Circle K på Alexander Kiellands plass i Oslo har bygget flere hurtigladere. For bensinstasjoner som ikke ligger i nærheten av el-infrastruktur med høyspenning, er hurtigladere en dyr investering. Foto: Terje Borud
Bensinstasjonbransjen blør penger – ber om hjelp til å satse på fremtiden
Bransjen ønsker økt støtte fra regjeringen til å bygge hurtigladestasjoner. – Gir både en kortsiktig gevinst ved å få flere folk i jobb, og en langsiktig gevinst fordi det kommer samfunnet, bilistene og bensinstasjonene til gode, mener Virke Servicehandel.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Butikkomsetningen og drivstoffsalget ved norske bensinstasjoner har gått betydelig ned under coronakrisen. Over halvparten har bransjen har hatt et omsetningsfall på 40 prosent eller mer. 73 prosent av bensinstasjonene forventer å gå med underskudd i 2020.
Det viser en medlemsundersøkelse gjennomført av Virke Servicehandel, som blant annet organiserer bensinstasjonbransjen i Norge.
8 av 10 virksomheter i bransjen har sett seg nødt til å permittere ansatte. Mange bensinstasjoner stenger ned driften på nattestid i et forsøk på å spare penger.
– Det er en dramatisk økonomisk situasjon. Går bensinstasjonen konkurs, forsvinner det lokale drivstofftilbudet og servicetilbudet langs veien. Alle sparer der de kan spare, og prøver å holde virksomheten gående, sier Iman Winkelman, leder i Virke Servicehandel, til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Kommer til å bli ladekaos
Unni Berge er sjef for kommunikasjon og samfunn i Norsk elbilforening. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Samtidig som coronakrisen lammer samfunnet og økonomien, står verden også i en klimakrise. Et av norske myndigheter mest fremtredende tiltak i møte med klimakrisen, har i flere år vært den norske satsingen på elektrifisering av bilparken.
Norske myndigheter har et ambisiøst mål om at alle nye biler som selges i 2025 skal være nullutslippsbiler, altså elbiler eller hydrogenbiler. I 2019 sto elbiler for 42,4 prosent av nybilsalget. Elbilforeningen mener for dårlige ladeinfrastruktur er en stor barriere for å få tallet opp mot 100 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– I 2025 kommer det til å være over én million elbiler på norske veier, og det kommer til å bli ladekaos hvis ikke myndighetene planlegger for at infrastrukturen er på plass. Vi tror vi trenger omtrent 7000 nye hurtigladere. I dag har vi kun 2500, sier Unni Berge, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norsk elbilforening, til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun mener tempoet på utbyggingen av hurtigladere de siste årene har vært på et for lavt nivå, og mener det viser at det fortsatt er behov for nasjonale støtteordninger for å bygge hurtigladere.
– Det trengs en kraftig infrastrukturinvestering fra regjeringen, og nå er et godt tidspunkt å gjøre det på – når vi skal skape aktivitet i norsk økonomi igjen. Det er lurt å investere penger i tiltak som også er fremtidsrettet og bra for klimaet, sier Berge.
Spiller inn krisetiltak «med høy klimagevinst»
Iman Winkelman er leder for Virke Servicehandel. Foto: Virke
Det mener også Virke Servicehandel. En nasjonal støtteordning for å dekke anleggskostnader for hurtigladeutbygging er noe bransjen har ønsket seg i lengre tid. Og coronakrisen gjør det mer aktuelt enn noen gang, ifølge Virke.
– Det gir både en kortsiktig gevinst ved å få flere folk i jobb, og en langsiktig gevinst fordi det kommer samfunnet, bilistene og bensinstasjonene til gode. På kort sikt gir det arbeid til leverandører og håndverkere. På lang sikt er tiltaket viktig for bensinstasjoner kan beholde sin sterke posisjon i servicemarkedet for bilister langs veien i omstillingen til å bli energistasjoner, sier Iman Winkelman.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
2. april sendte Virke Servicehandel og Winkelman et brev til Klima- og miljødepartementet med «innspill til krisetiltak med høy klimagevinst». I brevet ber de regjeringen innføre en ny tilskuddsordning gjennom Enova som kan dekke høye anleggsutgifter ved byggingen av hurtigladestasjoner.
De foreslår at regjeringen gir en engangsbevilgning til Enova på rundt 100-150 millioner kroner, som fordeles gjennom en ordning med maksimal tilskuddssats, slik at flest mulig ladetilbud etableres ulike steder i landet.
– Ved mange av bensinstasjonene man har lyst til å bygge ut hurtigladere, mangler det høyspent el-infrastruktur som kan gi tilstrekkelig strøm til hurtigladere, sier Winkelman til ABC Nyheter.
Les også: SV: – Vi bør bruke en stor andel av krisepengene til grønn omstilling
– Uforholdsmessig dyrt
Ved bygging av nye veistrekninger i regi av det statlige veiselskapet Nye Veier legges høyspentnett som regel parallelt med veien, men det har ikke vært tilfellet for bygging av veier historisk. Ved mange gamle veier, er det derfor mangel på nok strøm for å drive hurtigladere.
Artikkelen fortsetter under annonsenBehovet for nye el-infrastruktur kan medføre to-tre millioner kroner i ekstra kostnader til graving, kabling og nye nettstasjoner før nye hurtigladere kan settes opp. Den ekstra kostnaden er en barriere for utbygging, da den medfører høyere økonomisk risiko for utbygger.
Noen steder bygger og drifter selskaper som Fortum, Tesla og Grønn kontakt hurtigladestasjoner i samarbeid med bensinstasjoner, mens andre steder bygger og drifter bensinstasjoner sine egne hurtigladere.
Artikkelen fortsetter under annonsen– De har alle den samme utfordringen. Byggingen av nye hurtigladestasjoner blir uforholdsmessig dyrt.
Winkelman mener det er rimelig at myndigheter bidrar med finansiering av el-infrastruktur.
– For eksempel er avløpsnettet til kommunene tilgjengelig der bensinstasjonene er, slik at vi kan koble bilvask på det nettet, og tilby det som en tjeneste til våre kunder. Vi ønsker å gjøre det samme med hurtigladere, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Vil ha ladere der bilistene ferdes
Virke Servicehandel mener det er en klar fordel om hurtigladerne bygges ved bensinstasjoner. Ikke bare for bransjen selv, men for bilistene.
– Laderne må bygges der bilistene er, ikke der det er mye kraft. Vi er ikke interessert i å legge ladestasjoner der man må ta en fem-ti kilometer lang avstikker fra hovedveien. Vi tror heller ikke bilistene vil ta disse i bruk i særlig stor grad, sier Winkelman.
Han opplever at bilister er opptatt av trygge ladeomgivelser og et godt servicetilbud.
– Bilistene ønsker seg rene toaletter med stellerom, sitteplasser inne når det er surt vær og et mattilbud. Mange tar gjerne ladepause for kroppen samtidig som for bilen. Da er det en fordel for bilisten at laderne ikke ligger på en øde parkeringsplass eller langs en lite brukt landevei.
Rotevatn: – Får mange innspill
– Klima- og miljødepartementet har mottatt mange innspill til krisetiltak med klima- og miljøgevinst fra organisasjoner og næringsliv, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn i en kommentar til ABC Nyheter. Han sier de vurderer disse nøye og tas med i vurderingen av utforming av eventuelle nye økonomiske strakstiltak.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sier departementet ikke bestemmer hvordan Enove innretter sine programmer. Foto: Klima- og miljødepartementet
– Det konkrete forslaget til Virke handler om å opprette en ny tilskuddsordning gjennom Enova. Departementet bestemmer ikke hvordan Enova skal innrette sine programmer, men styrer Enova på et overordnet nivå, hovedsakelig gjennom fireårige avtaler. Innenfor rammene av denne avtalen har Enova faglig frihet til å utvikle og tilpasse programmene sine etter situasjonen i markedet. De skal selv sikre at pengene de har til rådighet brukes mest mulig effektivt. Utfordringer knyttet til korona-krisen står høyt på Enovas dagsordenen, og de vurderer fortløpende hvilke tiltak de kan bidra med, sier Rotevatn.
