Ekspert: – Veien til atomvåpen blir kortere for Vladimir Putin

Gjennom krigens hete i Ukraina har flere svakheter blitt avdekket i den russiske krigsmaskinen. Det som skulle bli en «enkel» seier for Russland , har utviklet seg til en utmattelseskrig. Russland har mistet mange soldater og store mengder krigsutstyr, i tillegg til flere generaler, som skal være tatt ut av ukrainske styrker . Som om ikke dette er ille nok, skal Vladimir Putin selv ha valgt å sparke og fengsle en rekke militærtopper.

Flere eksperter har stilt spørsmål rundt hva Putin vil foreta seg i Ukraina fremover, og det var mye spenning knyttet til talen den russiske presidenten skulle holde på den store «seiersdagen» 9. mai. Etter Putins tale uttrykte USAs president Joe Biden bekymring for at Putin ikke lenger har en vei ut av krigen.

Putins vei til atomvåpen blir kortere

Oberstløytnant og professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole er enig med Biden.

Oberstløytnant i Hæren og professor ved Forsvarets høgskole Tormod Heier. Foto: Forsvaret

– Putin har malt seg inn i et hjørne det er vanskelig å komme ut av med æren i behold. Kanskje ender vi opp i et paradoks der det er amerikanerne som må hjelpe Putin ut av klemma før han truer med å bruke atomvåpen, sier Heier til ABC Nyheter.

Ifølge oberstløytnanten blir veien til de kjernefysiske våpnene kortere når man har brukt opp mange av de konvensjonelle styrkene, og samtidig føler seg svært sårbar.

– Veien til atomvåpen er ikke en vei noen i verden ønsker å gå, men for en presset og kanskje litt paranoid Putin, kan det ikke lenger utelukkes at kjernefysiske våpen blir sett på som det minst dårlige ondet, sier Heier.

Russlands operasjoner: – Et evinnelig rot

Russlands krigføring i Ukraina har overrasket eksperter i hele verden , og russernes møte med slagmarken i Ukraina har vært alt annet enn enkelt. Det har tidligere blitt hevdet at alle scenarier av denne krigen ender med et russisk tap.

Russlands fravær av samordning og koordinering har gjort inntrykk på Tormod Heier.

– De russiske operasjonene virker som et evinnelig rot. Spesielt når vi vet hvor viktig det er at militære styrker finner frem til fellesskapsløsninger der alle gjør hverandre gode, som et slags integrert system av systemer. Men innad i de russiske styrkene virker det som ingen kjenner til hva de andre styrkene skal gjøre, sier han.

Her kan du lese flere saker om krigen i Ukraina!

Dermed blir det vanskelig for Russland å skape synergi eller mer kampkraft enn det den enkelte avdeling isolert sett er i stand til å skape på egenhånd.

En godt koordinert innsats er ifølge Heier fraværende i de russiske operasjonene, og han tror det koker ned til én ting.

– Manglende tillit og åpenhet innad i den russiske kommandokjeden, fra lederne i Generalstaben i Moskva og ned til den enkelte soldat på slagmarken i Donbas. Jeg visste den fryktbaserte ledelsesfilosofien var utbredt i det russiske statsapparatet, men at den skulle prege de russiske styrkene så mye, overrasket meg.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Russlands taktikk om å jevne byene med jorden, eller satse på å utmatte motstanderen gjennom overveldende ildkraft over lang tid, gir uttrykk for «manglende kvalitet og presisjon», mener oberstløytnant Tormod Heier. Foto: Alexander Ermochenko / Reuters

– Manglende kvalitet og presisjon

Det han derimot ikke er overrasket over, er russernes taktikk. Denne mener han er godt kjent, blant annet fra krigene i Tsjetsjenia på 2000-tallet og krigen i Syria siden 2015.

– Taktikken om å jevne byene med jorden, eller å satse på å utmatte motstanderen gjennom overveldende ildkraft over lang tid, gir uttrykk for manglende kvalitet og presisjon, sier Heier.

Han forteller at dette gjerne kompenseres gjennom en tilsvarende økning i antall soldater eller materiell som settes inn.

– Dette er i tråd med det russiske mantraet at «kvantitet også er en kvalitet», noe verdens største land kan tillate seg, men til en svært høy pris i forhold til den operative gevinsten som kommer ut i andre enden.

Flere grove feilberegninger

Allerede under forberedelsene av krigen, mener Heier Putin begikk en av sine største feil. Ifølge oberstløytnanten ser det ikke ut til at Generalstaben i Moskva hadde en plan B da kuppforsøket mislyktes i løpet av krigens tre-fire første dager.

– Da regimeendringen i Kyiv ikke lot seg gjennomføre, ble det klart for en hel verden at FSB især hadde grovt feilberegnet flere ting, sier Heier.

Han mener Russland ikke hadde forutsett hvor sterkt Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj står i folket, at forsvarsviljen i den ukrainske befolkningen var sterkere enn forventet, at de ukrainske styrkene var bedre forberedt enn man hadde trodd, og ikke minst: at Vesten står mer samlet enn noen gang.

– Den systematiske feilvurderingen innad i det russiske statsapparatet vitner om selvsensur, gruppetenkning og nikkedukker som bare er opptatt av en ting. Å gi sjefen på nivået over et optimistisk plangrunnlag. Noe annet vil resultere i beskyldninger om illojalitet, opportunisme og upatriotisk oppførsel. Sånn er krigsforberedelsene i autoritære regimer styrt av frykt og mistenksomhet, sier Heier.

Russland kaller finsk Nato-medlemskap en trussel

LES SAKEN