikanske smeltedigelen «the American melting pot».

Stemmer
Populært