Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Da appen Smittestopp ble lansert i midten av april, sa Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg at det vil være bra om minst 60 prosent av befolkningen tar den i bruk, om appen skal fungere som et godt supplement til smittesporingen som ellers foregår.
– Vi regner med at det bør være over halvparten for at det virkelig skal monne, hun.
I midten av mai var det rett i overkant av 1,5 millioner nordmenn som hadde lastet ned helsemyndighetenes app, men 19. mai var det 641.824 aktive brukere, det vil si brukere som sender GPS- eller Bluetooth-data inn til Folkehelseinstituttet.
Ferske tall viser at antall nedlastinger har økt noe og er på nesten 1.577.500, men aktive brukere har gått ned den siste tiden, og var på kun 592.924 per 3. juni, ifølge Folkehelseinstituttes (FHI) oversikt.
Dette utgjør under 15 prosent av nordmenn i alderen 16 år og oppover.
Appen har vært omdiskutert, både med tanke på sikkerhet og personvern. Og i forrige uke stilte Solveig Schytz (V) spørsmål til helseminister Bent Høie (H) om hva han vil gjøre «for å sikre at flere nordmenn føler seg trygge nok til å ta i bruk Smittestopp-appen og øke tilliten til system for smittesporing».
Tirsdag kom svaret fra helseministeren, som sier at dataene vil ha en verdi selv om ikke så mange tar appen i bruk.
– Dataene som samles inn har verdi også med en mer begrenset utbredelse av applikasjonen. Innsamling av data er et viktig analysegrunnlag for å finne gode beregningsmodeller for utvikling av utbruddet, vurdere effekt av tiltak og for å få smittesporingen best mulig, skriver Høie i svaret til Venstre-politikeren.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBakgrunn: Smittestopp-appen lite brukt: – Handler om tillit til myndighetene
Artikkelen fortsetter under annonsenHøie får støtte fra fungerende assisterende direktør Gun Peggy Knudsen i Folkehelseinstituttet.
– Nytteverdien totalt sett vil øke med antall brukere, men vi mener at det vil være nytte selv med lavere andel som tar appen i bruk enn 60 prosent. En lavere andel vil utgjøre et mindre bidrag, men vil fortsatt utgjøre et bidrag til å holde smitten nede, sier hun til ABC Nyheter.
– Finnes det ikke noe minimum andel brukere i befolkningen for at appen kan bidra til å holde smitten nede? Er det slik at all bruk er nyttig, uansett hvor lav andel av aktive brukere man har?
– Vi har ikke satt noen definitive grenser, nyttevurdering er uansett sammensatt – det kommer helt an på hvilken fase man er i epidemien og hvilke andre tiltak man har samtidig, svarer Knudsen.
– Vi mener og tror fortsatt at Smittestopp er et viktig tiltak, som supplement til manuell smittesporing og i kombinasjon med øvrige tiltak innen økt testing for virus, fokus på isolering av smittede og karantene. Når vi nå gradvis åpner samfunnet igjen så vil grad av kontakt øke, og potensialet for smitte øker. Vi har fortsatt ikke flokkimmunitet og vi har ingen vaksine enda, fortsetter hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Under ti personer har fått SMS om smittefare fra Smittestopp-appen
I svaret til Schytz skriver helseministeren videre at det er nødvendig å tenke nytt og jobbe på nye måter for å begrense smitten.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Norge er i en unik situasjon til å være først ut med å ta i bruk ny teknologi. Vi er en digital befolkning med høy tillit til hverandre og myndighetene. Jeg tror Smittestopp kan bli et svært nyttig verktøy for å beholde kontrollen med smittespredningen i det norske samfunnet.
Han forklarer at denne appen var ett av flere tiltak som skulle sørge for at man kunne beholde kontrollen på coronaviruset da samfunnet skulle åpnes forsiktig opp igjen.
– Formålet med Smittestopp er å bidra til rask oppsporing og formidling av råd til personer som kan være smittet av coronaviruset, og bidra til å følge smitteutbredelse og vurdere effekt av smitteverntiltak på befolkningsnivå, skriver Høie.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg mener at målrettet og mer effektiv sporing, sammen med kunnskap om epidemiutvikling og kontaktmønster, vil gjøre det mulig å følge med på pandemien og vurdere effekten av tiltak. Dette vil også være et viktig tiltak fremover, når eventuelle nye smittebølger, nasjonalt eller lokalt, kan blusse opp igjen.
Når det gjelder de spørsmålene som har kommet opp om sikkerhet og personvern, viser helseministeren til at disse faktorene har vært høyt prioritert i utviklingen av appen, og forsvarer flere av valgene som er gjort.
Han skriver videre at Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte en uavhengig ekspertgruppe som skulle gå gjennom kildekoden og gi innspill på eventuelle sårbarheter som burde rettes opp.
– Ekspertgruppens innspill vil bidra til å gjøre applikasjonen bedre og tryggere. Folkehelseinstituttet har allerede fulgt opp en del av anbefalingene og vil følge opp og forbedre løsningen framover.
Les hele svaret fra helseministeren her.
