Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Lørdag.
FINANS: – Vi er ikke her for å være bank, sier banksjef Eilin Schjetne i digitalbanken Lunar og fortsetter:
– Vi er et teknologiselskap med banklisens.
På samme måte som de færreste var interessert i den usynlige strømmen før Tibber kom på markedet og gjorde folk interessert i strømpriser, skal Schjetne og hennes kolleger i Lunar gjøre det samme med banktjenester.
– Det er en kjensgjerning at de fleste lukker øynene når det handler om bank. Det er kjedelig og delvis uforståelig for de fleste. Men når det er sagt; det er mange gode banker der ute, men vi er ikke her for å gjøre det de andre 120 bankene i Norge allerede gjør bra. Vi har et godt forhold til alle bankene, og nå har de begynt å legge oss inn på konkurranseoversikten. Da blir jeg glad.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenGlede kommer i mange fasetter. Og Schjetne innrømmer at hun, allerede fra hun var barn, var litt annerledes. Da hun var invitert i barnebursdager og de andre barna så på film, satt den unge piken, som senere skulle vise seg å bli ulovlig kreativ, og tenkte og reflekterte om hvorfor ting var som de var. Og da hun skulle velge hvilken videregående skole hun skulle gå på i Bergen, valgte hun stikk motsatt av det de fleste andre ville gjort.
– Jeg valgte den skolen hvor far var rektor. Mor og far var skilt, så jeg ville se min far oftere. Jeg var innom rektors kontor hver dag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEilin Schjetne
Alder: 47 år.
Sivilstand: Singel, to sønner på 14 og 16 år.
Stilling: Norgessjef i Lunar.
Bakgrunn: Har jobbet med utvikling og innovasjon i bank og finans i over 20 år, i blant annet DNB og Visa. Utdannet fra Queen Margaret University i Edinburgh og London School of Economics and Political Science.
Aktuell: Lanserer i høst banktjenester for oppstartsbedrifter i Norge.
Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?
Flere tradisjonelle fag i de første skoleårene kan ta bort gnisten fra elevene. Vi bør se på pensum med nye øyne; omdefinere og modernisere på en slik måte at fagene er bedre tilpasset dagens og morgendagens samfunn. Teknologi transformerer samfunnet på måter vi aldri tidligere har sett.
Hva er din dårligste investering?
Jeg har alltid investert i boliger som ingen andre ønsker å ta i for å totalrenovere dem. Den siste investeringen var dårlig. Jeg ser nå at jeg heller burde investert i digital eiendom som har steget mange ganger i verdi den siste tiden.
Hvilken bok vil du anbefale andre?
Grunnleggeren av Wired, Kevin Kelly, skrev i 2016 boken «The Inevitable». Den omhandler tolv teknologiske drivere han mener vil forme fremtiden og livene våre de neste 30 årene. Frem til nå har vi bare begynt å se konturene av dette.
Ferieturen du aldri glemmer:
Cartagena i Colombia. En unik gamleby som står på Unescos verdensarvliste. Den ligger nydelig til ved det karibiske hav. En utrolig eksotisk opplevelse ispedd glade mennesker, god mat og masse energi.
Din første jobb. Fortell!
Som 14-åring gikk jeg med avisen. Ruten var langt unna, så jeg måtte stå opp grytidlig for å være klar for å levere fra klokken 06. Å levere aviser en mørk, regntung bergensmorgen er en brutal måte å forstå verdien av penger på.
Og hun som storebror kalte «Tenkeren», valgte som 17-åring å utforske verden. Til latter fra hennes mor. Schjetne pakket snippesken og reiste til Orknøyene, de forblåste øyene nord for Skottland. I ett år skulle hun bo i Kirkwall, et sted med 8.000 innbyggere.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Oppleve verden, liksom, sier Schjetne og imiterer sin mors stemme.
– Men jeg kunne jo ikke være der i ett år uten å oppleve den skotske kulturen, nærmere bestemt publivet. Da tok jeg kontakt med redaktøren i lokalavisen The Orcadian og sa at jeg kunne skrive for dem gratis mot at det sto «Eilin Schjetne (18)» i avisen. Det synes redaktøren var en god deal og jeg hadde med meg det klippet i lommen frem til dørvaktene visste at jeg var en etablert pubgjest.
Etter videregående var ikke Schjetne interessert i de typiske studieretningene, og flyttet til Edinburgh. I fire år sto kreativ og innovativ tenking, kommunikasjon og hvordan teknologi vil endre mennesker og samfunnet på timeplanen. Det endte med at den norske studenten skrev en så nytenkende oppgave at hun fikk tilbud om en doktorgrad.
– Det ble for akademisk for meg. Jeg ville kombinere det analytiske med næringslivet og tok heller et år på London School of Economics and Political Science.
Artikkelen fortsetter under annonsenDer skrev hun en masteroppgave om hvordan bankene skulle sikre lojale kunder når kundene gikk fra fysisk bank til nettbank.
– Det var aktuelt i år 2000 og har vært akkurat like aktuelt siden.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun fikk jobb som markedssjef i Eurocard, senere SEB Kort. Der ble det blåst ytterligere liv i gründergenene, så hun kombinerte jobben med Gründerskolen i Oslo og utplassering i Singapore. Et land med svært lite naturressurser, og likevel enorm evne til nyskapning. Men Schjetne ble ikke værende i Asia. Neste stopp var som markedssjef i Tandberg ASA med ansvar for de tidligere sovjetstatene, Baltikum og Benelux-landene. Som ung kvinne og utlending i Russland møtte hun en ny side av arbeidslivet.
– Det var røyking, vodka på bordet og strippeklubber. Fest i første etasje og massasje i andre etasje. Det var en krevende tid, og da det var tid for stripping og massasje, fikk jeg beskjed om at arbeidsdagen min var over, humrer den nåværende banksjefen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Som 30-åring ble Schjetne gravid. Sammen med sin samboer som jobbet i DNV flyttet de til Singapore. Der var de i tre år. Og de to som dro var blitt fire da de kom hjem. Men tro ikke at Schjetne var en typisk expat. I to år var hun småbarnsmor og gründer i Singapore. Hullet i markedet var livlige klær til små gutter. Med produksjon i India, innsalg til fem butikker i Norge, oppsett av nettbutikk et cetera, var det duket for lansering. Men dette var ikke tilfredsstillende nok for den ferske småbarnsmoren.
– Jeg er en hybrid mellom gründer og forretningskvinne. Da vi skulle reise hjem etter tre år, ga jeg bort hele kolleksjonen til et barnehjem.
Artikkelen fortsetter under annonsenHjemme ble Oslo, og arbeidsgiver DNB. I åtte år hadde tenkeren ulike lederroller i DNB, var innom Nets for å jobbe med nyskapning og fikk tilsvarende oppgaver i Visa. Først som produktdirektør for Norden og igjen Baltikum. Deretter var hun med på å kannibalisere Visas kjerneforretning i hennes nye rolle på hovedkontoret i London. Historisk var Visa synonymt med kort, men kort har ikke lenger monopolstatus. Verden har gått fremover, og konto til konto-betalinger, open banking og sanntidsbetaling blomstrer.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det var utrolig spennende, for Norden har frem til nå ligget lengst frem i verden på dette, selv om Kina nå kommer for fullt.
Schjetne er langt over middels interessert i teknologi. Derfor har hun også slukt Kevin Kellys bok «The Inevitable» om de teknologiske driverne som vil forme livene våre de neste 30 årene.
– Frem til nå har vi bare begynt å se konturene. Det er nå den egentlige revolusjonen starter. Det sentrale som skjer nå, er at de fysiske omgivelsene blir intelligente. Alt får sine sensorer og chips og havner i skyen. Deretter tilsettes kunstig intelligens og vi står overfor en massiv robotisering og en grunnleggende forvandling av måten vi samhandler med omgivelsene på.
– Hvordan da?
– Produkter blir til tjenester og prosesser. Bil er et godt eksempel. Det blir en transporttjeneste. Det er ikke bare snakk om å gå fra eie til leie, men også robotisering og nye fordeler med fleksibilitet og forbindelser vi ikke kan forestille oss ennå.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Og apropos endringer; Schjetne fikk nok en henvendelse fra en bransje hun kjenner godt. I juni i fjor trengte Lunar en sjef for Norge.
– De har et godt rykte i bransjen, og er den nye banken i Norden som kanskje kan få til en endring av måten vi tenker bank på. Lunar hadde også et godt rykte i Visa.
Lunar ble grunnlagt i 2015 i Danmark av Ken Villum Klausen. Fire år senere ble Lunar etablert i Norge og Sverige. Lunar Norge eies hundre prosent av Lunar i Danmark, med investorer som svenske Kinnevik, danske Heartland som eier mange av de store klesmerkene der og kinesiske Tencent, som blant annet står bak WeChat.
Ikke hørt om Lunar? Utfordrerbanken ble satt på kartet da det ble kjent at de ønsker å kjøpe norske Instabank for 1,3 milliarder kroner. Men oppkjøpsfristen 30. september i år ryker trolig, fordi Lunar i Danmark har signalisert at de anser det som usannsynlig at de vil klare å hente inn nødvendig kapital og fullføre den regulatoriske prosessen innen fristen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi kan ikke si noe mer før etter 30. september. Vi har ikke noe nytt å melde i denne saken, sier Schjetne.
Nå har Lunar over en halv million kunder i Danmark, og halvparten av alle nyetableringer hos våre naboer i sør søker om konto i Lunar. I Norge har banken 70.000 privatkunder og senere i høst lanseres også banktjenestene for oppstartere.
– Vi har i hvert fall ikke lagt listen lavere i Norge enn i Danmark, sier Schjetne.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Oppstartsbedrifter er jo høyrisikokunder. Hvorfor vil dere ha dem?
– Denne kundegruppen er ikke de mest lønnsomme, og derfor har heller ikke de store bankene prioritert dem. Her er det et gap i markedet. Løsningen for å tjene penger her er volum.
– Å ha mange kunder som ikke er lønnsomme?
– Nei. Vi har systemer som er bygget for dem. De trenger ikke så vanskelige tjenester, men helt enkle løsninger som ikke koster så mye. Appen og tjenesten er presentert på en logisk måte med en enkel prisstrategi. Der andre banker kan ha opptil 200 ulike gebyrer, opererer vi med en fastpris.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men en gründer går ofte tom for penger og kan trenge kreditt. Hvordan løser dere det?
– De store bankene som DNB, Storebrand og SR-Bank har avtaler med kredittbanker som er spesialisert på de små, som for eksempel Aprila Bank. Enn så lenge gir ikke vi kreditt fra dag én, men det må vi få på plass, enten fra egne bøker eller via partnere. Vi forstår oppstartsbedrifter, for vi er en oppstarter selv – født i skyen og bygget fra scratch. Vi er en annerledes bank og ikke en gammel traver i skinny jeans, sier Schjetne med et frekt spark til tradisjonelle banker som har lansert digitale spin offs.
