Ukraina falt etter ett år:Jubelen over den ukrainske uavhengigheten ble kvalt av Sovjets inntog

24. februar 2022 ble Ukraina igjen dratt inn i en krig om deres territorium. På mange måter er Ukraina et lappeteppe av områder som fra tid til annen har tilhørt andre nasjoner og kongeriker. Dersom man kun tar den moderne tid til betraktning, så begynte kampen om retten til eget territorium for litt over 100 år siden. Men områdets historie strekker seg tilbake til år 880 og det majestetiske Kyivriket, den første slaviske statsdannelsen.

Nå kjemper ukrainerne nok en gang en kamp om overlevelse, og nok en gang er både russiske og vestlige interesser involvert.

Jørn Holm-Hansen er seniorforsker ved OsloMeT og Ukraina-kjenner. Foto: Sonja Balci / OsloMeT

– Uheldigvis for befolkningen i Ukraina bor de på et territorium der det lenge har foregått geopolitisk rivalisering mellom Russland og Vesten. I kretsen rundt Putin er det folk som mener det er helt nødvendig å dominere Ukraina for at Moskva skal kunne ha kontroll over det eurasiske kontinentet fra Østersjøen til Stillehavet, sier seniorforsker ved OsloMet Jørn Holm-Hansen til ABC Nyheter.

På motsatt side sitter supermakten USA med sine interesser.

– I USA er det en sikkerhetspolitisk strømning som deler dette synet. Men deres konklusjon er at Ukraina nettopp derfor ikke bør tilhøre Moskvas innflytelsessfære. Da er det jo duket for strid, utdyper Holm-Hansen.

Drakampen mellom supermaktene

For å bedre forstå denne drakampen mellom vestlige land og Russland må man tilbake til skuddet i Sarajevo.

Begynnelsen på Første verdenskrig og fiendtlighetene mellom Russland og Østerrike-Ungarn, fikk store følger for ukrainere, som havnet midt i en territoriell kamp mellom to supermakter.

Sovjet-mysteriet rundt «helvetesporten» – har stått i brann i 50 år

LES SAKEN

I det russiske imperiet ble ukrainske publikasjoner og kulturelle organisasjoner truet til stillhet, og prominente ukrainske skikkelser ble arrestert eller sendt i eksil. Da russiske styrker gikk inn i det historiske kongeriket Galizia september 1914, ble ukrainsk språk forbudt og ukrainske institusjoner ble lagt ned.

Galizia var en region i sentrale Europa, som hadde Lemberg, dagens Lviv, som sin hovedstad. Området ble åstedet for heftige sammenstøt mellom styrker fra Østerrike-Ungarn og russiske styrker, og falt til slutt under russisk okkupasjon i 1914. Men allerede året etter kom en ny motoffensiv og landet falt tilbake i østerrikske hender.

Men vestlige Ukraina, som befant seg midt mellom barken og veden, fortsatte å bli åstedet for krigføring mellom supermaktene i vest og øst.

(Saken fortsetter under bildet).

Sophie og Franz Ferdinand på vei inn i bilen i Sarajevo søndag 28. juni 1914. 20 minutter etter dette bildet ble tatt var begge skutt. Foto: AP/NTB

Et kortvarig håp

I kjølvannet av Den russiske revolusjonen, som begynte med Februarrevolusjonen og endte i Oktoberrevolusjonen og tsarrikets fall i 1917, steg Den russiske provisoriske regjering til makten i Ukraina. Ytringsfrihet ble gjeninnført og tsarens kulturelle kjettinger ble fjernet, slik at minoriteter igjen kunne feire sin egen kultur. Ukrainsk nasjonalisme steg i takt med folkets frihet, og ukrainske aviser var nok en gang å se på stativer i landets gater.

Russland portretterer «Ivan den grusomme» som en viktig statsbygger og forsvarer

LES SAKEN

Mars 1917 ble et lokalt styringsorgan, Tsentralna rada, vedtatt i Kyiv. Organet skulle representere Ukrainas interesser i Den russiske provisoriske regjeringen, og regjeringen anså det som uproblematisk at de ønsket kulturelle rettigheter. Problemene oppsto da Kyivs forsamling kom med territoriale krav.

Tsentralna rada, med den ukrainske professoren og politikeren Mykhailo Hrushevsky i spissen, ønsket ukrainsk territoriell uavhengighet, og at Russland, som de offisielt var en del av, skulle bli en demokratisk føderal republikk, skriver leksikonet Britannica.

Ønsket sto stikk i strid med målene Den russiske provisoriske regjering hadde satt seg, som hadde utsendte russiske arbeidere og soldater i østlige Ukraina i ryggen. Støtten blant innbyggerne i østlige Ukraina skal imidlertid ha vært lunken.

Bolsjevikenes kupp

Forholdet mellom Kyiv-organet og den russiske styresmakten ble stadig kjøligere og kjøligere, til den til slutt frøs til is etter bolsjevikenes kupp i november 1917, kjent som Oktoberrevolusjonen. Kyiv-organet nektet å erkjenne den ferske russiske regjeringen som styresmakt i Ukraina, og etablerte Den ukrainske folkerepublikk. Under regjeringens første kongressmøte i Kharkiv i Ukraina, erklærte Bolsjevik-regjeringen Ukraina som russisk og etablerte en rivaliserende pro-russisk regjering.

Den russiske tsar-familien ble brutalt myrdet av de kommunistiske bolsjevikene

LES SAKEN

Januar 1918, før støvet hadde rukket å legge seg etter Oktoberrevolusjonen, aksjonerte Bolsjevik-styrkene mot Kyiv. Kort tid før styrkene nådde byen, rakk den ukrainske regjeringen å erklære Ukraina uavhengig, hvor de sikret minoriteter i Ukraina politisk uavhengighet. Kort tid etter måtte regjeringen evakuere Kyiv, og byen falt under russisk okkupasjon.

Kyiv-regjeringen mobiliserte og slo i bordet med en signert fredspakt, Brest-Litovsk-pakten, som ble signert i dagens Belarus. Tysk-østerrikske styrker bidro til å frigjøre Kyiv, Tsentralna rada fikk komme tilbake og Den røde armé trakk seg ut av Ukraina.

Men gleden var kortvarig.

Det tyske kuppet

De sosialistiske målene satt av Tsentralna rada ble ikke tatt godt imot av tyske styresmakter, og 29. april 1918 ble Kyiv-regjeringen avsatt i et tysk kupp ledet av general Pavlo Skoropadskyj. Alle friheter innført av Den russiske provisoriske regjering ble skrotet, og et konservativt regime ble etablert. Den ferske regjeringen ble møtt med sinne og kraftig motstand fra ukrainske nasjonalister, sosialister og bønder. Som konsekvens organiserte nasjonalistene og sosialistene seg, mens bønder og bygdefolk viste motstand ved å demonstrere og gjøre opprør.

Tyskfødte Pavlo Skoropadskyj grunnla Hetman-dynastiet og erklærte seg selv hetman av Ukraina. Bildet er fargelagt. https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Foto: Wikimedia Commons

Den konservative tysk-organiserte regjeringen skulle imidlertid knekke av seg selv da Tyskland og Østerrike kapitulerte, og keiserriket Østerrike-Ungarn kollapset i 1918. En ny ukrainsk stat ble etablert, som deler av historiske Galizia ble en del av.

Kort tid etter ble Galizia-området nok en gang tatt. Denne gang av polske styrker. Men Kyiv sto, og den etablerte regjeringen med Volodymyr Vynnytsjenko i spissen, blåste liv i Kyivs styringsorgan. Men landet lå i stor grad i ruiner og led under kaotiske forhold. Bygdefolket ble urolige og hæren mistet mot, noe som resulterte i nok et opprør.

Nok en gang aksjonerte Bolsjevikene mot Kyiv og tok byen. Kyivs styrker, møtt av polske i vest, den returnerende Røde armé fra nord, og Den hvite armé i sør, la ordinær krigføring til side til fordel for geriljakrigføring.

Samtidig som krigføringen pågikk fikk ukrainske ledere gjennomslag for en fredsavtale. April 1920 sa de fra seg Galizia i bytte mot militær bistand fra Polen. 6. mai slo de polske og ukrainske styrkene seg sammen og gjenerobret Kyiv.

Ukraina var fri i ett år

Kort tid etter, i 1919, inngikk Polen og Russland en fredsavtale, hvor deler av dagens Belarus og vestlige Ukraina ble en del av polsk territorium. Resten av Ukraina ble erklært Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, kjent som Sovjet-Ukraina. Den 7. mai 1921 ble imidlertid den ikke-kommunistiske vestlige delen av Ukraina absorbert av Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk. Dermed lå alt til rette for at landet kunne bli sin egen sosialistiske stat.

Elven Irpin reddet Kyivriket – over 1000 år senere stanset den russerne

LES SAKEN

Men staten fikk bare stå i ett år.

Den 30. desember 1922, midt i en romjul som gikk forbi uten feiring, gikk Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Den hviterussiske sovjetrepublikk og Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk sammen og etablerte en enorm union, Sovjetunionen.

Ukrainske folks ønske om uavhengighet ble slukt av Sovjet, en union som ble dominert av makten de i mange år hadde forsøkt å unnslippe. Den russiske sovjetrepublikkens store dominans gjorde at Sovjetunionen ofte ble omtalt som «Russland» eller «Sovjet-Russland» i Vesten, selv om denne betegnelsen ikke var nøyaktig.

Sovjetunionen fikk stå i 69 år, før den til slutt ble oppløst 26. desember 1991. Siden har Ukraina, som er Europas nest største land, vært en uavhengig stat. Nå, 100 år senere, kjemper de igjen en overlevelseskamp, og motstanderen er den samme.

Vil Ukraina, med sin geografiske plassering og historie, noensinne kunne få være i fred?

Volodymyr Zelenskyj ble valgt som Ukrainas president i 2019. Foto: Genya Savilov / AFP/NTB

For Holm-Hansen hviler håpet på president Volodymyr Zelenskyjs skuldre.

– Da Volodymyr Zelenskyj ble president etter tidenes valgskred i 2019, tilhørte jeg dem som fikk håp om at det kunne gå bra med Ukraina, sier den norske seniorforskeren og Ukraina-kjenneren.

Seks tiår etter Cubakrisen er bruk av atomvåpen igjen en del av krigsspillet

LES SAKEN

Ifølge ham klarte Zelenskyj å samle både Moskva- og EU-vennlige velgere, og la de første byggeklossene for det som kunne utviklet seg til en solid bro over den indre spliden i det ukrainske samfunnet, som ville resultert i et mer stabilt Ukraina. Så kom natten til 24. februar og Putins invasjon.

– Invasjonen i februar snudde opp ned på alt. Jeg håper selvsagt på et snarlig nederlag for Putin i denne krigen. Men samtidig er jeg litt bekymret for at de svært så forståelige anti-russiske stemningene i Ukraina nå, kommer til å gå utover de ukrainerne som har brukt russisk som hjemmespråk. I så fall blir det vanskelig å oppnå indre stabilitet etter at krigen er over, sier Holm-Hansen.

Et uavhengig Ukraina kan tilhøre historien

Ifølge forskeren vil det være avgjørende å slå i bordet med solide sikkerhetsgarantier for Ukraina øyeblikket krigen er omme. Han tror imidlertid at håpet om et helt uavhengig Ukraina er forbi.

– Mitt klare inntrykk er at den russiske invasjonen har satt en såpass ettertrykkelig støkk både i det ukrainske lederskapet og befolkningen at de nå helt og holdent satser på de sikkerhetsgarantiene et Nato-medlemskap kan gi.

Nato-medlemskap vil i prinsipp være lettere å oppnå for Ukraina, enn EU-medlemskap, nettopp fordi Nato ikke legger seg opp en nasjons indre struktur, men heller hvordan landet opptrer seg i den geopolitiske sfæren. EU, derimot, krever at et land etterlever europeiske standarder, noe dagens Ukraina ikke klarer.

Vil vi se et uavhengig Ukraina i fremtiden?

Det er mer sannsynlig at vi ser et Ukraina som setter kursen mot vestlige sikkerhetsgarantier, slik Finland gjorde tidligere i år.

Video: Under «Moder Russland» ligger beinrestene av 35.000 uidentifiserte mennesker: