Den russiske missilkrysseren «Moskva» ble senket 13. april. Foto: Stringer / Reuters
Nye detaljer om hva som skjedde da «Moskva» ble senket i Svartehavet
Hva var det egentlig som skjedde i timene før den russiske krysseren «Moskva» sank til havets bunn og Putin ble påført et av sine største militære nederlag?
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
13. april 2022 vil for alltid bli stående som en av de svarteste dagene i den russiske marine.
«Moskva» ble regnet som selve flaggskipet i den russiske Svartehavsflåten. Den ble nærmest ansett for å være uovervinnelig. Men det var før ukrainske missiler fikk to fulltreffere i skroget på krysseren.
Her kan du lese alt om krigen i Ukraina
Trodde de var utenfor rekkevidde
Av et mannskap på 500 skal mer enn 100 ha mistet livet i det dramatiske forliset.
Denne skjebnedagen skal været og sikten ha vært svært dårlig. Krysseren var utstyrt med avansert luftvern og andre sikkerhetssystemer om bord.
Derfor kjente offiserene seg trolig trygge og valgte å seile om lag tolv mil fra det ukrainske fastlandet. Det de ikke hadde tatt høyde for var at ukrainerne planla et overraskelsesangrep.
– Det var denne overdrevne selvtilliten som til slutt ødela dem, sier en ikke navngitt ukrainsk rakettekspert, ifølge Ukrainsk Pravda.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Avviste rakettangrep
Russlands president Vladimir Putin observerer utskytingen av et missil under en marineøvelse i Russlands arktiske nordområder. Foto: Itar Tass / Reuters
En talsmann for det ukrainske forsvaret sa at redningsbåter ikke nådde fram til det brennende skipet, noe som bidro til at mange av besetningen omkom i flammehavet eller druknet.
Ifølge det russiske forsvarsdepartementet skyldtes forliset en eksplosjon av ammunisjon om bord, og ikke et angrep utenfra.
Ukrainske myndigheter, derimot, fastholder at deres raketter ble «Moskvas» skjebne.
– Neptun-missiler som vokter over Svartehavet, forårsaket svært alvorlige skader på det russiske skipet. Lenge leve Ukraina, skrev Odesa-guvernør Maksym Martsjenko på meldingstjenesten Telegram samme dag som skipet sank.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
«Det var naturen selv som hjalp Ukraina den 13. april»
Ukrainska Pravda har gjennomført en rekke intervjuer med folk fra det ukrainske militæret, for å rekonstruere hvordan de ukrainske Neptun-missilene kunne ramme «Moskva».
«Det var naturen selv som hjalp Ukraina den 13. april. Neptun-operatøren skulle ikke ha nådd Moskva med et grunnleggende radarsystem, men dette var det som faktisk skjedde,» skriver avisen.
Artikkelen fortsetter under annonsenEtter at oppskytingen ble beordret og to Neptun-missiler ble avfyrt i retning den russiske krysseren skal de etter beregningen ha nådd sitt mål drøyt seks minutter senere.
Traff målet mot alle odds
Operatøren av Neptun kystforsvarsmissilsystem mottok svært uventede data på radaren i 16-tiden den 13. april 2022. Radaren viste et stort mål om lag 120 kilometer fra land. Operatøren forsto raskt at dette bare kunne være ett objekt av en slik størrelse i denne sektoren av Svartehavet, nemlig flaggskipet til Svartehavsflåten, krysseren «Moskva».
«På grunn av tykke skyer som svevet over havet, kom radarsignalet avskipet til vannoverflaten og omvendt. Vi hadde ikke radar over horisonten, og Russland visste dette. Men siden skyene hang veldig lavt, og signalet ikke hadde noe sted å gå fra denne korridoren mellom vannet og skyene, nådde radaren uventet «Moskva», forklarer Ukrainska Pravdas kilder.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kan ha fått alliert hjelp av overvåkingsfly
Selv om russerne var sikre på at de befant seg utenfor rekkevidden for ukrainske styrker, hadde de sannsynligvis ikke aktivert luftvernsystem om bord.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Men selv om de hadde det, ville de ha hatt store problemer med Neptun-missilene. Neptun er et subsonisk missil som går på flytende drivstoff og sniker seg ubemerket mot et skip helt til siste øyeblikk. Helt til det allerede er for sent», skriver avisen.
The New York Times skrev 5. mai at et P-8 Poseidon rekognoseringsfly trolig var involvert i å gi Ukraina de nøyaktige koordinatene før angrepet fant sted, men dette er ikke blitt bekreftet. Talspersoner i det ukrainske militæret har tonet ned betydningen av alliert assistanse, og mener ukrainske styrker håndterte operasjonen på egenhånd.
SMS: «Moskva er ferdig»
Etter angrepet, og «Moskva» sto i brann, var det ingen som visste om målet var truffet. Etter hvert ble det klart at en rekke skip endret posisjon og satte kursen mot krysseren som var i havsnød. Etter hvert kom bekreftelsen fra Kreml om at «Moskva» var i alvorlig trøbbel.
Hvor lang tid det tok før «Moskva» starten ferden mot Svartehavets bunn, vites ikke, men forsøk på å redde krysseren viste seg å være umulig i det dårlige været.
«Moskva er ferdig», skrev en ukrainsk sikkerhetskilde på SMS til Ukrainska Pravda.
Den russiske Svartehavsflåten var blant Putins stoltheter. Her er flåten avbildet utenfor Krimhalvøya under Seiersdagen i 2014. Foto: Stringer/Reuters/NTB
