Stor ferieguide til Iran: fra Teheran til Isfahan

IRAN (The Guardian / ABC Nyheter): Kjære venner! Det er 25 år siden jeg holdt avskjedsfest med safranduftende risretter i Brixton for å ta farvel med mitt kjære England. Fra dagen jeg ankom som 12-åring med hjemlengsel ble du scenen for livet mitt. Fra barneskoleelev, til student, til «londoner» – du var ved min side hele veien.

Likevel, i løpet av et kvart århundre, har ingen tatt imot tilbudet om å komme og besøke meg her i Iran.

Bildet av Iran er så farget av politikk at ikke engang klarte å overtale én av mine egne til å komme og utforske landet. Dette er mitt siste forsøk på en invitasjon: kanskje vil nettopp du trosse den psykologiske hindringen og ta flyet til Teheran.

Det er litt du må sette deg inn i før du reiser til Iran. Et godt råd kan være å sjekke UDs reiseråd før du begynner å planlegge turen.

Det er tilnærmet umulig å se alt Iran har å by på i løpet av et besøk, men la meg ta deg med sørover til byene i det sentrale Iran, og vende litt bort turistkartet her og der.

Forresten, tenker du at «jeg vil ikke ha den svarte greia» på meg? Du trenger ikke å bære chador, alle gjør ikke det. Men kvinnelige besøkende vil trenge en halvlang frakk, og et lett bomullsskjerf for å henge løst over håret. Og siden det ikke vil være tilgang på alkohol, kan du like gjerne bruke tiden til å «detoxe». Ikke fortvil, det er rikelig med god mat, spesielt frukt og nøtter, som kompenserer for mangel på kalorier fra drinker.

Sandbergs Iran-fremsnakking vekker reaksjoner: – Må såre

LES SAKEN

Teheran

Hovedstaden. Her får du sjansen til å oppleve det Iran du kjenner fra nyhetene på nært hold. Veggmaleriene som ofte brukes i medier er en fin måte å gå inn i den siste historien til stedet. Freskomaleriene fremhever revolusjonens ledere og priser martyrene fra den åtte år lange krigen mot Irak. Nesten hver gate er oppkalt etter noen som falt i denne krigen.

Sosiale medier manager i ABC Nyheter / ABC Startsiden May-Tone Eikum besøkte Iran i fjor. Se bildeserie:

Veggmaleriene gir et innblikk i landets prioriteringer: Fra revolusjonens tidlige iver og krig, til en moderne forkjærlighet for det dekorative. For øvrig vil veggene på den amerikanske ambassaden, nå offisielt referert til som «spionredet», gi deg et par selfie-bakgrunner å piffe opp Insta-feeden din med!

Etter å ha utforsket byens politiske indrefilet, drar vi til Golestan-palasset i hjertet av gamle Teheran. Det var her at Nassereddin Shah, 1800-tallets Qajar-konge, introduserte fotografiet til Iran og praktiserte sin hobby ved å ta bilder av sitt så smått bebartede harem. Slottet har et imponerende arkiv av iransk fotografi takket være ham.

Saken fortsetter under bildet

Golestan-palasset i Teheran. Foto: COLOURBOX

Nå har du hatt god tid til å bli sulten, så vi tar en kort spasertur til inngangen på the Grand Bazaar, den travle navet i all kommersiell aktivitet. Du finner nesten alt her, men vi stopper for den berømte lunsjen på restauranten Moslem. Vi må nok stå i kø for å få med oss denne overbelastede gourmetopplevelsen, men det er verdt det: de serverer den beste tah-chin i byen. Porsjoner av safran og yoghurtirs med kylling og berberisbær, kan enkelt holde liv i to iranere, og vi har matvett!

Videre på ferden vår søker vi til Teherans livlige kunstscene, hvor de unge og hippe lar fredag ​​ettermiddag gå med til gallerihopping. Nye gallerier rundt om i byen bidrar til å regenerere det gamle sentrum av Teheran: Disse inkluderer Aaran Gallery (12 Dey Street) som viser arbeider av unge iranske kunstnere. Når vi går nordover, kommer vi inn i Ag Gallery (3 Peysan Street) for fotoutstillinger, via Dastans Basement (6 Bidar Street) et bijou galleri hvor kunsten fortsatt er rimelig.

Kanskje vi tar en persisk urtete i en av de mange nye kaffebarene, som seg hør og bør for kulturinteresserte – du vil ikke se en eneste Starbucks eller McDonald mens du er her. Enda en grunn til å komme, med andre ord.

Les også: Turistene strømmer til Iran

Kashan

Mange iranere liker å ta turen nordover for å nyte frodig vegetasjon og fuktig klima ved det kaspiske hav. Men de fleste utenlandske besøkende drar sørover for å se de historiske byene Isfahan, Shiraz og Yazd. Vi starter i Kashan, inngangsbyen til den sentrale ørkenregionen, og bor på Manouchehri House (dobbeltrom fra £ 70), en 1800-talls eiendom og nå et boutiquehotell, renovert på tross av at landet har ligget under de verste sanksjoner.

Da mange vurderte å forlate området, reiste eieren huset fra en haug støv og murstein. Vi trodde alle at hun var gal, men nå må det bookes på forhånd om du vil nyte en natt i det som i dag er et høyt verdsatt eksempel på god arkitektonisk renovering. Teheranere som er lei av folkemengdene og villaene som popper opp som paddehatter i den kaspiske regionen, rømmer nå ut i ørkenen for å kjøpe og gjenoppbygge forlatte boliger.

I Kashan besøker vi også Agha Bozorgs Moskeen, den eneste moskeen i Iran med en nedsunket hage. Før vi vender vekk fra byen besøker vi også Fin Garden som hadde den tvilsomme æren å få være boligen til Amir Kabir, en av Irans moderniseringsministere i eksil. Han ble drept i badehuset. For å bøte på stemningen noe tar vi en kebab, utenfor Gholams Kebab House før vi tar motorveien mot Yazd.

Les også: Syv storslagne severdigheter i Teheran

Saken fortsetter under bildet

Yazd er hovedstaden i provinsen Yazd i Iran. Foto: COLOURBOX

På veien til Yazd

Det er mulighet for stopp ved hvilken som helst by som interesserer når vi reiser langs kanten av Dasht-e Kavir, en av Irans to sentrale ørkener. Det finnes betydelige historiske steder i Natanz, Naeen og Ardestan, sistnevnte hjem til en moske bygget på restene av et zoroastrisk ildtempel fra 1158. Her finnes også Månen Qanat, en gammel dobbeltlags akvedukt. Det underjordiske vanningsanlegget som er forbundet med det stammer fra 1000 år før Kristus, og er et tidlig teknologisk under som førte vann til Persias mange tørre byer via et sinnrikt system av underjordiske brønner og kanaler.

Vi har en lang reise foran oss. Derfor stopper vi for natten på Aghda som er kjent for sine granatepler, hvor gamlebyens byggeskikk har måttet vike til fordel for moderne boliger. Det hovedsakelig ubebodde nabolaget gir en stemningsfull spasertur. Et av de større husene er restaurert til det koselige hotellet Khaloo Mirza (dobbeltrom fra cirka 285 kroner, ). Her vil vi sove på gulvmatter i fellesrom på tradisjonelt iransk vis. Mat tilbys av hotelleierens tante fra et stort kjøkken, og måltidet vil uten tvil inneholde Aghdas fantastiske granateplesyltetøy.

Les også: Tror flere vil reise til Iran

Camping i Dashte E Kavir

Før vi ankommer Yazd tar vi en omvei for å bli med på en turgruppe for å slå leir midt ute i ørkendynene, hvor landskapet er spektakulært og floraen faktisk er veldig imponerende. Denne enorme landskapet er ikke et sted å gå alene, så vi blir med Hamid Boreiri som har ledet grupper på ørkenutflukter i 19 år ( zistnc.com).

Saken fortsetter under

Kavir-e Lut-ørkenen. Foto: Colourbox

Alle kommer i sin egen firehjulstrekker, og ekstra sitteplasser deles broderlig. Vi hjelper hverandre å grave ut hverandres biler av myke partier når vi krysser sanddynene, og setter opp leir selv – det er telt og soveposer som gjelder her. Reisende forteller at de føler en bølge av energi under ørkenhimmelen. Å gå barfot i sanden er naturlig peeling. I tillegg renser det sjelen. Det er liten tvil om at du kommer ut av ørkenen lettere til sinns enn du kom inn. Kanskje handler det om saltet i sanden - disse ørkenene var en gang hav. Kanskje den feminine kurven i sanddynene antyder et mykere sted. Når det er sagt, er all skrikingen i det bilene siger ned i sanden katarsis i seg selv!

Yazd

Til Yazd, byen med vindtårnene, disse som suger den varme ørkenluften ned mot et grunt vannbasseng som i sin tur avkjøler huset. En slik er gjenskapt i et kjøpesenter i Dubai, men her, i Dowlatabad Garden, kan vi se det høyeste fungerende vindtårnet i verden. Ingen annen by i Iran har blitt bevart så omhyggelig som Yazd, hvor beboere har motstått fristelsen å bygge de klassiske pastisj-høyblokkene som er så høyt elsket blant Teherans nyrike.

Den gamle byen Yazd i Iran er arkitektonisk unik, på grunn av flere generasjoners tilpasning til ørkenomgivelsene. Foto: Vladimir Melnik / AFP Relaxnews.

Byen har sterke koplinger til Irans pre-islamske religion. Zoroastriere samles årlig på Chak Chak, et fjelltempel som er stengt for muslimer. Men vi kan besøke et fungerende ildtempel i byen og ta turen opp til Stillhetens tårn, hvor det kun er 70 år siden kroppene av døde zoroastriere hang i luften for å bli spist av åtseletende fugler. Følg meg til Khalifas konditori og bestill den berømte Yazdi-delikatessen av baghlava og søtsaker til å ta med hjem.

Amir Chakhmagh, en treetasjers bygg kjent som en hosseinieh - til minneseremonier - vil bringe oss tilbake til Irans nåværende Shia-ritualer. Dette er et sted hvor Imam Hosseins martyrdom minnes hvert år. Den store nakhl-trestrukturen representerer en håndflate som bærer hans kropp kles i svart dekorativt stoff og brukes som midtpunkt for sørgemarsjen i Ashura hvert år.

Hvile vil vi gå på restauranten Khan, før vi går for å smake på hestebønner og dillris med lam på Talar Yazd restaurant. Vi bor på Moshirolmamalek hotell (B & B med dobbeltrom fra 1200 norske kroner) med sin persiske hage i utkanten av byen.

Shiraz

Hvordan kan vi ikke besøke Shiraz, Irans hage og selve hjertet av dets poetiske sjel? Høyt aktede poeter som Sa'di og Hafez ligger begravet her. Iranere bruker Hafez mystiske poesi for spådommer og besøker graven hans som om de var på en slags verdslig pilegrimsreise. Selv om vi må kjappe oss for å se alt som er å se her, er det å kjappe seg ikke Shirazi-måten å gjøre ting på. Mens Isfahanesere er kjent for sin kjappe replikker og forkjærlighet til penger, er Shirazere kjent for sin hengivenhet til en roligere livsstil gjerne sentrert rundt en av byens mange private og offentlige hager. Byen har et stort utvalg av tilgjengelige persiske hager, inkludert Eram , Jahan-Nama og Delgosha , samt den nyåpnede Shapouri Pavilion Garden som inkluderer en ny restaurant hvor vi kan få oss en pust i bakken.

Saken fortsetter under

Vakre og imponerende Vakil-moskeen i Shiraz, Iran.

Byens sublime luft, fylt med duften av appelsinblomst fra de mange sitrusplantasjene, er legendarisk. Shirazi-aromatisk lime er uunnværlig for matlagingen vår, og serveres med faloodeh, den lokale frosne nudel-desserten. Vakil-basaren er en av de mest fargerike i landet. Shirazs nærhet til nomadiske stammenes tilholdssteder betyr at byen er full av de lyse, glitrende stoffene som brukes for tradisjonelle klær.

Saken fortsetter under bildet

Vakil basaren. Foto: Blondinrikard Fröberg /Flickr / Wikimedia commons

Ikke langt fra basaren er Shahcheragh-mausoleet , en Shia-helligdom med speil-dekorasjoner som har inspirert samtidskunstnere som Monir Farmanfarmaian. Her må du bære en chador – du får dem ved døren og de er ikke svarte. Etter en lang dag vil vi kanskje bo på det nye Shiraz Grand Hotel (B&B med dobbeltrom fra 1400 norske kroner) ved Qur'an-porten, et eksempel på den nye moderne arkitekturen som dukker opp rundt Shiraz.

Persepolis

En times kjøretur nord-øst for Shiraz finner du vår portal til den virkelig tidlige fortiden. Persepolis, det seremonielle palasset bygget av Achaemenidkongen Darius i 518 før Kristus, var et betydelig sted i det persiske imperiet.

Vår oldtidshistorie går noen ganger tapt blant våre dagers samtidspolitiske støy, men bilder og ord fra denne epoken florerer i vårt daglige liv, og tjener som limet som binder nasjonen sammen. Achaemenidene var imperialister og styrte mer enn 40 prosent av den da kjente verden. Det faktum at palasset ble bygget av hyrede hender og ikke slaver viser at Achaemenidene var progressive for deres tid.

Saken fortsetter under

Kavir-e Lut-ørkenen. Foto: Colourbox

Som vi får se, viser de overraskende godt bevarte basrelieffene gjester fra de mange nasjonene i imperiet som kommer til palasset bærende på gaver. Blant imponerende statuer av mytiske dyr er de velkjente bevingede tyrene som var palassets voktere. Dessverre avskrekket de ikke Alexander den Makedonske (som ikke går under navnet «den Store» i dette landet) fra å brenne det ned.

På vei til Isfahan neste morgen stopper vi ved Pasargad, ved graven til Cyrus den store, grunnleggeren av det persiske imperiet og Irans første konge. Hans sarkofag står uten pomp og prakt på en vindfull slette. I 1971 holdt Mohammad Reza Shah en stor seremoni for å markere 2.500 års monarki i Iran. Hans berømte «Cyrus sover lett fordi vi er våkne» - ble ordene fra den siste iranske kongen til den første. Revolusjonen fulgte åtte år senere.

Isfahan

Isfahan bør alltid være den siste byen på en reiserute i Iran. OK, jeg er partisk (det er min hjemby), men dette er virkelig juvelen i kronverket. Mesteparten av det vi ser er bygget av Shah Abbas i det 17. århundre, da hovedstaden ble etablert her. Det praktfulle Naghshe Jahan-torget med sine turkise kupler og Alighapou-palasset er vidunderlig. Du vil se det igjen og igjen.

Dette er et levende nabolag: Isfahanere kommer fremdeles hit for å skaffe krydder og smykker på den gamle Gheisariyeh-basaren og de omkringliggende passasjene fulle av håndverkere travelt opptatt med sitt fag. Min favoritt er koppersmedpassasjen, hvor kakofonien av bankende hammere er en flere århundrer gammel lyd. En annen glede er taket i Lotfollah-moskeen. Her fremkaller flisene de samme følelsene som å se på en stjerneklar natt, mens de trekker deg oppover som om du faller inn i selve himmelen. Ikke langt unna er Jameh-moskeen, en av de landets eldste og ombygd i det 11. århundre. Ingen fargerike fliser her: underet her ligger i mønsteret og håndverket i murverkene.

Sist men ikke minst har du Isfahan-elva, hvor byens innbyggere går langs bredden for å trekke pusten og søke ro.

May-Tone Eikum, sosiale medier manager i ABC Nyheter / ABC Startsiden besøkte

Isfahan i fjor. Se bildeserie:

Det er en rekke gamle broer her, fra den glatte mursteinen Si-o-se pol med sine 33 buer, til Khaju-broens dekorative motiver og fliser hvor kongen pleide å sitte for å nyte lyden av vann som faller over særskilt utformede trinn. I dag er elven tørr mesteparten av året, men det har ikke stoppet Isfahans innbyggere å fortsetter å bruke bredden i fritiden.

Å bo på Abbasi hotellet (B&B, med dobbeltrom fra 1400NOK) er et must. Den gamle caravanseraien er omgjort til noe som kanskje er det vakreste hotellet Iran har å by på. Kirsebærtunge trær og kuppelen av Chaharbagh-moskeen synlig i hagen gjør dette til en magisk slutt på oppholdet ditt.

Men kun om du kommer, da!

Oversatt av Inge Kvivik / ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited