Utviklingen av sportsbiler på 1950- og 1960-tallet har fått bred plass med en rekke eksemplarer, mens en herlig gruppe mikrobiler og J.F. Kennedys Lincoln preger en annen fløy av den sentrale hallen. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
The Loh Collection: – Europas nyeste og fineste bilmuseum
Et helt liv med vellykket industriutvikling og enorm bilinteresse har skapt grunnlaget for Europas nyeste – og et av de fineste – bilmuseer: The Loh Collection.
Artikkelen fortsetter under annonsen
DIETZHÖLZTAL, TYSKLAND: Hva gjør du når du har du har en 865 kilometer og ti timer lang kjøreetappe foran deg fra Champagne-hovedstaden Épernay til Neumünster like syd for Kiel i Tyskland?
Riktig svar: Legger inn en omvei på 15 mil og en «ladestopp» på tre timer i Dietzhölztal, slik at turen i stedet tar nær 15 timer.
Ladestoppen er for kropp og sjel, ikke bilen.
En av Audis siste Le Mans-biler henger i et glassbur over inngangen og setter tonen for hva som venter innenfor. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Dietzhölztal
…sier du kanskje spørrende.
Det hadde også vi gjort inntil for kort tid siden. For den lille landsbyen med knapt seks tusen innbyggere halvannen times tid nord for Frankfurt har ikke akkurat satt dype spor i historien og dukket ikke opp på radaren for severdigheter eller gode spisestedet i Guide Michelin.
Men det forandret seg 23. juli, i hvert fall i tysk og internasjonal bilsammenheng. Da åpnet nemlig Friedhlem Loh (deler av) sin bilsamling for offentligheten. For sikkerhets skyld under det noe ambisiøse navnet Nationales Automuseum.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDa legger du listen høyt, og la oss si det med en gang: Han river ikke, selv om dette med «National» klinger litt hult i en nasjon med så mange store bilmuseer. For, som du sikkert ser av bildene allerede, er dette noe aldeles spesielt.
Artikkelen fortsetter under bildet
Friedhelm Loh er mannen bak bilsamlingen han har gitt navnet Nationales Automuseum. Foto: BEEWEEPHOTO
Friedhelm Loh
…sier du kanskje spørrende.
Det er ikke et navn du hører hver dag. Heller ikke i klassikerkretser. Men det er ikke alltid de som roper høyest og tar mest plass (i media) har mest å by på.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLoh har gjort veldig lite for å komme over radaren og røpe sine planer for omverdenen.
I det stille har han samlet sportsbiler og klassikere i hele sitt voksne liv og plassert dem i en nedlagt fabrikksbygning. Akkurat som Schlumpf-brødrene i Molsheim, 350 kilometer lenger syd, gjorde for 50 år siden. Uten sammenligning for øvrig.
(Artikkelen fortsetter under bildene).
Artikkelen fortsetter under annonsenIndustriimperium
For mens Schlumpf-brødrene brukte statssubsidier for å tilfredsstille sin altoppslukende Bugatti-mani, har 77 år gamle Loh bygd opp et industriimperium med rundt 30 milliarder kroner i omsetning og over 11.500 ansatte verden rundt.
Han har ikke bare bygd det opp etter at faren startet det i 1961. Han eier det. Og han har drevet det godt.
Forbes Magazine har ham på 199. plass blant verdens rikeste ved inngangen til august med en estimert formue på drøyt 100 milliarder kroner.
Hvor mange av disse som er plassert i biler har vi ikke engang tenkt å prøve å vurdere. For Loh eier så mange unike toppklassikere at en kan bli svimmel bare av å prøve å vurdere de ti mest verdifulle.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Franske Saoutchik leverte karosseriet til denne Mercedes-Benz 630K. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
I det stille
Og vi har snakket med nærmest svimeslåtte nordmenn som har besøkt dette stedet mens det fortsatt var stengt for offentligheten, men tilgjengelig for spesielt inviterte.
Artikkelen fortsetter under annonsenSom norske Trond Hylle, som har fått ha med seg grupper med norske entusiaster innom på tur med fotoforbud og «taushetsplikt».
Artikkelen fortsetter under annonsenNå er imidlertid stillheten og hemmelighetskremmeriet over med lanseringen av museet som tar pusten fra alle med et snev av bilinteresse og forståelse for «hva som er hva» og hva som er ekte og ikke.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Sladderpressen har «avslørt» at den ekstreme 2005 Maybach Exelero er eid av ulike rappere, men den står her og tilhører Loh. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Ekte
Her er alt ekte, for Loh har ikke giddet å hverken se på eller kjøpe biler fra annet enn øverste hylle innen hvert segment. Fra de mest antikke bilene, via klassikere, Le Mans-racere, sportsbiler, mikrobiler, Formel 1-biler og moderne superbiler og one-offs.
Hvis du for eksempel tror at den ville Fulda-prototypen Maybach Exelero fra 2005 eies av en eller annen rapper, tar du feil. Den står her. Det gjør også den siste Lincoln Continental J.F. Kennedy gikk levende ut av. Og slik er det med nær sagt alle bilene. de har en egen historie å fortelle. Hvilket da også blir gjort via audiovisuelle hjelpemidler for hvert objekt.
Artikkelen fortsetter under annonsen
(Artikkelen fortsetter under bildet).
F1-avdelingen er ikke stor, men du finner viktige modeller fra ulike epoker med en ekte Ferrari-transporter og sportsbiler i hyller på veggene. Et uvirkelig syn. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Egeneide biler
Vi kjenner godt et par av de som har jobbet lenge i kulissene for å tilgjengeliggjøre historien til disse bilene i forbindelse med at samlingen skulle bli offentlig: Julius Kruta (tidligere presse- og heritageansvarlig i Bugatti) og Eckhard Schimpf (tidligere teamsjef i Jägermeister Racing, historiker og samler av racingbiler).
Schimpf kan bekrefte at samtlige biler i samlingen – også spesialutstillingen av Le Mans-biler – er eid av Loh.
Med ett unntak.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jägermeister BMW 320-en på veggen kommer fra sønnen min (min egen 320 er fortsatt i samlingen i Braunschweig). Grunnen til at den er i museet er ifølge Friedhelm Loh enkel: «En utstilling av tyske racingbiler uten en av de oransje bilene er umulig. Fans elsker Jägermeister-bilene». Kanskje må vi finne, eller avse en av våre biler, til Loh-samlingen, sier Schimpf med et glimt i øyet.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Artikkelen fortsetter under bildet).
Godbitene «racer» rundt i doseringen som en leksjon i sportsbilhistoriens høydepunkter. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Spesialutstillinger
Med rundt 170 biler på utstilling er det nok å hvile øynene på, men dette er langt fra hele samlingen.
Loh har spart på mange godbiter av så vel Bugatti (Atlantic, Atalante, Bugatti 4WD, Type 59 og de to Type 35 vinnerbilene fra Monaco i 1929 og 1930), som Alfa Romeo, Maserati, Mercedes-Benz og Ferrari.
Disse skal plukkes frem til kommende spesialutstillinger, hvor en Ferrari-utstilling er under kurering for åpning på nyåret 2024. Inntil da kan du glede deg over en Le Mans-utstilling med et 20-talls meget signifikante – og kostbare – Le Mans-biler.
(Artikkelen fortsetter under bildene).
Nydelige kulisser
I 2023 er det ikke nok å ha fine biler parkert i et egnet lokale. De må presenteres på en engasjerende måte for alle målgrupper, og også der scorer Loh Collection høyt, med sine meget rustikke omgivelser, store høyde under taket og ikke minst mulighet til å studere bilene på nært hold.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er meget god plass rundt hver bil, som heller ikke er inngjerdet, men bare med diskrete, lave lister på gulvet og enkelte merker om ikke å stige opp på podiene. Dermed blir hverken synet, eller bildene her, forstyrret av gjerder og tauer. Meget delikat.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Artikkelen fortsetter under bildene).
Gjennomført
Akkurat som kvaliteten på bilene og utstillingen, er dineren og restauranten i tilknytning til museet på samme nivå. I løpet av noen tiår med besøk på bilmuseer verden rundt har vi nok hatt behov av litt føde underveis, uten at det i seg selv har vært noen store opplevelser.
Men det er ingen grunn til å forlate museet på tom mage. Du får sannsynligvis ikke bedre mat i mils omkrets enn her, for dette er bespisning på høyt nivå for en helt grei pris. Om det ikke holder til rosetter i Guide Michelin er det bare å si at hele denne pakken er verd en (lang) omvei.
Eller for å sitere alle de ansatte vi møtte (på deres femte dag etter åpningen av museet): Herzlich willkommen!
