Serie: Forskere deler sine klimabekymringer– Det er vanskelig å finne et narrativ om klimaendringer som vekker folk

Klimaforsker Jostein Bakke på feltarbeide på øya Kerguelen, 2000 kilometer nord for Antarktis, i desember 2019.
Klimaforsker Jostein Bakke på feltarbeide på øya Kerguelen, 2000 kilometer nord for Antarktis, i desember 2019. Foto: Privat
Artikkelen fortsetter under annonsen

Verden har hørt historiene om sjøis som smelter, havnivået som stiger og isbjørner som mister sine leveområder. Forsker Jostein Bakke lurer på hvilken historie som må fortelles for at flere skal forstå alvoret.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

ABC Nyheter har spurt norske klimaforskere innen ulike forskningsfelt hva slags klimarelaterte endringer de har sett i løpet av sin karriere som påvirker dem og bekymrer dem. I det sjette intervjuet i serien deler Jostein Bakke ved Bjerknessenteret sine tanker.

– Det er viktig å få fram at det ikke er for sent. Det er fortsatt mulig å gjøre noe. Det er fortsatt håp om at teknologi kan få ned utslippene våre, men vi bør absolutt ikke eksperimentere mer med å slippet ut enda mer CO2, sier professor Jostein Bakke til ABC Nyheter.

Han er klimaforsker ved Bjerknessenteret tilknyttet Universitetet i Bergen, hvor han jobber med å forstå mer av fortidens klima.

– Det er all mulig grunn til å være bekymret. Det er handling som må til nå. Vi må gjøre det vi kan for å få ned utslippene våre. Vi har fakta på bordet som viser forskjellen mellom 1,5 og 2 graders oppvarming, og verden må ikke gå inn i 2 graders-scenariet. Det vil få store konsekvenser for biodiversitet, matdyrking og havnivå. En lang rekke ting vil bli påvirket.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge en fersk rapport fra FNs miljøprogram vil vi få en global oppvarming på mellom 3,4 og 3,7 grader hvis verden fortsetter som i 2019.

– Det er vanskelig å finne et narrativ om klimaendringer som vekker folk. Vi har hatt historier om isbjørner, sjøis som smelter og havnivå som stiger. Det har vært mye klimaskremmeri i lang tid, så folk begynner å bli blasert. Men det er viktig at folk gjør den innsatsen de kan for å få ned eget karbonavtrykk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Isbreer over hele verden blir mindre - samtidig

Bakke har jobbet som forsker i 20 år, med isbreer som sitt hovedfelt.

– Det mest påfallende jeg har sett i min karriere er det vanvittige som har skjedd med isbreer over hele verden. Spesielt de siste 20 årene har det vært en dramatisk endring. Alle verdens isbreer opplever tilbaketrekking, i Norge, på Svalbard, i Antarktis, i Sør-Amerika, i Himalaya. Det er et globalt, entydig bilde. Det er omtrent ikke en isbre i hele verden som har gått fram.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En global forminsking av alle verdens breer har ikke forskerne sett før.

– I fortidsklimaet har vi aldri sett at alle breene over hele verden oppfører seg så likt. Det er et spesielt og kraftfullt signal, sier forskeren.

Vanligvis er det noen breer som trekker seg tilbake, mens andre breer vokser i størrelse og omfang. En enkelt bre kan gjerne trekke seg tilbake i noen år, før den vokser igjen senere. Bakke frykter at isbreer i lavlandet kan forsvinne helt i Skandinavia.

– Om 20 år må vi kanskje helt opp på høyfjellet for å se isbreer hvis utviklingen fortsetter i dette tempoet.

Smeltingen kan få store konsekvenser

Jostein Bakke vokste opp med isbreen Folgefonna som nær nabo, og har som friluftsentusiast tilbragt mye tid på isbreer for rekreasjonens skyld.

– Det er trist å se noe man er glad i smelte vekk under beina på en.

Den globale bresmeltingen bekymrer imidlertid Bakke utover et rent personlig nivå. De mulige konsekvensene er mange; økt havnivå, endrede avrenningssystemer til elver, økt fare for ras og jordskred og bredemte innsjøer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Bredemte innsjøer som demmes opp av is kan være farlig. Både i Himalaya og i Sør-Amerika har vi sett tilfeller der folk har blitt truffet av kraftige flommer som en følge av dette, sier forskeren.

Han påpeker at både elver og fjordsystemer er avhengig av brevann for sirkulasjon.

– Hvordan vil det bli dersom det slutter å komme vann fra breene? Hvordan vil livet i elvene bli? Det er mange samfunn som i dag er avhengige av smeltevann for å drive jordbruk. De går en annen framtid i møte.

SE VIDEO: Klimakur 2030: Slik skal Norge halvere klimautslipp på ti år:

Ser at mange nordmenn er bekymret

Bakke er ikke blant gruppen forskere som kjenner på sorg over klimaendringer eller klimaangst.

– Men jeg ser konsekvensene av endrede nedbørsmønstre, permafrost som tiner, økt forekomst av skred og flom. Alt dette har en stor effekt på folk. Det er dramatisk å bli utsatt for kraftige værhendelser av typen vi vil se mer av på grunn av klimaendringer. Jeg kjenner ikke personlig på frykten, men dette er en bekymring mange har rundt omkring i Norges land.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han håper at han og andre forskere kan bruke sin kunnskap om naturens prosesser til å hjelpe myndigheter med å bestemme hvor og hvordan de bør bygge infrastruktur, og hvor folk bør bosette seg i framtiden.

– Vår kunnskap om fortidens prosesser i forhold til ekstreme hendelser er viktige for å få et sikkert samfunn i tiden framover.

Les de fem første intervjuene i serien:

VIDEO: Se et sammendrag av artikkelserien i videoen:

SE VIDEO: Forskere: Vi kan ikke skamme oss ut av klimakrisen: