Russland portretterer «Ivan den grusomme» som en viktig statsbygger og forsvarer

Et maleri av Ivan den grusomme av Viktor Vasnetsov.
Et maleri av Ivan den grusomme av Viktor Vasnetsov. Foto: Viktor Vasnetsov – Offentlig eiendom, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=3230215 / Wikipedia
Artikkelen fortsetter under annonsen

Russlands president Vladimir Putins historietime starter med å renskrive myten om Russlands første tsar.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

For 470 år siden, i 1552, erobret Russland med tsaren Ivan den grusomme i spissen det muslimske Kazan, hovedstaden i dagens Tatarstan. Dette betegnes av historikerne som starten på historien om Russland som imperium.

Ivan IV den grusomme, var storfyrste av Moskvariket fra 1533 og russisk tsar fra 1547 til 1584. Han var den første storfyrsten av Moskva som lot seg krone til tsar.

Tilnavnet «den grusomme» har han også fått av en grunn. Ifølge historien skal han ha vært nådeløs mot sine fiender. Han skal også ha vært grusom mot sine egne undersåtter, og det hevdes at han drepte sin egen sønn i et raserianfall.

På russisk kalles han imidlertid ikke «den grusomme», men Ivan Groznyj. «Groznyj» betyr egentlig «grufull». Dette fordi han satte seg i respekt overfor Russlands fiender, ifølge Store Norske Leksikon (SNL).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Historien om Ivan den grusomme har uansett i stor grad vært preget av hans mer barbariske side. Derfor har ingen tsarer, kommunistledere eller presidenter åpenlyst hyllet Russlands første tsar.

Dette begynte å endre seg for ni år siden.

En viktig statsbygger

I en artikkel i Aftenposten fra 2016 beskriver Moskva-korrespondent Per Anders Johansen hvordan president Vladimir Putins støttespillere på det tidspunktet hadde begynt å løfte frem og hylle Ivan den grusomme.

Blant annet ble det i oktober 2016 satt opp et monument av Ivan den grusomme i byen Orel, hvor han hylles som idealet på den sterke og nådeløse lederen Russland trenger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Russland-ekspert og førstelektor ved Universitet i Bergen, Kåre Johan Mjør. Foto: UiB
Russland-ekspert og førstelektor ved Universitet i Bergen, Kåre Johan Mjør. Foto: UiB

Ifølge Russland-ekspert Kåre Johan Mjør er den offisielle historiepolitikken i Russland at Ivan den grusomme først og fremst er en viktig statsbygger.

I tillegg er Ivan den grusomme i Russland også kjent for å ha kjempet mot den tids mellomledere siden han oppløste rådet av bojarer, Russlands høyadel på den tiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mjør, som er førstelektor ved institutt for fremmedspråk ved Universitet i Bergen, sier historien om Ivan den grusomme i senere tid derfor har blitt brukt for å vise at tsaren alltid har rett og er uklanderlig, og at jo sterkere tsar jo bedre.

– Ingen folkehelt

Men hva skjedde for ni år siden?

I 2013 gikk Putin ut og ytret tanken om at det skulle være én lærebok i historie. To år senere, i 2015, åpnet utstillingen «Russland – min historie» i Moskva og andre russiske byer. I utstillingen fremstilles Russlands eneste og riktige historie gjennom tekst og bilder.

Denne tanken og utstillingen er et forsøk på å kontrollere historien og fortiden, noe som har blitt forsøkt gjort mye med Putin som leder, sier Mjør.

I denne utstillingen beskrives Ivan den grusomme som det første offeret for informasjonskrigen i europeisk presse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Bilde av informasjonsplakat om Ivan den grusomme på «Russland – min historie»-utstillinga i Moskva. Midt på bildet står det «De første informasjonskrigene» i europeisk presse. Foto: Kåre Johan Mjør
Bilde av informasjonsplakat om Ivan den grusomme på «Russland – min historie»-utstillinga i Moskva. Midt på bildet står det «De første informasjonskrigene» i europeisk presse. Foto: Kåre Johan Mjør

I 2017 uttalte også Putin at han mente historien om at Ivan den grusomme drepte sønnen sin var en «vestlig myte», forteller Mjør til ABC Nyheter.

– Dette er i tråd med hva den tidligere kulturminister Vladimir Medinskij hevder i sin doktoravhandling i historie, som forresten er regnet for å være plagiat. Avhandlingen handler om vestlige myter om Russland, og hvordan Vesten har gjort Russland mer barbarisk enn det er.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mjør tror likevel ikke Russlands historiepolitkk overfor Ivan den grusomme betyr at russerne ser på tsaren som en folkehelt:

– Russere som kan litt historie vet at det er mer sammensatt. Så jeg tror ikke russere flest ser på han som helt, men konservative og krigshissigere russere ser nok på han som en statsbygger og fremstiller han som en forsvarer mot inntrengere fra Vesten, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Putin har på mange vis blitt en tsar

I 2014, ett år etter at Putin uttrykte tanken om én lærebok i historie, og ett år før utstillingen «Russland – min historie» ble åpnet, annekterte Russland Krim-halvøya i Ukraina.

Siden den gang har Russland også invadert nabolandet og ulovlig annektert ytterlige områder i Ukraina.

Beretninger om grusomheter begått i Ukraina av russiske styrker har florert, og et unisont Vesten har fordømt invasjonen og blodbadet det har ført til.

(Saken fortsetter under bildet)

Russlands president Vladimir Putin ligner mer og mer på en tsar sier Russland-ekspert Kåre Johan Mjør. Foto: Turar Kazangapov / Reuters / NTB
Russlands president Vladimir Putin ligner mer og mer på en tsar sier Russland-ekspert Kåre Johan Mjør. Foto: Turar Kazangapov / Reuters / NTB

I tillegg spekuleres det i om Putin vil stoppe med Ukraina hvis han vinner, eller om han vil prøve å gjenopprette Sovjetunionen. På den måten ønsker han trolig selv å bli stående igjen som en folkehelt i den russiske historieboken.

Dermed vil han kunne dra nytte av historien om Russlands første tsar som satte adelen på plass, og som i Russland har blitt beviset på at lederen alltid har rett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– At lederen er uklanderlig er en tilbakevendende tradisjon i Russland, forteller Mjør.

– Og på mange vis har også Putin nå blitt som en tsar, hvor ingen tør å si ham imot, han hever seg over kritikken og delegerer heller vanskelige oppgaver nedover så de eventuelt får skylden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette har vi også sett i krigen i Ukraina, sier Mjør, og peker på at flere mellomledere har blitt byttet ut etter hvert som det har gått dårlig for Russland, mens han selv enn så lenge ser ut til å sitte trygt.

Vil sammenlignes med Peter den store

Selv har Putin aldri sammenlignet seg selv med Russlands første tsar, Ivan den grusomme. Den russiske lederen Putin ser mest opp til er Peter den store, som var tsar var russisk tsar fra 1682 til 1725.

Peter den store. Foto: By Attributed to Jean-Marc Nattier - The Hermitage, St. Petersburg, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=77692552 / Wikipedia
Peter den store. Foto: By Attributed to Jean-Marc Nattier - The Hermitage, St. Petersburg, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=77692552 / Wikipedia

Peter den store ledet en storstilt modernisering av Russland, både militært, administrativt og kulturelt, og innførte en rekke reformer med vestlig forbilde. Han betegnes derfor som det moderne Russlands far, skriver SNL.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men når Putin i dag vil sammenligne seg med Peter den store, er det ikke de moderne tankene til Peter Mjør mener Putin trekker frem.

– Når han i dag sammenligner seg med Peter den store, bruker han ham som en unnskyldning for å kunne samle land som han mener egentlig tilhører Russland. Han høres her ut som en politisk traktat fra 1700-tallet som skal gi han rett til å ta landområder som en gang hadde noe med Russland å gjøre. Peters ideologer legitimerte tsarens handlinger ved hjelp av lignende argumenter, sier Russland-eksperten.

– Slik legitimerte for øvrig også Ivan den grusomme sine erobringer: dette er «egentlig» russisk land. Så akkurat der finnes det en parallell, på tvers av ellers viktige historiske forskjeller, legger han til.