Hva skjer med deg når du mister jobben?

<p>Å miste jobben kan utløse en sorgreaksjon.</p>
Å miste jobben kan utløse en sorgreaksjon. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Når økonomisk krise rammer opplever mange mennesker å miste jobben. Dette vil kunne utløse en personlig krise, som kan gå på helsa løs. 

Coronapandemien har ført med seg en krise i arbeidsmarkedet. Mange har opplevd å få beskjed om at jobben deres forsvinner, og undersøkelser tyder på at mange flere vil oppleve dette i tiden fremover.

Dette kan utløse en personlig krise, forklarer psykologiprofessor Fanny Duckert ved Universitetet i Oslo.

– Først er det lett å bli sittende nummen og lure på hva som egentlig skjedde. Da kjenner man ikke ordentlig etter. Så kommer typisk sinne og tristhet, og man føler at dette er urettferdig: «Hvorfor meg?». Man kan bli forbannet og redd. Så kommer neste steg, hvor man enten begynner å reorientere seg og blir aktiv, eller så risikere man å gi opp og bli bitter, eller går ned i tyngre depresjoner, sier hun til ABC Nyheter.

At det å miste jobben er en rystende opplevelse som ikke bare rammer økonomien, men også helsa, bekreftes i forskningen, forklarer forsker Kristian Heggebø ved OsloMet.

– Det finnes masse forskning som tyder på at det er en belastning mentalt for folk som er og har vært arbeidsledige over relativt lang tid. Studier viser at de scorer høyere på kliniske tester av for eksempel angst og depresjon, sier han til ABC Nyheter.

Funnene er så tydelige at det er noe man bør være obs på, mener Heggebø.

Arbeidsledighet er litt skadelig for helsa, og det å være en av mange i et land, beskytter ikke mot dette, viser forskning Kristian Heggebø ved OsloMet har gjennomført. Foto: OsloMet
Arbeidsledighet er litt skadelig for helsa, og det å være en av mange i et land, beskytter ikke mot dette, viser forskning Kristian Heggebø ved OsloMet har gjennomført. Foto: OsloMet

Det er også forskning som tyder på at ganske korte arbeidsledighetsperioder kan gå ut over den psykiske velværen for dem som rammes, forklarer forskeren.

– Det som er felles, uansett hvor langvarig lediggangen blir, er at den er preget av usikkerhet og vedvarende stress som følger med denne usikkerheten. Selv om man ​i etterkant ser at det bare varte i to-tre måneder, vet man ikke det når man står oppi det, sier han og fortsetter:

– Det vil si at situasjonen vi står i nå vil være tøff for mange. Selv om vi er mange som tror og håper at økonomien skal komme tilbake på bena igjen raskt, så vet vi ikke det sikkert.

Men arbeidsledighet har ikke bare mentale helsekonsekvenser, forklarer Heggebø:

– Forskning tyder på at usikkerhetene setter seg i kroppen, i den forstand at målinger av kortisolnivåer ofte viser seg å være høyere blant personer som er arbeidsledige. CRP-målinger, som vil tendere mot å være høy når du har betennelser eller infeksjon i kroppen, er også høyere hos arbeidsledige.

– Det er altså ting som tyder på at en usikker situasjon får kroppslige reaksjoner, som gjør at immunforsvaret blir svekket.

Det er særlig relevant i en pandemi da man paradoksalt nok kan komme til å se at de som har mistet jobben, har forhøyet risiko for å bli syke av det viruset som førte til at de mistet jobben, mener Heggebø.

– Det er dobbel uflaks.

– Det er veldig tidlig å si om det kommer til å vise seg å være tilfellet, men det ville ikke overraske meg om man, med fasiten i hånd om noen år, ser en overrepresentasjon av personer som ble kastet ut i økonomisk usikkerhet under pandemien, sier han og legger til at det først og fremst er eldre personer og folk med underliggende sykdommer som er de mest utsatte gruppene.

Les også: Nav har utbetalt 8,5 milliarder i dagpenger under coronakrisen

– Jobben er viktig for å dekke viktige menneskelige behov

- Jobben er viktig for å dekke viktige menneskelige behov, som det å høre til, bli sett, anerkjent og vite at du betyr noe, sier psykologiprofessor Fanny Duckert ved Universitetet i Oslo. Foto: Uio.no
- Jobben er viktig for å dekke viktige menneskelige behov, som det å høre til, bli sett, anerkjent og vite at du betyr noe, sier psykologiprofessor Fanny Duckert ved Universitetet i Oslo. Foto: Uio.no

Så hva er forklaringen på at vi tar det så tungt når jobben forsvinner?

Det handler om hvor viktig jobbidentiteten er for oss og at jobben har mange ulike funksjoner som er viktige for oss, forklarer Duckert som er organisasjonspsykolog og professor emerita ved Universitetet i Oslo.

– En ting er det rent praktiske at ved å ha en jobb, får du en inntekt, og du får oppgaver som betyr at du gjør noe som er viktig utover deg selv. Du blir en del av et sosialt fellesskap – som mange har savnet nå når de har sittet på hjemmekontor – og du får faglige utfordringer, sier hun.

Selv om det varierer noe i hvor stor grad, vil de fleste oppleve faglig utfordring og mestringsfølelse på jobb, forklarer hun.

– Du kan peke på noe og si at «Dette har jeg gjort, det er mitt produkt, noe jeg vært med på å lage». Gjennom dette får du også viktige tilbakemeldinger om deg selv. Jobben er viktig for å dekke viktige menneskelige behov, som det å høre til, bli sett, anerkjent og vite at du betyr noe.

Jobben bidrar også til å lage kontraster i livet ditt. Det blir forskjell på hverdager, fridager og ferie.

– Alle synes vi det er deilig med ferie da vi kan slappe av, men når jobben forsvinner, mister du denne kontrasten. Hverdagen får da et helt annet innhold og betydning og fravær av jobb blir ikke som en ferie, sier Duckert.

– Viktigere og viktigere for vår følelse av egenverd

I tillegg er jobben i våre dager tett knyttet til egenverd og identitet, forklarer professoren.

– Jobben er jo blitt viktigere og viktigere for vår følelse av egenverd, sier hun.

I gamle dager hadde man flere kilder til dette, som storfamilien og mindre, stabile, grupper man tilhørte, forklarer Duckert.

– Det er ikke lenger slik at man knytter identitet til familien, som før da man for eksempel var sønnen til Svein Olsen i nabobygda. Familien betyr mindre, hva du faktisk gjør og i hvilken yrkesidentitet, betyr mer for presentasjonen din overfor resten av verden.

Selv om du har sport og fritidsaktiviteter som arenaer hvor du kan lykkes, er jobbaktiviteter det primære.

– Det blir viktigere og viktigere hva du gjør. Når vi treffer folk er det gjerne første spørsmål: «Hva gjør du?» eller «Hva jobber du med?», sier professoren og fortsetter:

– Jobben blir en sosial valuta, både for menn og kvinner. I gamle dager, om man som kvinne var gift, ble man for eksempel tiltalt som Fru direktør Kristensen, mens nå har du også som kvinne din egen identitet og din egen jobb, på en helt annen måte.

I tillegg innebærer jobb en del privilegier. I tillegg til penger og status, har mange også andre goder, som at du får telefon, avis, du får mulighet til å reise og treffe andre som del av jobben.

– Så hva skjer når du mister jobben? Det blir fort en krise, sier Duckert.

Selv om det kan være positive aspekter, som at du kan gå i feriemodus, bli pensjonist, så sluttpakke og slappe av, er de negative konsekvensene mye sterkere for de fleste, understreker psykologen.

– Du mister noe, din personlige identitet og det sosiale nettverket knyttet til jobben. Det er slik mange beskriver det: «jeg mistet jobben og så ble det helt stille. Ingen lurer på hva jeg mener, jeg blir ikke invitert, blir ikke informert om hva som skjer lenger».

– Tomhet og taushet er noe av det som gir en krisefølelse. For noen blir det en eksistensiell krise: «Hvem er jeg egentlig?» Du blir redd for fremtiden, og lurer på hva du egentlig er verdt. Det er lett å miste fotfestet i en slik situasjon.

– Det er viktig at man ikke bare blir sittende der

– Hva kan man gjøre selv i en slik situasjon for å hindre at man synker for langt ned?

– Det er viktig ikke å miste struktur. At du har en ordentlig døgnrytme, med natt og dag, og skiller mellom helg og hverdag. Og at du lager et system som gjør at du opprettholder aktivitet. Det er viktig at man ikke bare blir sittende der, svarer hun og fortsetter:

– Det vi vet er at det er viktig å opprettholde aktivitet og lete frem ting som gjør deg godt; trene, jogge, holde deg fysisk i gang og holde kontakt med venner. Man må akseptere de negative følelsene, men ikke gi seg over til dem.

Så bør man tenke på hvordan nettverket ser ut, om det er noen sjanse til å få til noe der.

– Man må begynne aktivt å lete etter jobber, men om det tar tid, vil det være lurt å involvere seg for eksempel i frivillighet, eller med humanitære oppgaver. Gjør noe som gjør at du får noen meningsfylte oppgaver og fyller tiden, råder Duckert.

– Slående hvor likt arbeidsledighet rammer folk

Ifølge Heggebø ved OsloMet er det mye forskning som tyder på at det å miste jobben rammer ulike grupper like hardt.

Mens forskning fra en del år tilbake og særlig fra andre land, har pekt på at arbeidsledighet er mer skadelig for menn enn kvinner, på grunn av den tradisjonelle forsørgerrollen, mener Heggebø dette ikke er relevant i Norge i dag.

– I norsk og skandinavisk setting er det like fælt å miste jobben om du er dame eller mann, sier han og fortsetter:

– I mine egne analyser, blant annet en komparativ studie av 25 europeisk land, er det slående hvor likt arbeidsledighet rammer folk, når man tenker på hvor forskjellig ulike land har organisert seg politisk og ellers. Det å være arbeidsledig er en åpenbar helsebelastning uansett hvilke økonomiske og sosiopolitiske forhold som er rundt den arbeidsledige.

På sikt vil det derimot hjelpe å ha et godt utgangspunkt når krisa rammer, forklarer han.

– Som alltid ellers er det slik at kriser bidrar til å bygge opp under eksisterende ulikheter, de som har gode inntekter og formuer vil klare seg bra, mens de som er mer uheldige med sine livsomstendigheter blir mer skadelidende.

En litteraturgjennomgang som Heggebø og kolleger på OsloMet har gjennomført, viser at i etterkant av den økonomisk krisen, så har sosioøkonomiske ulikheter i helse tendert mot å bli større, for eksempel ved at forskjellene øker mellom de som har høyere utdanning og de som har mindre utdanning.

– Dessverre er sluttresultatet av slike kriser ofte slik at de som har en bra posisjon klarer seg godt og benytter seg av mulighetene som krisa gir, for eksempel med investeringsmuligheter når eiendom blir billigere, mens de fattige og syke kommer desto dårligere ut av det.

Les også: Flere går av med pensjon etter coronautbruddet

– Interessen blant arbeidsgivere faller veldig

Når det gjelder sosiale- og arbeidsmarkedskonsekvenser, har blant annet høy alder en betydning.

– Hvis du er over 50-55 år så tyder funn fra felteksperimenter med falske jobbsøknader, på at interessen blant arbeidsgivere faller veldig, sier Heggebø.

Denne typen alders-eksperimenter er ikke gjennomført i Norge, men i andre land som er sammenlignbare, forklarer han.

Også det ikke å ha et norskklingende navn er en negativ faktor, forklarer Heggebø.

– For denne gruppen er det vanskeligere å få innpass på arbeidsmarkedet igjen.

De som blir gående ledig lenge, har også en ulempe.

– Såkalt hull i CVen er noe som arbeidsgivere biter seg merke i. Disse to siste faktorene har vi gjennomført eksperimenter med i Norge og vi har sett at dette spiller en veldig stor rolle.

– Å være en av mange beskytter ikke

– Hjelper det på noe vis å vite at mange andre er i samme situasjon, slik som er tilfellet i Norge i dag?

– Dette er et område der resultatene spriker en god del, svarer Heggebø.

Han forteller at han har sett på dette selv sammen med Jon Ivar Elstad på NOVA. – Da vi sammenlignet på tvers av europeiske land der noen har ekstremt høy arbeidsledighet, rundt 20 prosent, med Norge som hadde svært lav arbeidsledighet på rundt 3-4 prosent, ble vi overrasket over graden av likhet.

– Den overordnede konklusjonen var at arbeidsledighet er litt skadelig for helsa, og det å være en av mange i et land, for eksempel Spania under den økonomiske krisen, beskytter ikke mot dette. Det er like stressende og like lite kult å være arbeidsledig om man er en av mange eller en av få.

Når mange er arbeidsledige samtidig får gruppa av arbeidsledige en annen sammensetning enn i en normalsituasjon med lav arbeidsledighet, forklarer OsloMet-forskeren.

– Der denne gruppa ofte består av personer som har en del uheldige omstendigheter, som ender opp med å være ledige over lang tid, vil det i en krise være flere folk med høyt utdanningsnivå og fine CVer, men dem er jeg ikke så veldig bekymret for. Det kommer til å gå bra med de fleste, jobbmulighetene vil bedre seg.

Samtidig kan det føles like tøft for denne gruppen å miste jobben, så det er ikke noe å ta lett på, understreker Heggebø.

– Selv om vi har gode inntektssikringssystemer og tilgang på dagpenger for dem som har tjent over visse terskler, vil noen oppleve relativt store inntektsfall som kanskje gjør at de må endre materielle levestandard, sier han og fortsetter:

– Men sammenlignet med andre land i Vesten, for ikke å snakke om land i det globale sør, så er vi i en gunstig situasjon hvor få kastes inn i dyp fattigdom fordi de mister jobben.

Om lediggangen blir veldig langvarig, slik at man har uttømt retten til dagpenger, noe som regel skjer etter to år, blir situasjonen verre, forklare han.

– Når man da går over på sosialhjelp er det fryktelig lite penger å leve på. Det er bare noen tusenlapper i måneden, som er veldig lite penger. Men dette er heldigvis et stykke frem i tid. Vi tror og håper arbeidsmarkedet skal normalisere seg i god tid før det har gått to år.

Les også: Dagpenger kan drøye til sent i sommer

– Har tatt flere steg vekk fra gode inntektssikringssystemer og sosiale stønader

Heggebø er kritisk til det han mener er en negativ utvikling under den sittende regjeringen.

– Jeg mener det er på sin plass å minne om at vi har hatt en regjering som har tatt flere steg vekk fra gode inntektssikringssystemer og sosiale stønader. Vi har blant annet hatt kutt i arbeidsavklaringspenger til unge mottakere og mindre stønad til fysioterapi til mennesker med kroniske lidelser.

– Jeg tror og håper at mange nå ser nytten av de inntektssikringsordningene som finnes, og at det ikke er så fristende for folk å utnytte dem, og at vi derfor må ha så lite generøse ordninger som overhode mulig. Disse systemene spiller en uhyre viktig funksjon, ved at man ikke behøver å kaste folk ut i dyp fattigdom den dagen de mister jobben.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært