Miljøorganisasjoner advarer oljefondet: – De tar en høy risiko

En plastflaske flyter i det Adriatiske hav. Oljefondets investeringer i plastprodusenter som ikke bruker fornybar plast vekker reaksjoner i miljøorganisasjoner som ber Norges Bank Investment Management være sitt ansvar bevisst.
En plastflaske flyter i det Adriatiske hav. Oljefondets investeringer i plastprodusenter som ikke bruker fornybar plast vekker reaksjoner i miljøorganisasjoner som ber Norges Bank Investment Management være sitt ansvar bevisst. Foto: Antonio Bronic / Reuters

Statens pensjonsfond utland investerer tungt i forurensende plastprodusenter. Det er verken lønnsomt klimamessig eller økonomisk mener miljøorganisasjone Zero og WWF. MDG utfordrer oljefondsjef Nicolai Tangen til å trekke fondet ut av selskapene.

– Det er helt absurd at vi, havnasjonen Norge, investerer i bedrifter som slår beina under det marine økosystemet vi selv er så avhengig av. Dette må ta slutt, sier nestleder i Miljøpartiet de Grønne (MDG), Kriss Rokkan Iversen om funnene til ABC Nyheter.

Reaksjonene kommer etter at det ble kjent at oljefondet i 2020 har investert over 61 milliarder i plastprodusenter som står bak store deler av verdens plastforsøpling.

Miljøorganisasjonen Zero mener at Norges Banks Investments Management (NBIM) bør være sitt ansvar bevisst.

Guro Hauge er fagansvarlig bygg og materialer i miljøorganisasjonen Zero. Foto: Zero
Guro Hauge er fagansvarlig bygg og materialer i miljøorganisasjonen Zero. Foto: Zero

– Å utøve aktivt eierskap er særlig viktig når oljefondet investerer i fossile verdikjeder. For å fremme langsiktig verdiskapning bør fondet påvirke selskapene de investerer i til å omstille seg til en fornybar og sirkulær produksjon. Oljefondet må også vurdere klimarisikoen ved å investere i denne type selskaper. Det skjer store endringer i plastmarkedet som gjør disse investeringene mer usikre, sier Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer i miljøorganisasjonen Zero til ABC Nyheter.

– Plastforurensning er et av vår tids største klima- og miljøproblemer. Nordmenn burde kunne være trygge på at deres pensjonspenger ikke blir investert i miljøforurensning, sier Kriss Rokkan Iversen i MDG.

Tar en høy risiko

Hauge i Zero peker på at man i Europa allerede beveger seg i samme retning som man er på vei i Norge, at man går over fra nyplast til fornybar, og sirkulær plast, og peker på blant annet verdens største tappeselskap, Coca-Cola Company.

– Store aktører etterspør i større grad resirkulert og fornybare løsninger. Coca Cola i Europa sikter mot 100 prosent resirkulert eller fornybar plast i alle sine flasker i 2030. Oljefondet tar da en høy risiko ved å ha aksjer i selskaper som produsere ny fossil plast, som ikke kan levere til det største tappeselskapet i verden, sier hun til ABC Nyheter. Fra i år er alle Coca-Colas nye plastflasker på det norske markedet 100 prosent resirkulerte.

Bør ta inn over seg endingene

– Oljefondet bør være best i klassen når det gjelder å håndtere klima- og naturrisiko. Vi mener absolutt at det bør bety å se nærmere på investeringene i plastproduksjon, sier leder for plastteamet i WWF, Eirik Lindebjerg til ABC Nyheter.

I likhet med Hauge peker han på EUs engangsplastdirektiv, som blant annet forbyr unødvendig engangsplast.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Effekten av at verdens største statlige investeringsfond, Oljefondet, har en aktiv eierstyring som sikrer at de selskapene som de investerer i er med å drive frem den sirkulære økonomien kan ha en enorm effekt, sier leder for plastteamet i WWF, Eirik Lindebjerg Foto: WWF
– Effekten av at verdens største statlige investeringsfond, Oljefondet, har en aktiv eierstyring som sikrer at de selskapene som de investerer i er med å drive frem den sirkulære økonomien kan ha en enorm effekt, sier leder for plastteamet i WWF, Eirik Lindebjerg Foto: WWF

– Forvaltningen av våre pensjonskroner bør ta innover seg de endringene, sier Lindebjerg. Selv om plastproduksjonen i dag er lønnsom, så tror han det kun er et spørsmål om tid før den ikke lenger er det.

Bidrar til to store miljøproblemer

– Produksjon av plast bidrar nemlig til to store miljøproblemer, både økte klimautslipp og en raskt voksende forsøpling av naturen vår. Vi må fremover se store endringer i hvordan vi lager, forbruker og håndterer plast. Selskaper som ikke omstiller seg og blir en del av løsningen, kommer til å bli hengende etter, advarer han.

WWF jobber for en global og juridisk bindende plastavtale, som vil endre forutsetningene for denne industrien. Til nå har over 80 land forpliktet seg til å jobbe for en slik avtale, og store selskaper som H&M, Mars, Nestlé, PepsiCo, Tesco, Coca-Cola Company, Starbucks og Unilever har offentlig støttet dette.

– Effekten av at verdens største statlige investeringsfond, oljefondet, har en aktiv eierstyring som sikrer at de selskapene som de investerer i er med å drive frem den sirkulære økonomien, kan ha en enorm effekt, påpeker han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Produksjon av plast bidrar nemlig til to store miljøproblemer, både økte klimautslipp og en raskt voksende forsøpling av naturen vår. Vi må fremover se store endringer i hvordan vi lager, forbruker og håndterer plast. Selskaper som ikke omstiller seg og blir en del av løsningen, kommer til å bli hengende etter, advarer WWF. Illustrasjonsfoto: Operation Mer Propre / AP / NTB Foto: NTB
– Produksjon av plast bidrar nemlig til to store miljøproblemer, både økte klimautslipp og en raskt voksende forsøpling av naturen vår. Vi må fremover se store endringer i hvordan vi lager, forbruker og håndterer plast. Selskaper som ikke omstiller seg og blir en del av løsningen, kommer til å bli hengende etter, advarer WWF. Illustrasjonsfoto: Operation Mer Propre / AP / NTB Foto: NTB

Norges Bank: Kan føre til nedsalg

På Oljefondet-forvalter Norges Bank Investment Managements (NBIM) nettsider fremheves det at de «forvalter fondet ansvarlig for å skape høyest mulig avkastning med moderat risiko».

Oljefondets investeringer i engangsplast-produsenter

ExxonMobil: 13.684.234.500 (0,92%)

Sinopec: 100.677.958 (0,51%)

Dow: 3.341.940.813 (0,95%)

Indorama Ventures: 240.555.187 (0,41%)

PetroChina: 736.841.049 (0,15%)

LyondellBasell: 221.124.316 (0,08%)

Reliance Industries: 10.825.292.331 (0,69%)

Braskem: 805.821.460 (2,60%)

Alpek: 51.265.219 (0,65%)

Lotte Chemicals: 511.210.305 (0,69%)

Total: 23.577.091.580 (2,40%)

Far Eastern New Century: 556.997.865 (1,18%)

PTT: 2.288.405.248 (0,66%)

China Resources: 20.984.208 (0,23%)

Alle tallene er i norske kroner med utgangspunkt i eierandel 31.12.2020, prosentsatsen er aksjeandelen i selskapet.

Kilde: NBIM

Da presseansvarlig i NBIM, Line Aaltvedt, uttalte seg til ABC Nyheter fremhevet hun at nedsalg kan være hensiktsmessig om fondet anser selskapet for «å ha særlig høy langsiktig risiko, der investeringene ikke er betydelige, og der aktivt eierskap ikke anses som et egnet virkemiddel».

Utfordrer Tangen

– Å pumpe penger inn i selve kilden til det enorme plastproblemet som truer med å kvele økosystemene uten faktiske muskler til å bidra til endring, må score høyt på kriteriene for når nedsalg bør vurderes, sier MDG-nestlederen, som er utdannet marinbiolog og polarforsker.

Kriss Rokkan Iversen i MDG er lite imponert over Oljefondets investeringer i forrurensende plastprodusenter. – Det er helt absurd at vi, havnasjonen Norge, investerer i bedrifter som slår beina under det marine økosystemet vi selv er så avhengig av. Dette må ta slutt, sier hun til ABC Nyheter. Foto: Siri Døsen/MDG
Kriss Rokkan Iversen i MDG er lite imponert over Oljefondets investeringer i forrurensende plastprodusenter. – Det er helt absurd at vi, havnasjonen Norge, investerer i bedrifter som slår beina under det marine økosystemet vi selv er så avhengig av. Dette må ta slutt, sier hun til ABC Nyheter. Foto: Siri Døsen/MDG

Hun henviser til at Norges Bank selv peker på at nettopp selskaper med særlig høy langsiktig risiko hvor investeringsgraden er relativ lav og aktivt eierskap ikke ansees som egnet virkemiddel er aktuelle for denne typen vurdering.

– Vi har trukket oss ut av kull og flere oljeselskaper, nå mener jeg at engangsplast et naturlig neste steg. Jeg vil derfor utfordre Tangen på å trekke Oljefondet ut av disse selskapene, sier Kriss Rokkan Iversen.

MDG ønsker at Oljefondet bygger opp en grønn investeringsportefølje som skal investere inntil fem prosent av fondet i utvikling og oppskalering av umodne teknologier med spesielt stor betydning for utviklingen av en bærekraftig økonomi.

Vi ønsker også å justere Oljefondets referanseindeks slik at hensyn til klima og miljø, menneskerettighetene, dyrevelferd og bærekraftsmålene avgjør om selskaper inkluderes i indeksen, legger Rokkan Iversen til.

Personvernpolicy