Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I seks måneder har russiske soldater kjempet en krig de færreste trodde var mulig.
Bak de enorme tapstallene er det nesten ingen beretninger om hva som egentlig skjedde på slagmarken. Begravelser foregår i stillhet. Russiske medier tier om egne tap. Å kalle det for krig blir straffet med lange fengselsstraffer.
Men det finnes unntak. Den russiske fallskjermsoldaten Pavel Filatyev (33) vil fortelle hva han opplevde. Etter to måneder ved fronten ble han sendt hjem uten av stand til å kjempe.
Etter å ha blitt utskrevet fra sykehuset hjem fant han fram PC’n og begynte å skrive. Snart kommer boken «De gjorde oss til villmenn» ut. Det blir en rå og usminket fortelling fra innsiden til de russiske styrkene.
«Jeg er ikke redd for å kjempe i krig. Men jeg trenger å føle rettferdighet, for å forstå at det jeg gjør er riktig. Og jeg tror at alt dette mislykkes, ikke bare fordi regjeringen har stjålet alt, men fordi vi, russere, ikke føler at det vi gjør er riktig,» skriver Pavel Filatyev.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFlere utenlandske medier har allerede fått tilgang til deler av manuskriptet, blant andre Daily Mail , The Guardian og Meduza. Filatyev skal dessuten ha publisert innholdet på sosiale medier. Utdrag av boken er publisert i det som er igjen av russisk uavhengige presse, samt et TV-intervju på TV Rain.
I boken «Zov» kommer leserne tett innpå en virkelighet som fremstår absurd, brutal og nådeløs. Eks-soldaten skriver at hverken han eller medsoldatene ante hva som var i gjære før de over natten befant seg midt i en blodig krig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
«Jeg kan rett og slett ikke være stille lenger. Jeg ser ikke rettferdighet i denne krigen», skriver den russiske frontkjemperen i det 56. luftbårne regimentet stasjonert på Krimhalvøya.
33-åringen vet godt at han nå risikerer straff for å utlevere seg selv, sine medsoldater og den russiske krigsmaskinen. Å snakke åpent om krigens virkelighet, og i tillegg uttale seg kritisk om egne styrker, er sidestilt med forræderi. Han risikerer også hevnaksjoner med fare for eget liv.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen i stedet for å gjemme seg bort, glemme og tie, velger soldaten å fortelle åpent om sine erfaringer. Etter at innholdet er blitt delvis kjent, fikk han hjelp til å komme seg ut av Russland.
Krigshelvetet startet da han på krigens første dag ble sendt til fastlandet i Ukraina fra Krim. Deretter gikk han inn i Kherson sammen med sin eliteavdeling. Soldatene havnet under kraftig artilleriild. Etter noen ukers kamper ble han alvorlig såret og sendt hjem.
«Det tok meg uker å forstå at det ikke var noen krig på russisk territorium i det hele tatt, og at vi nettopp hadde angrepet Ukraina,» skriver Filatyev. Han forteller at mange i den russiske hæren er misfornøyd med det som skjer i Ukraina, og at Putin holder soldatene som gisler.
Fallskjermjegerens egen fortelling kan vise seg å bli et svært viktig dokument for ettertiden. Menneskerettsforkjempere tror boken kan bli en døråpner til å kaste lys over krigen, hvor svært mye av det som skjer ikke når offentligheten.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er veldig viktig at noen ble den første til å si fra. Det åpner en Pandoras eske, sier Andriivkasa Vladimir Osechkin, leder for menneskerettighetsnettverket Gulagu.net.
Selv er Pavel Filatyev desillusjonert i forhold til hva han kan bidra med, bortsett fra å fortelle om sine opplevelser. Men han tviler på at boken vil endre noe som helst.
«Vel, jeg er imot denne krigen, men jeg er ikke general, jeg er ikke forsvarsminister, jeg er ikke Putin – jeg vet ikke hvordan jeg skal stoppe dette. Jeg ville ikke ha endret noe for å bli en feiging, og kastet fra meg våpenet og forlatt kameratene mine. For meg selv er dette en personlig tragedie. For hva er vi blitt? Og hvordan kan det bli verre?» spør fallskjermsoldaten i sin dypt personlige beretning.
Les også: Tankesmia ISW: Russiske arbeidere i Ukraina får ikke betalt
