I det krigen går inn i sin 23. måned bølger kampene fortsatt fram og tilbake langs den 1000 kilometer lange frontlinjen. Hver time, og av og til hvert minutt, utkjempes tunge slag mellom russiske og ukrainske styrker på okkupert jord.
Hittil har ingen status som vinnere. Begge sider har måttet ta enorme tap. Ukraina har gjenerobret om lag halvparten av territoriet Russland okkuperte i krigens første fase, men akkurat nå er det russerne som er på offensiven.
Selv om ingen av partene vil innrømme hvor mange soldater de har mistet, tyder vestlig etterretning på drepte og sårede i størrelsesorden flere hundre tusen soldater.
Ifølge en nedgradert rapport fra USAs etterretningstjeneste er 315.000 russiske soldater enten drept eller såret siden invasjonen startet, skriver Reuters . Det tilsvarer nærmere 90 prosent av de russiske styrkene som var mobilisert ved starten av krigen i 2022. I de mest intense fasene av krigen skal Putins hær ha mistet 1.000 soldater hver eneste dag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSamtidig skal Russland ha mistet 2200 av de 3500 stridsvognene de hadde til disposisjon før krigen brøt ut.
I september meldte The New York Times at Ukraina skal ha mistet 70.000 soldater, mens opptil 120.000 skal ha blitt såret.
Sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Tor Bukkvoll, følger krigen nøye. Bukkvoll snakker både russisk og ukrainsk, og har publisert en rekke studier av russisk og ukrainsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan betegner tapene som store, men tror at Putin er villig til å ofre så mange soldater som er nødvendig for å oppnå sine politiske og militære mål.
– Det er ingen spesifikke tegn på kollaps i det russiske forsvaret. Hvis Putin velger å mobilisere etter presidentvalget, vil det likevel være en begrensning for få nok offiserer til å slåss og samtidig trene opp nye styrker, sier Bukkvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan er ikke overrasket over tapenes enorme omfang, og at blodbadet ser ut til å fortsette.
– Dette er mer som jeg fryktet. Ett scenario at krigen kanskje vil gå inn i en slags uavgjort tilstand, der krigen ikke blir løst. Det er en veldig reell mulighet, og vi er nærmere der nå etter den mislykkede motoffensiven, selv om den også har svekket Russland betydelig.
Ifølge amerikansk etterretning har krigen så langt satt moderniseringen av det russiske militæret tilbake med 18 år. Selv om Putin har gitt ordre om å øke statens utgifter til forsvaret med 25 prosent for perioden 2024–2026, og den russiske våpenindustrien går på høygir, vil det likevel ta tid før Kremls krigsmaskin er tilbake på nivået før invasjonen startet.
– Det at den ukrainske motoffensiven mislyktes, ga en ny boost til Russland. Det er sikkert. Både militære og politiske ledere i Russland hadde en reell frykt for at offensiven skulle lykkes. Derfor var det en lettelse og bekreftelse at det ikke lykkes. Nå har Russland tatt tilbake initiativet på fronten. Det som kan skje er at Russland har fått så mye selvtillit at de går på nye, forferdelige tap, noe som kan gi Ukraina åpninger på sikt.
Artikkelen fortsetter under annonsenVideo: Putin satt ut av «dobbeltgjenger»
– Ukrainas strategi nå ser ut til å være å styrke de defensive posisjonene langs frontlinjen, spesielt i øst og nord fra Kharkiv og sørover. Dette inkluderer utbygging av minefelt. Jeg antar de tenker at de ikke har mulighet til å rykke fremover i flere retninger samtidig, men dersom de klarer å forsvare seg i nord, kan de frigjøre styrker og sette disse inn lenger sør.
Han tror Ukraina nå tar en fot i bakken for å finne ut hvordan de skal møte fienden i 2024.
– Det største dilemmaet nå er hvordan en eventuell ny offensiv skal se ut. Ifølge Ukrainas øverstkommanderende, general Valeryj Zaluzhnyj, er det ingen vits å prøve på samme måte igjen. Derfor må de endre taktikk. Vi vet ikke om Ukraina klarer å finne en bedre måte å gjøre det på. Det er ikke umulig at de klarer det, men det er ikke enkelt. 2024 kan bli et år hvor Ukraina bruker mer tid på å tenke seg om og bygge seg opp, uten at Zelenskyj hele tiden må demonstrere gevinster ved fronten for å få mer våpen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvorfor gikk ikke den ukrainske motoffensiven bedre til tross for enorme vestlige våpenleveranser, og militærstrategiske råd fra USA?
– Mitt inntrykk fra å lese om dette fra begge sider, inkludert uttalelser fra ukrainske offiserer, er at det ikke er mulig å gjennomføre en offensiv, slik USA ønsket, uten å ha mer kontroll i lufta. Det er kanskje ikke så originalt å si, men vi vet ikke helt hva amerikanerne har tenkt. Da Ukraina gikk på fryktelig tap, la de fort om etter bare noen dagers offensiv. Hadde de fulgt USA sine råd ville tapene muligens vært enda større. Derfor ble det behov for å gjøre endringer på ukrainsk side, finne nye måter å drive offensiver på, og prøve å fryse deler av fronten, særlig i nord og i Donbass. Jeg tror ikke Ukraina ville satt i gang motoffensiven på denne måten dersom de visste det de vet nå.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vil leveranser av F-16 endre på styrkeforholdet og krigens gang?
– Alle monner drar, men ingen tror at ett våpensystem vil endre krigen radikalt. Flyene kan ha en effekt mot russiske kamphelikopter, som har vært et stort problem for Ukraina.
Før jul sa Vladimir Putin at Russland har 617.000 soldater stående i Ukraina. Om lag 486.000 russere skal ha meldt seg frivillig til hæren, i tillegg til de 300.000 som ble innkalt året før.
Les også: Putin sier Russland ikke har interesse av å krige med Nato
– Hvordan er det å være russisk soldat ved fronten?
– Det varierer sterkt. Noen avdelinger fungerer fortsatt ganske bra, men det er for lite rotering ved fronten. Noen tror de skal være der i seks måneder, men tvinges til å slåss ved fronten i 1 1/2 år. Ifølge en ukrainsk kommandør ved Bakhmut, som har slåss mot flere russiske luft- og land-divisjoner, er forskjellen på de russiske styrkene enorm. Mens noen knapt yter motstand, er andre avdelinger meget profesjonelle. Samtidig finnes det veldig mange rapporter om såkalte straffebataljoner, at vi må begynne å tro på det. Det brukes uttrykk som «å nulle ut» egne soldater. Dette er styrker som skyter på og likviderer dem som ikke vil rykke fremover. Det graves også hull i bakken der soldater plasseres nedi over lengre tid som straff, forteller Tor Bukkvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge målinger i den russiske befolkning støtter et flertall Russlands krigføring i Ukraina fortsatt stor, men halvparten av russerne ønsker fredssamtaler og håper at krigen tar slutt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvor sterkt eller svakt står Putin i det russiske folk?
– Putin vil gjerne velges til president for 5. gang på en bølge av optimisme, og som statsmann og en som behersker kunsten å være militærleder. Det er ingen tvil om hvem som vinner valget, men det vil bety mye for Putin om han vinner valget på denne bakgrunn. Det er sprekker i fundamentet under ham nå, men så lenge krigen ikke går dårligere, er ikke sprekkene så farlig. Men skulle krigen gå betydelig dårligere, vil fundamentet være svakere enn før. Det vil være veldig upopulært å innføre en ny mobilisering, men det er en reell mulighet for at det vil skje, men i så fall vil man være redd for at det rikker ved regimets stabilitet.
Artikkelen fortsetter under annonsenVideo: Derfor skåler vi
– Rapporter den siste måneden tyder på at Russland har overtatt momentum i krigen?
– Det er en tendens til å tro at siste utviklingstrekk i krigen er det som definere resten av krigen. Det skal man være forsiktig med. Etter Kharkiv-suksessen i fjor var det tegn på over-optimisme. Nå er stemningen snudd til over-pessimisme. Det man glemmer i disse vurderingene er at det ikke bare går greit på russisk side. Selv om Russland sto imot offensiven, sanksjonene ikke biter så hardt som ventet,
og de viser evne til å forsvare okkupert territorium, så er det betydelige problemer på russisk side, særlig når det gjelder militært personell. Russland har mye folk å ta av, men russere har ikke fryktelig lyst til å miste livet. Putin vil ha hele Donbass og trolig mer territorium. Det naturlige for ham vil være å mobilisere, men det har han ikke gjort ennå.
Artikkelen fortsetter under annonsenBukkvoll tror imidlertid Krimhalvøya kan vise seg å bli en joker på sikt.
– Dersom Ukraina skulle klare å isolere Krim, uten at de nødvendigvis gjenerobrer Krim, så vil det være et vesentlig moment i krigen. Da må de ødelegge Kertsj-brua. Klarer de samtidig å stenge halvøya på den andre siden, ved landforbindelsen, kan Ukraina bruke Krim som et forhandlingskort. Jeg tror de har planer om det.
Sjefsforskeren følger også den pågående tautrekkingen om militær støtte fra USA og EU. Han tror det er for tidlig å trekke konklusjoner om Ukraina vil sviktet av sine støttespillere. Den siste tiden har det kommet motstridende signaler fra allierte. Ukraina frykter at Putin vil vinne krigen dersom leveransene av våpen og ammunisjon uteblir.
– Jeg er ikke helt sikker på hvor langt vi er kommet dit, og er mer avventende til hvor ille det egentlig er. USA spiller en avgjørende rolle, ikke bare i volum, men som organisator av det hele. Jeg vet ikke om det er riktig å si at Vesten samlet sett er mindre villig til å støtte Ukraina. Det kommer ganske sprikende signal. Tyskland har sagt at Europa må ta på seg enda mer ansvar dersom USA svikter. Dette er foreløpig bare uttalelser. Presidentvalget i USA neste år kan bli avgjørende.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Russland taper personell – Ukraina taper land
– Risikerer Vesten å tape kappløpet om soldater, våpen og ammunisjon fordi det satses for sent og for lite?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vesten har vært bakpå, men jeg har inntrykk av at det er en ganske stor endring på gang. Det går kanskje ikke fort nok, men det er betydelig større vilje til å bruke penger på forsvaret nå. Russland kjører for fullt, men det er sterkt overdrevet at Russland vil bli en trussel mot hele Europa. De har mistet mer utstyr enn de klarer å produsere på mange områder. De har ennå ikke klart å ta resten av Donetsk fylke. Å tro at Russland skulle begi seg ut i en krig med Nato og andre land med det første, høres ikke sannsynlig ut. Russland har ikke uendelige ressurser, og de har heller ikke reformert forsvarsindustrien i særlig grad for å gjøre den mere effektiv, men kjører i stedet flere skift på det de allerede har av egen forsvarsindustri.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvordan vil den jevne russer bli påvirket av den enorme satsingen på væpnede styrker?
– Det er ikke fullt ut en krigsøkonomi i Russland nå, men det brukes ekstremt mye på forsvaret. Putins ide er at konsekvensene for den russiske sivilbefolkningen skal være så liten som mulig. Men dette er blitt en mye større krig enn Putin regnet med. Folk tør ikke å demonstrere nå, men på et tidspunkt gjør de det. Kreml er redd for kampmoralen ved fronten. Hvis soldatene får høre at koner og mødre blir banket opp hjemme, vil moralen synke.
