Det norske Oljefondet tjener seg søkkrik på ulovlig barnearbeid

Sjokoladen og kaffen med bitter bismak

<p>Kakaofrukten skjuler de lukrative kakaobønnene Vesten sikler etter til sjokoladebruk. Men bak den søte smaken er det en velldukumentert bismak av farlig barnearbeid og Oljefondet tjener seg søkkrik på det.</p>
Kakaofrukten skjuler de lukrative kakaobønnene Vesten sikler etter til sjokoladebruk. Men bak den søte smaken er det en velldukumentert bismak av farlig barnearbeid og Oljefondet tjener seg søkkrik på det. Foto: Luc Gnago / Reuters

Noen spiser den med stor glede, andre med en følelse av skam. Men de færreste vet at sjokoladen de unner seg, eller kaffen de nyter, trolig har blitt plukket med barnehender.

Den søteste frukten høster det norske Oljefondet, som har spyttet milliarder inn i industrien.

En journalist fra Washington Post besøker en kakaoplantasje i Guiglo i Elfenbenskysten. Arbeidet er slitsomt og dagene lange, der arbeiderne må kutte ned kakao-fruktene med store macheter og bære tunge kurver med de lukrative kakaobønnene som finnes inni fruktene.

Blant arbeiderne finner journalisten fem gutter, som virker å være svært unge. Guttene kommer fra nabolandet Burkina Faso og journalisten spør den som ser eldst ut av dem hvor gammel han er.

Vår viktigste kilde til kakao

Gutten sender et blikk mot plantasjeeieren, som kun står få meter unna og sier 19 år. Det er over minstealderen på 16 år for å arbeide lovlig i Elfenbenskysten. Det vet gutten og det vet plantasjeeieren. Noen minutter senere når gårdeieren er distrahert skriver gutten ett tall i sanden: 15.

— Jeg kan garantere at i all norsk sjokolade ligger det barnearbeid bak, fordi de fleste kakaogårdene er små familiebruk hvor ungene jobber sammen med foreldrene sine, sa Dag Kjetil Øyna i Norske Sjokoladefabrikkers Forening til Aftenposten.no i 2010. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
— Jeg kan garantere at i all norsk sjokolade ligger det barnearbeid bak, fordi de fleste kakaogårdene er små familiebruk hvor ungene jobber sammen med foreldrene sine, sa Dag Kjetil Øyna i Norske Sjokoladefabrikkers Forening til Aftenposten.no i 2010. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

Området i Vest-Afrika er vår viktigste kilde til kakao og verdens største sjokoladeprodusenter henter sine råvarer herfra. Elfenbenskysten og Ghana står sammen for 60 prosent av verdens kakaoproduksjon. De står også for den høyeste andelen barnearbeid.

I over 20 år har de største kakaoselskapene som Nestlé og Freia-eier Mondelez lovet å bekjempe barnearbeidet til underleverandørene, men problemet har ikke blitt mindre, tvert imot.

Andelen øker

Danske Danwatch melder at andelen barnearbeid i Elfenbenskystens kakaoplantasjer har økt fra 33 prosent til 41 prosent fra 2009 til 2019. Ifølge den danske uavhengige, undersøkende medie- og researchsenteret tjener de fleste kakaobøndene under 8 kroner dagen – kakaoplukkerne enda mindre.

Selv sjefen for Fairtrade-sjokoladene, som skal være produsert på en bærekraftig måte med «fair» betaling til bøndene, innrømmer at de ikke klarer å få bukt med barnearbeidet som ligger bak også Fairtrade-sertifiserte kakaoplantasjer.

Sjokolade og kaffe merket med Fairtrade skal være et bevis for forbrukeren at kakao- og kaffebøndene får fair betaling, men Fairtrade-sjefen innrømmer at også de oppdager tilfeller av barnearbeid hos sine underleverandører. Foto: Annika Byrde / NTB
Sjokolade og kaffe merket med Fairtrade skal være et bevis for forbrukeren at kakao- og kaffebøndene får fair betaling, men Fairtrade-sjefen innrømmer at også de oppdager tilfeller av barnearbeid hos sine underleverandører. Foto: Annika Byrde / NTB

– Barnearbeid er strengt forbudt i Fairtrade-standardene og vi forsikrer at dersom det blir fremsatt en varsel om barnearbeid, setter vi umiddelbart i gang tiltak for å beskytte de involverte barna , sa administrerende direktør Dario Soto Abril i Fairtrade International, til NTB i 2020. Han medgir samtidig at problemet er utbredt.

– Barnearbeid i kakaoproduksjonen i Vest-Afrika er fortsatt et vedvarende problem av mange årsaker. Knapphet på arbeidskraft, lave lønninger, dårlige arbeidsforhold, manglende tilsyn fra myndigheter og mangel på skoler, så vel som konflikt og fattigdom i tilgrensende land, skaper betydelig grobunn for utnyttelse av barn, sier Soto Abril. Over 129.000 kakaobønder i Elfenbenskysten er Fairtrade-sertifisert.

Ifølge oversikten til Norges Bank Investment Management (NBIM), hadde Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland (SPU) som det egentlig heter, i 2020 investeringer i fem av største kakaoprodusentene i verden (Nestlé, Berry Callebaut, Mars, Mondelez og Hershey) for til sammen nesten 90 milliarder kroner.

De samme seks produsentene ble, sammen med en syvende produsent, i februar i år saksøkt av International Rights Advocates (IRA) på vegne av åtte gutter fra Mali som hevder de ble brukt til slavearbeid på produsentenes kakaoplantasjer i Elfenbenskysten.

Avslørte storstilt barnearbeid hos luksus-kaffe

Det er ikke bedre i kaffeindustrien. Der har Danwatch også avdekket storstilt bruk av barnearbeid og tvangsarbeid i Brasil.

Et britisk dokumentarteam fra Channel 4 Dispatchers undersøkte i 2019 og begynnelsen på 2020 syv gårder i Guatemala og fant barn som arbeidet på plantasjene i alle de undersøkte kaffeplantasjene. Enkelte var nede i 10-11 år gamle og bar på tunge kaffesekker som veide nesten like mye som dem selv.

Kaffebønnehøsting er tungt arbeid. Et britisk dokumentarteam avslørte i 2020 at det var utstrakt barnearbeid ved flere av kaffeplantasjene som leverte kaffe til blant annet Starbucks og Nespresso. Barnearbeidet ble karakterisert som farlig av menneskerettighetsadvokater. Foto: Moises Castillo / AP
Kaffebønnehøsting er tungt arbeid. Et britisk dokumentarteam avslørte i 2020 at det var utstrakt barnearbeid ved flere av kaffeplantasjene som leverte kaffe til blant annet Starbucks og Nespresso. Barnearbeidet ble karakterisert som farlig av menneskerettighetsadvokater. Foto: Moises Castillo / AP

Dokumentarteamet møtte en familie som var helt avhengige av at barna jobbet ved siden av for å få endene til å møtes. Guatemala er blant de fattigste landene i verden og over halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Da den 12 år gamle sønnen kom tilbake fra kaffeplantasjene, hadde det gått 12 timer siden han dro for å jobbe.

– Jeg har jobbet med dette siden jeg var fem år, sier han til den britiske reporteren. Familien ønsket å være anonyme for å unngå represalier fra plantasjeeierne. Ofte jobber han syv dager i uken, og det skjer kun i blant at han får søndagene fri.

Norge ligger på andreplass med et kaffekonsum på 9 kilo årlig per person. Men bak produksjonen av de edle svarte dråpene er en brutal virkelighet for mange barn som utnyttes til produksjonen. (Illustrasjonsbilde: Nobuhira Asada, Shutterstock, NTB )
Norge ligger på andreplass med et kaffekonsum på 9 kilo årlig per person. Men bak produksjonen av de edle svarte dråpene er en brutal virkelighet for mange barn som utnyttes til produksjonen. (Illustrasjonsbilde: Nobuhira Asada, Shutterstock, NTB )

Gutten forteller at han ønsker å bli mekaniker eller lege når han blir stor. Journalisten poengterer at det kan bli vanskelig så lenge han jobber i stedet for å gå på skolen.

– Noen ganger er det bedre at jeg jobber enn å gå på skole, for vi trenger alltid noe ekstra for å klare oss, sier den 12 år gamle gutten.

Kaffen som ble høstet på gårdene journalistene undersøkte, ble solgt videre til de store leverandørene Starbucks og Nestlé-eide Nespresso. Dokumentaren førte til at selv Nespresso-frontfigur George Clooney måtte gå ut og fordømme praksisen.

Nestlé: Uakseptabelt - men vil ikke love barnearbeid-fri sjokolade

Tirsdag denne uken holdt kakao-stormakten Nestlé et webinar der de blant annet gikk gjennom arbeidet selskapet gjør for å få bukt med barnearbeid, spesielt rettet mot plantasjene selskapet har knyttet til seg i de afrikanske landene Ghana og Elfenbenskysten.

Der kom det frem at det fortsatt er over 1,56 millioner barn som utnyttes til barnearbeid i de to landene. Av disse står 1,48 millioner barn i det som omtales som alvorlig barnearbeid, der barna er under tvangslignende forhold og/eller må bære tunge løft og er utsatt for skarpe og potensielt farlige verktøy. Kakaoplantene kuttes som oftest ned med macheter.

– Det er 1,5 millioner tilfeller av barnearbeid koblet til kakaoproduksjonen i Ghana og Elfenbenskysten. Det er selvfølgelig uakseptabelt, fortalte Bart Vandewaetre i Nestlé under webinaret.

Sammen med ICI startet Nestlé i 2012 opp Child Labour Monitoring and Remediation Systems (CLMRS) som en strukturell måte å forsøke å få bukt med barnearbeidet i de to landene. Nå ni år senere erkjenner de at problemet fortsatt er stort og at selskapet fortsatt er langt unna å kunne kalle seg 100 prosent fri for barnearbeid. Programmet mener de har hjulpet 133.545 barn bort fra barnearbeid siden 2012. Fortsatt er det over 765.000 barnearbeidere tilknyttet industrien i Elfenbenskysten.

– Alltid vært for lite

– Vi har nå kvantitative data om problemet, hvem som gjør det og hvordan. Det hjelper oss også å se hva som fungerer for å bekjempe problemet. Det er viktig å se at vi gjør fremgang, men det er mye som gjenstår. Jeg tror det er uklokt å gå ut med at vi skal eliminere det innen en viss dato, men vi kan betydelig redusere det. Vi som industri kan gjøre mye, men ettersom vi gjør mer, kan vi gjøre store fremskritt også sammen med ICI og EU med lovreguleringer, sa Darrell High, leder for Nestles Cocoa Plan på spørsmål fra ABC Nyheter under webinaret.

Den kommentaren møtte umiddelbar kritikk fra professor Dorothée Baumann-Pauly, direktør ved Genève Center for Business and Human Rights, som også deltok på webinaret.

– Jeg tror heller ikke null barnearbeidere er realistisk, men jeg skulle ønske bransjen satte seg mål om å gå fra 700.000 barnearbeidere i Elfenbenskysten til la oss si 70.000. Det vil være en nedgang som langt på vei hjelpe mot målet. Jeg håper bransjen tør å sette ambisiøse tall som også er realistiske, repliserte hun.

Konkurrenten Barry Callebaut, som den gjengse nordmann kanskje ikke har hørt om, men som selger mye sjokolade til konditorer, bakere og catering, har lovet at deres produksjonskjeder skal være fri for barnearbeid innen 2025.

– Disse selskapene har alltid gjort akkurat nok, slik at dersom de får mediaoppmerksomhet så kan de si: «Folkens, dette er hva vi gjør med problemet», men det har alltid vært for lite og for sent. Det er det fortsatt, sukker Antonie Fountain, leder for Voice Network til Washington Post.

Norge tjener fett på barnearbeidet

Oljefondet hadde i 2020 investert 1,5 milliarder kroner i Barry Callebaut og 77 milliarder kroner i Nestlé i tillegg til om lag en ny milliard i Nestlés underselskaper i India, Sri Lanka, Malaysia og Nigeria. Oljefondet hadde også om lag 10 milliarder investert i Starbucks i 2020.

Det er det regjeringsoppnevnte Etikkrådet som gir Norges Banks Investment Management (NBIM) anbefalinger om hvilke selskap fondet ikke skal investeres i, basert på flere kriterier (se kriteriene i egen faktaboks).

Etikkrådets kriterier for utestengelse

  • Grove krenkelser av menneskerettigheter
  • Alvorlig miljøskade
  • Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig og konflikt
  • Grov korrupsjon
  • Andre grove brudd på grunnleggende etiske normer
  • Uakseptable klimagassutslipp
  • Klasevåpen
  • Kjernevåpen
  • Antipersonell landminer
  • Produksjon av tobakk
  • Salg av militært materiell til visse stater
Kilde: Etikkrådet

I hvilken grad er Etikkrådet bevisst på bruken av barnearbeid og tvangsarbeid i SPUs investeringer?

– Disse problemstillingene er helt sentrale i Etikkrådets arbeid. Når det gjelder bruk av barnearbeid, er vår erfaring at dette i svært liten grad forekommer i selve selskapene som SPU er investert i, men det kan være et problem nedover i leverandørkjeden. Avstanden mellom barnearbeidet og selskapene SPU er investert i, kan i noen tilfeller være nokså stor, andre ganger er forbindelsen kortere, opplyser fagsjef for sekretariatet til Etikkrådet, Aslak Skancke til ABC Nyheter.

Finansdepartementet: Problemet vedvarende

Helene Megaard i Finansdepartementet bekrefter til ABC Nyheter at Norges Bank i 2015 fikk en rapport Oslo-baserte International Law and Policy Institute (ILPI) som viste at barnearbeid var et vedvarende og økende problem, til tross for at både Elfenbenskysten og Ghana har ratifisert de sentrale ILO-konvensjonene og innført nye lover og reguleringer om barnearbeid.

– Dette spriket mellom implementering og lovgivning kan skyldes manglende kapasitet til håndheving, uformell økonomi og politisk uro. Videre pekte rapporten på at den økte internasjonale oppmerksomheten rundt barnearbeid likevel har hatt en effekt på de store selskapene i kakaosektoren, som har satt i verk tiltak for å adressere barnearbeid i sine leverandørkjeder. Rapporten påpeker at barnearbeid i kakaoproduksjonen i Vest-Afrika er et komplekst og vedvarende problem, samtidig som at tiltakene mot barnearbeid igangsatt av Nestlé er et godt eksempel på hvordan selskaper kan bidra effektivt til å løse komplekse sosiale utfordringer i leverandørkjeden, som barnearbeid, opplyser hun.

Skancke presiserer at det for Etikkrådet vil være forskjell på barnearbeidets karakter.

– I Etikkrådets undersøkelser er vi særlig opptatt av det som betegnes som de verste former for barnearbeid, altså barnearbeid som er skadelig for barns helse eller skolegang, eller som skjer under tvang, opplyser han.

Utestengelse eller press

Mener Etikkrådet at slike utfordringer løses best ved bevisst styring av investeringene, eller ved utestengelse?

– Det er et komplisert spørsmål. Formålet med utelukkelser er i prinsippet ikke å påvirke selskaper til endring, men å unngå at fondet er forbundet med grove normbrudd. Man kan unngå at SPU investerer i selskaper hvor det er risiko for bruk av barne- og/eller tvangsarbeid ved å utelukke disse selskapene fra fondet. Man kan også unngå det ved å påvirke disse selskapene til endringer, eller man kan unngå det ved å forsøke å påvirke en hel bransje gjennom etablering av bransjestandarder etc. Det er ikke et entydig svar på hva som vil være den beste strategien – det kommer an på omstendighetene, ikke minst hvor påvirkbare selskapene faktisk er og hvor stor reell innflytelse de har på sine leverandører. Det er politisk fastlagt at terskelen for utelukkelse skal være høy, opplyser han.

– Dette er operasjonalisert ved at det skal grovere normbrudd til for at et selskap skal bli utelukket for normbrudd i leverandørkjeden enn for normbrudd i selskapets egen virksomhet.

Har sett bedringer i selskaper som følges opp

Etikkrådet viser til årsmeldingen fra 2019 der de gjorde et grovt anslag på at om lag 30 prosent av selskapene hadde endret adferd de siste fem årene, etter at Etikkrådet hadde hatt dialog med selskapene om det de omtaler som normbrudd.

– Hvis vi skal peke på et område hvor Etikkrådet og Norges Bank i fellesskap har fått til positive endringer, er det innen bomullsfrø-industrien i India. I denne industrien er omfanget av barnearbeid blitt drastisk redusert i tiden etter at Etikkrådet og SPU engasjerte seg for 15 år siden. Det er flere faktorer som har bidratt til denne utviklingen, men det er likevel klart at Etikkrådet og Norges Bank på hver sin måte i fellesskap bidro til dette, opplyser Skancke og påpeker at fondets bevisste påvirkning av selskaper skjer gjennom eierskapsutøvelsen for fondet, som er Norges Banks ansvar.

Torsdag 10. juni ble det vedtatt et lovforslag i Stortinget til en menneskerettighetslov for næringslivet - Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven). Loven vil pålegge bedrifter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge og forebygge risikoen for å bryte menneskerettighetene, men det er uklart hvordan den vil påvirke SPUs investeringsprioriteringer.

Personvernpolicy