– Vi er i en veldig følsom situasjon. Selv små ting kan endre ting mye og dessverre til det verre. Det er risiko for en storskala krig.
Det sier Finlands president, Sauli Niinisto, i et større intervju med The New York Times.
I april ble Finland medlem av verdens sterkeste forsvarsallianse. Det har provosert Russlands politiske ledelse. Kreml har varslet militære grep langs den finsk-russiske grensen.
De første tegnene på at Russland mener alvor, kom i forrige uke. Da bekreftet nye satellittbilder at russerne er i ferd med å etablere nye militærbaser få mil fra finskegrensen.
Fra den finske presidentens ståsted ser verden mye farligere ut nå enn før Russland invaderte. Til tross for enorme mengder vestlige leveranser av våpen og ammunisjon, ser ikke Russland ut til å bøye av.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI stedet mobiliserer Putin stadig nye hundretusenvis av soldater. Landet er satt på krigsfot, og den russiske våpenindustrien jobber på høygir. I tillegg håper Putin på at samarbeidet med diktaturet i Nord-Korea skal gi Russland nye krefter.
Video: Ekspert: – Et tegn på desperasjon
Nå ber Sauli Niinisto europeiske ledere og innbyggere om heve guarden og være våkne.
– Vi må ikke bli selvtilfredse over risikoen for eskalering i Russlands krig mot Ukraina. Krigen i Ukraina vil vare lenge, og kriger kan ta uventede veier, selv mot bruk av atomvåpen. Invasjonen var en vekker for Europa og Nato. Vel, alarmklokkene ringte høyt i februar 2022, men hører vi det lenger? spør den finske presidenten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan ber europeiske ledere og den europeiske befolkningen ha høyt i bevisstheten at den ekstremt blodige krigen på det europeiske kontinentet angår hele Europa. Han sier at krigen raskt kan eskalere og involvere flere land, og på den måten utvikle seg til en enda større krig, og kanskje en verdenskrig.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Finland har dyrekjøpte erfaringer med sin store nabo i øst. Både under Vinterkrigen i 1939 og under 2. verdenskrig slåss de mot russerne. Med sin 830 kilometer lange felles grense med Russland, ligger Finland utsatt til.
Men i stedet for å ruste ned, slik de fleste europeiske land gjorde etter Sovjetunionens kollaps for mer enn 30 år siden, valgte finnene å holde beredskapen høy, inkludert verneplikt. Det betyr at landet i dag står bedre rustet enn mange av sine Nato-allierte på å møte kriser og krig.
– Krigene med Russland er svidd inn i ryggraden vår. Europeiske land som sviktet forsvaret etter Sovjetunionens kollaps, begikk en alvorlig feil, sier Niinistö til The New York Times.
