Meny

En valgkamp full av hat

Donald Trump tok nok et oppgjør med mediene etter at ti postbomber hadde blitt sendt til motstandere av ham. Foto: Nicholas Kamm / AFP
Stemmer: Audun Tjomsland
Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Kampen mellom president Trump og de viktigste mediene i USA, er blitt ytterligere tilspisset av de 10 postbombene som er sendt til framtredende motstandere av Trump. Samtidig er det nå få dager igjen til mellomvalget. Det vil bli en meget uvanlig valgkamp, mener vår kommentator Audun Tjomsland.

President Trump har sluppet løs kampbikkjene, og nå angriper de presidentens kritikere til høyre og venstre. Dette sa tidligere presidentrådgiver David Gergen på TV-sendingen til CNN etter at striden rundt de livsfarlige bombene kom i gang. Postbombene hevdes å være primitive sprengladninger, men de skal likevel være dødelig effektive, og Gergen kaller det som nå skjer, for innenriks terrorisme.

Det er umulig å si om det er tilfeldig, men postbombene er sendt mindre enn to uker før mellomvalget i USA. Mellomvalget finner sted 6. november hvor det blir avgjort hvilket av de to hovedpartiene, republikanerne eller demokratene, som skal få flertall i og dermed kontroll over Representantenes hus og Senatet de neste to årene.

I dag har Trumps parti, republikanerne, kontroll over både Representantenes hus og Senatet, men meningsmålingene viser at demokratene ligger an til å overta flertallet i Representantenes hus, men neppe i Senatet.

Ingen vet hvordan striden rundt postbombene vil påvirke valgutfallet.

Ingen av bombene har eksplodert, så ingen er skadet. Lovens håndhevere med FBI og deres etterforskningsledere i spissen, og de mange politikvinner- og menn over hele landet har gjort en strålende innsats.

Gergen har vært rådgiver for amerikanske presidenter som Richard Nixon, Gerald Ford, Ronald Reagan og Bill Clinton. Nå er Gergen politisk kommentator for CNN og understreker hvilken ekstraordinær situasjon det er, at det gjøres drapsforsøk omtrent samtidig på to tidligere presidenter, deres hustruer, en tidligere visepresident og en tidligere utenriksminister, i tillegg til de andre sentrale amerikanere. Ifølge Gergen har det aldri vært maken til mistillit i forholdet mellom presidenten og toneangivende medier ved inngangen til et valg.

I en situasjon hvor nasjonen står overfor en krise som i dag, er det vanlig at presidenten inntar en samlende rolle. Det gjorde Bill Clinton ved bombingen i Oklahoma City i 1995, og det gjorde George W. Bush den 11. september 2001 da de kaprede flyene styret i Tvillingtårnene i New York og i Pentagon i Washington.

Det er uklart hvor sterke sprengladningene har vært, men alle ble oppdaget og overlatt til politiet FBI og uskadeliggjort før de umiddelbart ble sendt til FBIs laboratorier for å bli undersøkt for fingeravtrykk og annet som kan lede til gjerningspersonen eller -personene.

Donald Trump har aldri vært noen samlende person, verken som forretningsmann eller president. Han har i stedet dyrket sin evne til å spille andre ut mot hverandre.

I den krisen USA i disse dager er inne i, har han lagt skylden på sine kritikere – nesten slik at det kan oppfattes som om mottakerne kan klandre seg selv på grunn av deres negative holdning til presidenten.

Uansett om det er tvil om hans kvalifikasjoner som statsmann, har Donald Trump makt. Og han bruker all den makten han som president kan mønstre, i sin favør. Særlig trives han på valgmøter, jo flere folk jo bedre. Han nyter den kontrollen han har over sine tilhengere, der han innimellom bruker teleprompter som gjør at han kan lese et ferdigskrevet manus når han holder en tale.

Da kan han synes å være samlende, forsonende og innstilt på å samle nasjonen bak seg. Men så synes han plutselig det kan være nok, og han går bort fra det skrevne manus og setter i gang en ny tirade av utskjelling av «kjeltringen Hillary» med negativ oppramsing full av skjellsord om for eksempel de presidentene fra det demokratiske partiet som hadde makten før han selv overtok.

Trump gjør det motsatte av å samle. Han legger skylda på andre og nekter å innse at han kanskje burde legge an en annen og mer samlende holdning. Han satser i stedet på å appellere til sin base av velgere i Midt-Vesten og andre landsdeler hvor velgerne mener at de ikke har tatt nok del i utviklingen og moderniseringen av industri og næringsliv, og hvor Trump snudde utviklingen for dem til det bedre. De var mange nok velgere til at han vant valgkampen mot Hillary Clinton, og kanskje kan de holde ham ved makten også framover.

Felles for mottagerne av bombesendingene er at de alle har vært tydelige kritikere av president Trump og hans venner.

Likevel er det ingen som tror at presidenten personlig står bak sendingen av livsfarlige sprengladninger til presidentekteparene Hillary og Bill Clinton, til Michelle og Barack Obama og tidligere visepresident Joe Biden og skuespilleren Robert de Niro. Dette er noen av dem som har mottatt de til sammen 10 bombene som har vært sendt til samfunnsledere på mange nivåer, fra to presidenter og nedover.

Robert de Niro sa i en tale at Trump er en «idiot» og en «baby», - endog at Trump var «landets sjefsbaby». Trump svarte med å si at de Niro er en person med «meget lav intelligens». Dette er ingen god debatt-tone, og enkelte mener nå at partenes debattnivå kan ha fått lett påvirkelige personer til å gripe til hardere midler – som for eksempel å sende bomber i posten.

President Trump må forstå at han er med på å bygge opp hat og aggresjon som går langt ut over normal politisk uenighet og debatt. Særlig benytter Trump anledningen til å fyre løs mot sin favorittfiende, mediene. I en Twitter-melding midt i stridens hete, skrev Trump at «en stor del av det sinnet vi opplever i dag skyldes «den bevisst falske og ukorrekte journalistikken som de store, ordinære mediene bedriver» og som Trump kaller «falske nyheter». «Det er blitt så ille og fylt av hat at det ikke lenger kan beskrives! Mainstream Media (de store mediene særlig på østkysten) må få tingene sine i orden, og det raskt,» skrev Trump på Twitter.

Trusselen fra de tilsendte bombene har avdekket en underliggende og lenge boblende konflikt mellom Trumps Det hvite hus og mediene som frontes av The New York Times, Washington Post og Cable News Network (CNN). Disse mediene har igjen og igjen kritisert president Trump, som kaller journalister «fiender av folket» og har funnet opp begreper som «fake news» (falske nyheter) og «alternative facts» (alternative fakta).

Etter at en bombepakke ble funnet ved CNNs redaksjon i New York, sier CNN-sjef Jeff Zucker at president Donald Trump ikke forstår at ordene hans har betydning. Foto: Richard Drew / AP / NTB scanpix

Kommentatorer og andre medarbeidere ved CNN har også vært kritiske. Da CNNs hovedkvarter i New York mottok en sprengladning, lød alarmen høyt og tydelig i studio hvor direktesending pågikk, og alle – programmedarbeidere og teknikere - måtte evakueres på direkten. Direktesendingen fortsatte fra fortauet utenfor studio.

TV-selskapet CNN er dermed blitt en del av den nasjonale krisen, ved at CNN var det eneste mediet som mottok en sprengladning i posten.

Samtidig har president Trump lagt CNN for hat, fordi han mener at CNNs medarbeidere mer enn antyder at Trumps retorikk oppfordrer til bruk av vold mot dem som kritiserer ham. CNN er kanskje den mest innflytelsesrike nyhets- og kommentarkanalen både i USA og internasjonalt og har kjørt direktesendinger om postbombene siden aksjonen startet.

CNN ble startet i 1980 i Atlanta av finansmannen og eventyreren Ted Turner som et selskap som sendte TV-nyheter gjennom kabel til abonnentene 24 timer i døgnet. I dag er CNN representert i flere enn 100 millioner hjem og i 890.000 hotellrom i USA. Hovedsendingene går fra hovedkvarteret i New York, mens hovedkontoret i Atlanta i dag bare har sendinger i helgene. Internasjonalt er CNN International tilgjengelig i 212 land og territorier.

En av de avisene som med interesse har fulgt striden mellom presidenten og de amerikanske mediene, er den britiske avisen The Guardian. Før bombene ble sendt i posten den 24. oktober i år, skrev politisk journalist og historiker Thoms Frank blant annet at «de som driver mediene på den respektable østkysten av USA misliker president Trump med en sjelden enstemmighet. Mediene er besatt av å dokumentere hans dårlige smak, av å finne feil i hans dumme tweets, og ved å nagle han og hans medarbeidere fast i russerskandalen. De er langt smartere enn den enfoldige milliardæren i Det hvite hus.

De finner ødeleggende avisoppslag. Avissidene med meningsytringer om denne republikanske presidenten ligner mest på en kampanje for innsamling til demokratenes valgkamper. Nyhetssidene er fulle av Trump. Avisene har tatt av i entusiasme så ofte og slått opp alle skandalene så mange ganger at når leserne ser at avisen fyrer opp enda en gang, begynner leserne å gjespe i stedet for å bli med på enda en tur.»

Ifølge Thomas Frank må Trump forstå at han er utsatt. «Han er opplagt ikke kompetent for jobben. Han mangler de mest basale kunnskapene om hvordan statsapparatet fungerer. Hans rådgivere er heller ikke kompetente. Han synes å flørte med folk som opplagt er farlige. Og takket være at demokratene synes å være utradert, finnes der ingen institusjon som har kraft nok til å kontrollere presidenten».

«Det er der pressen må tre inn», mener kommentator Thomas Frank i The Guardian og konkluderer med at «nyhetsmediene må vinne sin krig mot Trump, og de må gjøre det raskt.»

Stemmer
Populært