Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Uførereformen i 2015 førte til at uførepensjon fra folketrygden ble erstattet av ny uføretrygd.
Arbeids- og sosialdepartementet sendte tidligere denne uken på høring forslag om å rette opp enkelte «utilsiktede konsekvenser av reformen».
Endringer som ble gjort i 2015, kan blant annet føre til at enkelte mottakere av uføretrygd får en høyere ytelse enn de skulle hatt, og at Nav har mindre effektive sanksjonsmuligheter ved misbruk av uføretrygd, enn ved andre ytelser fra folketrygden, ifølge høringsnotatet.
Ett av hovedgrepene ved uførereformen var å legge til rette for økt arbeidsaktivitet blant uføretrygdede.
Endringene innebar blant annet at det ikke fastsettes en ny uføregrad når inntekten øker, og at retten til å beholde uføretrygden ikke er forbeholdt at den uføretrygdede på forhånd har meldt ifra om inntekten Nav.
Regelverket før reformen: «Terskeleffekt»
Uførepensjonen skulle tidligere revurderes dersom dette skjedde en vesentlig endring, jf. daværende folketrygdloven § 12-12 første ledd og § 21-6. Enhver inntekt over friinntekten (1 G) ble ansett å være en vesentlig endring. Friinntekten skapte en terskeleffekt, fordi samlet inntekt ble redusert når arbeidsinntekten overskred friinntekten. Etter overgang fra uførepensjon til ny uføretrygd skal innvilget uføregrad ikke endres selv om arbeidsinntekten overstiger inntektsgrensen. Det er kun selve uføretrygden som reduseres, dvs. at utbetalingen justeres.
Det fleksible systemet innebærer at personer som senere får en økt inntektsevne likevel får behold den samme uføregraden som ved inngangen. Hensikten med å fjerne terskelen var at reglene ikke skulle være til hinder for at så mange uføre som mulig skulle prøve seg i arbeid igjen.
Den løpende reduksjonen i uføretrygden innebar at behovet for revurdering ikke lenger var til stede i denne type saker.
«Dette skal ikke forstås som at innføring av ny uføretrygd fjerner muligheten for revurdering i alle saker der den uføre endrer inntektsevnen etter innvilgelse av uføretrygd», skriver departementet i høringsnotatet.
Departementet foreslår:
Et nytt ledd i § 12-9 hvor det presiseres at inntekt etter uførhet også kan fastsettes på bakgrunn av inntektsevne, selv om vedkommende ikke har endret pensjonsgivende inntekt etter innvilgelsen.
Det andre er en endring i § 12-10 om fastsetting og endring av uføregrad, tilsvarende formuleringen som ble fjernet da reformen ble innført (§ 12-12).
Kilde: Høringsnotat
I stedet foretar Nav hvert år en beregning for å se om mottakerne av uføretrygd har mottatt riktig beløp. Dette kalles etteroppgjør. Uføretrygden justeres etter den pensjonsgivende inntekten en person har hatt. De som har fått for lite får denne summen etterbetalt. De som derimot har fått utbetalt for mye i uføretrygd fra Nav, må betale tilbake penger til Nav.
Les mer: Tusenvis av uføre får regning fra Nav
«Dette er en god løsning i de fleste saker», skriver departementet.
I enkelte saker skjer det imidlertid endringer etter innvilgelsen av uføretrygd som har betydning for den uføres inntektsevne, uten at dette gjenspeiles i den pensjonsgivende inntekten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Dette kan skyldes forhold som likevel har betydning for retten til, og størrelsen på uføretrygden. Den sentrale vurderingen vil være vedkommendes mulighet til å stå i et inntektsgivende arbeid, det vil si et arbeid som normalt blir lønnet», heter det i høringsnotatet.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet kan ifølge departementet dreie seg om:
Dette kan for eksempel være selvstendig næringsdrivende som lar overskuddet bli stående i virksomheten eller tar ut inntekt som ikke er pensjonsgivende, eller uføre som jobber svart eller fører inntekt på andre medlemmer i husholdningen.
Les også: Nav-sjefen beklager at flere hundre mistet inntekten uten vedtak
Frem til 1. januar 2015, da reformen ble iverksatt, skulle uføregraden revurderes dersom det skjedde en vesentlig endring i forhold som har betydning for inntektsevne/arbeidsevne. (Se faktaboks over.)
Ifølge departementet ble det i forbindelse med reformen i liten grad problematisert hvordan man skal håndtere saker der den uføre har endret inntektsevne etter innvilgelse av uføretrygd, uten at den pensjonsgivende inntekten er endret.
Det er ikke spesifisert på hvilket tidspunkt den uføre skal gi melding om endring i inntektsevne, og hvilke konsekvenser endringen skal få.
Artikkelen fortsetter under annonsenDepartementet mener dette er uheldig fordi det kan medføre at enkelte mottakere av uføretrygd får en høyere ytelse enn de skulle hatt.
«Det vil oppfattes som urimelig, og i strid med formålet med ordningen, dersom mottakere av uføretrygd kan utføre arbeid uten at dette får konsekvenser for trygden», skriver departementet.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette kan også kan innebære at Nav har mindre effektive sanksjonsmuligheter ved misbruk av uføretrygd, enn ved andre ytelser fra folketrygden.
«Uføretrygden skal erstatte bortfalt inntektsevne. Det forhold at den uføre ikke har en faktisk pensjonsgivende inntekt, er dermed ikke avgjørende», heter det videre.
Departementet har vurdert to ulike endringer i folketrygdloven for å møte problemstillingen. (Se faktaboks over.)
Formålet er at: «Dersom det har skjedd en endring i de faktiske forhold som er av betydning for retten til uføretrygd, kan det fattes vedtak om at uføretrygden opphører eller at uføregraden endres».
Artikkelen fortsetter under annonsenDepartementet foreslår videre at det skal presiseres i loven at uføregraden kan revurderes dersom det har skjedd en vesentlig endring i de forhold som lå til grunn for innvilgelse av uføretrygden.
Dette kan for eksempel være medisinske forhold, at den uføre ved sin arbeidsinnsats har vist at inntektsmulighetene er endret eller når den uføretrygdede ikke utnytter sine muligheter i et inntektsgivende arbeid.
«Hva som skal anses som vesentlig må vurderes i den enkelte sak. Det bør godtas en viss endring i inntektsevnen utover det forutsatte når uføretrygden ble innvilget, før det foreligger en vesentlig endring», heter det i høringsnotatet.
Les også: Departementet ikke tilfreds med behandlingstida i Nav-klagesaker
Arbeids- og sosialdepartementet kommer også med to andre forslag:
En særregel for å vurdere inntektsevne som skal hindre at selvstendig næringsdrivende i enkelte tilfeller kan få en utilsiktet høy opptjening når uføretrygden skal beregnes.
Og en språklig presisering i reglene for unge uføre under 26 år, som tydeliggjør kravene for å få høyere minsteyting som ung ufør.
Les hele høringsnotatet her. Høringsfristen er satt til 22. april.
