Russland taper personell – Ukraina taper land

Russiske styrker har rykket frem flere steder langs frontlinjen øst i Ukraina. Det viser de siste rapportene fra Institute for the Study of War (ISW).

ISW kommer med daglige oppdateringer fra krigen i Ukraina og følger utviklingen langs frontlinjene tett.

«Nylige uttalelser fra ukrainske militære antyder at russiske styrker har lyktes med å gripe initiativet langs grensen til Kharkiv-Luhansk oblast, nær Bakhmut, og langs by-aksen Avdijivka-Donetsk, mens ukrainske styrker beholder initiativet i viktige områder av sørlige Ukraina,» skrev ISW 9. desember.

Les mer om krigen i Ukraina her!

Samtidig kommer det meldinger fra Ukraina om store russiske tap. I tre oppdateringer på Facebook mellom 7. og 9. desember hevder det ukrainske militæret at til sammen 3010 russiske soldater skal ha blitt drept eller såret, skriver Newsweek.

Se video: «Her møter han Putins tispe»

Stor politisk sprengkraft

Professor i militær strategi og operasjoner, Tormod Heier, mener man alltid må ta tall på skadde og drepte i krig med en stor klype salt. Dette er fordi tapstall har stor politisk sprengkraft, særlig i de nasjonene som berøres av tapene. Likevel sier han at det finnes grunner til å stole på de ukrainske påstandene.

– Det russiske forsvaret har antakelig ikke flere godt samtrente fullmekaniserte panserstyrker igjen. Dermed tvinges de til å føre krig med store mengder fotsoldater støttet av enkelte stridsvogner og stormpanservogner, med artillerienheter i bakre linje, sier Heier.

I tillegg trekker han frem at Russland ikke har luftoverlegenhet og at de mangler støtte fra det som, sammen med mekaniserte og pansrede avdelinger, kunne utgjort ett samtrent kampsystem. Når de attpåtil driver en offensiv kampanje i bebygd område mot en godt forsvart motstander, er det naturlig at tapene blir store.

Oppsiktsvekkende tap

De siste ukene har det blitt meldt om oppsiktsvekkende store tap av personell og utstyr på russisk side, spesielt i kampene om byen Avdijivka. Tapene kan imidlertid være et tegn på at den russiske strategien fungerer.

Ifølge ISW hevder russerne at de har rykket frem til en opphøyet posisjon nord for Klischiivka og til de østlige utkantene av Bohdanivka, begge nær Bahkmut.

I tillegg finnes det indikasjoner på at russiske styrker rykket frem øst for Jampolivka, nord for Bahkmut.

Videoopptak fra 7. desember skal vise at de også har tatt områder i Zaporizjzjia.

– Kan være veien til seier

Heier er derimot ikke like positiv til den russiske strategien.

– Dette kan være veien til russisk seier, men bare hvis Vesten dabber av på pengebruken og våpenhjelpen. To år i den ukrainske hengemyren har langt på vei tvunget Russlands militære inn i et svært kostnadskrevende spor; dette er et spor som sikkert kan vinne fram over tid, ettersom vesten går lei av å støtte Ukraina, men som også kan ha kostnader for Russlands framtid.

Det er imidlertid en reel fare for at utholdenheten til Ukrainas støttespilleres ikke er god nok. En rapport fra Kiels Institutt for verdensøkonomien viser at den økonomiske støtten mellom august og oktober i år, falt med 87 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

– Brukken rygg

Samtidig mener Heier de høye tapstallene kan fortelle oss noe om hvilket handlingsrom Russland har når det gjelder å føre krig. Fraværet av godt samtrente, moderne, offensive, mekaniserte panserstyrker, som samordner innsatsen med styrker fra luft- og sjøforsvaret, sier oss en ting:

– Generalstaben i Moskva har ikke annet valg enn å føre krig på denne personellintensive måten. Det er fordi store deler av landstyrken i verdens største land ligger nede med brukken rygg, og at det vil ta mange år før Russland igjen kan reise seg som en balansert og slagkraftig militærmakt, hevder Heier.

Ifølge ISW oppdatering fra 7. desember klarer Russland å mobilisere mellom 20.000 og 40.000 soldater hver måned. Dette vil ikke være nok til å dekke de nåværende tapstallene.

– Samtidig vil stadig flere lokalsamfunn rundt om i Russland oppleve at mange unge menn ikke kommer levende hjem. Dette kan bety at regimet i Kreml blir enda mer opptatt av å ha kontroll på mediene og sivilsamfunnet slik at det ikke bryter ut protester som svekker legitimiteten og omdømmet til Putin og den militære ledelsen, sier Heier før han avslutter:

– Til sist sier også de høye tapstallene noe om hvor mye Putin er villig til å ofre for å vinne fram i Ukraina; et nederlag er ikke aktuelt siden dette er ensbetydende med å bli avsatt.