Chamoli-katastrofen:

– Massene traff dalen med en styrke tilsvarende 15 atombomber

<p>Slik så dalen i Chamoli ut etter at katastrofen.</p>
Slik så dalen i Chamoli ut etter at katastrofen. Foto: Sajjad Hussain / AFP/NTB

Forskere ble tatt på senga da en bit av Himalaya løsnet og forårsaket et voldsomt skred av stein og is i India. Nå advarer de mot å ta den livsfarlige dalen i bruk igjen.

Midt i Himalaya sørvest for Kina ligger den indiske delstaten Uttarakhand, et populært besøkssted for fjellvante turgåere fra verden over. Distriktet har i overkant av 10 millioner innbyggere, hvor de fleste bor i landlige avsidesliggende områder. Midt i delstaten ligger distriktet Chamoli. I vinter ble området rammet av en naturkatastrofe som skulle koste 200 mennesker livet.

– Det som artet seg som et helt ordinært steinras, utviklet seg til et monster som raste flere titalls kilometer ned fjellsiden, sier forsker Dan Shugar til BBC.

En kraft tilsvarende 15 hiroshima-bomber

Shugar er en del av et team på 50 forskere som har gransket ulykken som fant sted i 7. februar. Ifølge studien løsnet en 500 meter bred og 180 meter tykk bit av Ronti-toppen og rev med seg is og masse nedover fjellsiden. Forskerne anslår at 27 millioner kubikkmeter med masse traff bunnen av dalen med en kraft tilsvarende 15 hiroshima-bomber. Nedslaget førte til en enorm steinsprut hvor 10 meter brede steiner traff boligområdene langs skredets ferd, og tilintetgjorde skogen i området.

Normalt ville steinraset ha mistet fart og omsider stanset i skogområdene, men fjellpartiet som løsnet hadde inntil nylig ligget trygt og stabilt under en isbre, og da fjellsiden løsnet rev den med seg store mengder is. Energien fra selve skredet førte til at isen smeltet og skapte den perfekte rutsjebanen for raset.

Landsbyen fikk ingen forvarsel

Innen skredet nådde Rishiganga-kraftverket i området hadde massene nådd en fart på 100 kilometer i timen. Møtet med kraftverket klarte heller ikke stanse skredet, og katastrofen ble et faktum. Like under kraftverket ligger landsbyen Raini.

Det eneste forvarselet innbyggerne fikk var de torden-lignende lydene fra raset, før massene kort tid etter traff landsbyen. Totalt mistet 204 mennesker livet, hvor de fleste befant seg i området rundt kraftverket.

I kjølvannet av katastrofen sto innbyggerne og forskere igjen med spørsmål om hvordan dette kunne skje uten noe som helst forvarsel, og hvor sannsynlig det var at det samme vil kunne skje igjen. Det oftest stilte spørsmålet var av en mer dyster karakter.

(Saken fortsetter under bildet)

Innbyggere i landsbyen Raini viser bilder av familiemedlemmer de mistet i raset. Foto: Sajjad Hussain / AFP/NTB
Innbyggere i landsbyen Raini viser bilder av familiemedlemmer de mistet i raset. Foto: Sajjad Hussain / AFP/NTB

Kan klimaendringer ha utløst katastrofen?

Forskerne konkluderer med at det ikke er mulig å peke på en spesifikk hendelse som en utløsende faktor ene og alene, som for eksempel ristninger som følge av arbeidet ved kraftverket. Tidlig i etterforskningen fremkom det imidlertid at antall steinras og skred har økt i takt med de stigende temperaturene.

– Når isbreene smelter kommer ustabile fjellpartier til syne og blir liggende ubeskyttet langs fjellsiden, forklarer forsker jeffery Kargel til Science Magazine.

Ved hjelp av satellittbilder avdekket forskerne at fjellpartiet begynte å bevege seg for fire år siden. I løpet av perioden flyttet partiet seg flere titalls meter, før det til slutt kollapset i februar. Ifølge studien har ingen plukket opp og registrert at fjellpartiet var i bevegelse.

Forskerne mener at vannkraftverket i området ikke burde tas i bruk igjen. Foto: Sajjad Hussain / AFP/NTB
Forskerne mener at vannkraftverket i området ikke burde tas i bruk igjen. Foto: Sajjad Hussain / AFP/NTB

Forskerne erklærer området livsfarlig

Forskerne har erklært området en faresone og advarer mot å forhaste seg når man gjenoppbygger vannkraftverket. Teamet mener at fjellsiden burde fraflyttes, men myndighetene har stilt seg på bakbena.

– Kraftverket skaper jobber, og vannkraft er myndighetenes nøkkel når man beveger seg vekk fra fossilt brensel. Men i verste fall så må de ha et varslingssystem som gir folk tid til å evakuere, sier den indiske vannkrafteksperten Kavita Upadhyay til BBC.

Forskergruppen deler Upadhayas bekymring og mener at Chamoli-katastrofen er det tydelig varsel om at man må trø varsomt når man bygger storindustri i fjellområder.

Personvernpolicy