Aktivist anklager Norge for å tjene milliarder på barnearbeid: – «Barnegate» er den største skandalen i Norge

– «Barnegate» er den største skandalen i Norge. Alle i regjeringen, Finansdepartementet, Etikkrådet og Norges Bank Investment Management (NBIM) vet om det og har visst om det lenge, men aldri tatt en avgjørelse om å slutte å investere i selskaper som driver med barnearbeid. Dette handler ikke bare om internasjonale lover, men også den norske grunnloven. Norge er forpliktet til å respektere barnerettigheter i hele verden, men i stedet profitterer de på det, mener menneskerettighetsaktivisten Fernando Morales-de la Cruz til ABC Nyheter.

Han er selv fra Guatemala, der over en million barn er tilknyttet barnearbeid i en eller annen grad.

Morales-de la Cruz har i en årrekke jobbet i kampen mot barnearbeid og står bak flere prosjekter som Café for Change og Cartoons for Change for å skape oppmerksomhet rundt problematikken.

Flere av karikaturtegningene fokuserer på Norge og Norges Bank. De skal også fremvises på store plakater på rester av Berlinmuren i Tyskland, trolig til høsten når restriksjonene i byen på et tidspunkt lettes.

Skrev brev til Solberg

Morales-de la Cruz skrev i april et åpent brev til statsminister Erna Solberg der han anklaget Norge for å ikke følge egne lover ved å investere astronomiske milliardbeløp i hundrevis av selskaper som han mener er ansvarlige for at titalls millioner av barn er utsatt for barnearbeid verden over.

– Det er langt fra tilfeldig at jeg valgte å fokusere på Norge. Norge har investert over 10.000 milliarder kroner verden over og jeg ville kastet bort tiden min på mindre investorer.

Brevet til Erna Solberg

Brev datert 23. april 2021

Statsminister

Jeg skriver til deg ekstremt bekymret, for 72 år etter Menneskerettighetserklæringen, 31 år etter ratifiseringen av FNs konvensjon for barnets rettigheter og i 2021, det internasjonale året for eliminering av barnearbeid, så har verken du eller de norske myndighetene som du leder eller det norske pensjonsfondet (Statens pensjonsfond utland) har tatt konkrete skritt for å eliminere barnearbeid.

Som du vet, er barnekonvensjonen innlemmet i norsk lov. Ifølge Artikkel 3 ved Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) skal barnekonvensjonen få foran annen norsk lov. Ifølge den norske grunnlovens Artikkel 92, «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.» Artikkel 104 i grunnloven sier "Barn har retten til respekt for deres menneskeverd".

Til tross for dette og mange andre lovnader fra deg og din regjering, inkludert din offisielle lovnad om å følge FNs bærekraftsmål og hjelpe å fremme, beskytte og forsvare menneskerettighetene og barns rettigheter verden rundt. Norge profitterer i dag på utnyttelsen av titalls millioner av fattige og forsvarsløse barn via investeringene i Statens pensjonsfond utland i hundrevis av selskaper med ondskapsfulle og ulovlige forretningsmodeller som er det motsatte av bærekraftsmålene og utnytter barnearbeid for å redusere kostnader og øke profitt.

Dette er ekstremt alvorlig for, ved siden av å være ondskapsfullt og ulovlig ifølge norsk lov og internasjonal lov, så handler det om Norge; ett av verdens rikeste land profitterer på utnyttelse av titalls millioner av noen av de fattigste barna i verden.

Man kan tydelig si at den "etiske" kaffen, teen og kakaoen konsumert av deg, hele den norske regjeringen og storting, ja selv Kongen av Norge, er produsert med slave– og barnearbeid. Falske "utviklingshjelps-initiativ" støttet av Norge og mangelen på meningsfylte forpliktelser til loven forsterker elendighet, sult, underernæring, barnearbeid og tvangsinnvandring i den norske forsyningskjeden og i forsyningskjeden til hundrevis av selskaper hvor Norge er aksjonær.

Slik situasjonen er nå, diskriminerer Norge mot utsatte barn og ignorerer deres fundamentale rettigheter. Mens disse fattige barna kanskje er usynlige til de fleste nordmenn, så vet du og jeg, og de fleste journalistene veldig godt at de eksisterer, selv om norsk media ikke rapporterer noe særlig om dem. Disse fattige barna er uskyldige ofre for likegyldigheten til ellers gode mennesker. De er ofre for ondskapsfulle, utnyttende og ulovlige forretningsmodeller som genererer milliarder av euro i profitt hvert år til nordmenn, gjennom Statens pensjonsfond utland.

Norges Bank, Det norske forsvarsdepartementet og Etikkrådet kan ikke fortsette å påstå til nasjonale og internasjonale media at Statens pensjonsfond utland følger strenge etiske retningslinjer, samtidig som fondet profitterer på utnyttelsen av titalls millioner av forsvarsløse barnearbeidere.

Selv om utnyttelsen til selskaper av titalls millioner fattige og forsvarsløse barn er ekstremt profitabelt for Norge og andre investorer, så håper jeg virkelig at din regjering vil agere for å forsvare menneskerettigheter og rettsstaten med hast og med alle lovlige, politiske, og materialistiske verktøy til din disposisjon. Å gjøre ingenting er ensbetydende med å samtykke til, hjelpe og støtte en tragisk forbrytelse mot menneskeheten, begått mot titalls millioner fattige og forsvarsløse barn.

12. juni er verdensdagen mot barnearbeid. Jeg håper du vil bruke denne dagen til å annonsere at Norge har bestemt seg for å stoppe å profittere på utnyttelse av titalls millioner fattige og forsvarsløse barn. Det er det rette å gjøre.

Vennlig hilsen

Fernando Morales-de la Cruz

Brevet er oversatt fra engelsk til norsk av ABC Nyheter

Brevet ble sendt til Solberg med kopi til utenriksminister Ine Eriksen Søreide, Finansminister Jan Tore Sanner, Norges Bank-sjef Øystein Olsen, leder for Etikkrådet Johan H. Andresen og Oljefond-leder Nikolai Tangen. Statsministerens kontor videresendte brevet til Finansdepartementet som svarte menneskerettighetsaktivisten. Han har fortsatt ikke fått svar fra noen av de andre som sto på kopi på brevet.

Bryter grunnloven

– Jeg mener de norske myndighetene har feilet i sin aktsomhetsplikt da de fortsetter å investere i selskaper verden over som utnytter barn for å sikre sine investorer profitt, sier Morales-de la Cruz. Menneskerettighetsaktivisten mener de norske myndighetene kan være strafferettslige ansvarlige for å ikke å ha tatt sterkere grep for å hindre at selskapene de investerer i, profitterer på barnearbeid, som oftest gjennom produksjonskjedene.

– Norge profitterer på at titalls millioner barn utnyttes til barnearbeid. Om du spør meg er tallet trolig nærmere 30 millioner barn, men det kan jeg ikke si sikkert, for det er store mørketall.

Senest onsdag innrømmet NBIM overfor Bloomberg at fondet har investeringer i selskaper der det er funnet barnearbeid gjennom underleverandører. I artikkelen ønsker NBIM fremover å undersøke selskapene bedre i forkant av investering fra fondet, i stedet for å basere seg på selskapenes egne rapporteringer.

Venter fortsatt på svar

Statsministerens kontor videresendte brevet til finansdepartementet som svarte Morales-de la Cruz i mai.

Hvilke tanker gjør du deg om svaret du fikk?

– Det er ubrukelig. Brevet fra Finansdepartementet ignorerer det faktum at alle i den norske regjeringen, alle i Norges Bank og alle styrelederne har en lovbasert forpliktelse til å respektere norsk lov og i tillegg internasjonal lov. Forvalterne av oljefondet har også feilet i deres aktsomhetsplikt til det norske folk, sier han og fortsetter;

– Å utnytte barn er ekstremt alvorlig. Hundrevis av selskaper burde blitt satt til observasjon av Etikkrådet og senere utestengelse for deres utnyttelse av barn og for å ha forretningsmodeller som har ført til økt lidelse, underernæring, barnearbeid og tvangsarbeid i de rurale samfunnene som forsyner dem.

Les hele svaret fra Finansdepartementet i egen faktaboks.

Svaret fra Finansdepartementet

Svar fra Espen Erlandsen, ekspedisjonssjef for avdeling for formuesforvaltning i Finansdepartementet på vegne av statsminister Solberg:

Vi er enige i at barnearbeid er en stor bekymring og at respekt for barns rettigheter er en viktig del av selskapenes gode forretningspraksis og risikovurdering.

I en stortingsmelding fremlagt for det norske Stortinget i vår foreslo den norske regjeringen å inkludere FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) som en del av mandatet til ledelsen av Norges Bank Investment Management. OECD-retningslinjene er allerede en del dette mandatet.

Disse prinsippene etablerer et klart normativt utgangspunkt for selskapenes menneskerettighetsstrategier.

Som en ansvarlig investor og basert på mandatet fra Finansdepartementet, forventer Norges Bank at selskaper integrerer barns rettigheter inn i sin politikk, forretningsstrategi, risikostyring og rapportering. Disse forventningene blir fremlagt for alle selskapene i fondets portefølje.

Banken publiserte sitt forventningsdokumentet om barns rettigheter allerede i 2008, dokumentet er senere revidert bl.a. for å tilpasse forventningene til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). Norges Bank stemmer ved aksjonærmøter og har dialog med selskapene.

Som du er klar over, er menneskerettigheter, inkludert barns rettigheter, inkludert som et kriterium i de etablerte retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra fondet.

Etikkrådet evaluerer hvorvidt fondets investeringer i spesielle selskaper er i brudd med retningslinjene. Barnearbeid har vært et viktig punkt for rådet.

I april 2019 utnevnte den norske regjeringen en komité for å gjennomgå retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra fondet for selskaper. Rapporten ble levert Finansdepartementet i juni 2020. Ifølge komiteen er det en "stor grad av sammenfall mellom kriteriene i retningslinjene for observasjon og utelukkelse og de temaene som Norges Bank er opptatt av i den ansvarlige forvaltningen. Norges Banks ansvarlige forvaltning bidrar slik til å løfte standarden blant selskapene i fondet til å respektere de hensynene Etikkrådet vurderer etter retningslinjene for observasjon og utelukkelse. I prinsippet bidrar banken dermed til at færre selskaper over tid er aktuelle for utelukkelse."

Komiteen nevner barnearbeid som en relevant utfordring i denne sammenheng.

Komiteens forslag ble debattert i stortingsmeldingen nevnt ovenfor og vil bli debattert i Stortinget i vår.

Svaret ble levert på engelsk og er oversatt til norsk og noe komprimert av ABC Nyheter

Vil det ikke være bedre for Oljefondet, som en ansvarlig investor, å sørge for press på selskapene slik at de endrer praksis?

– Selskapene er forpliktet til å respektere lovene i alle landene de opererer i hver eneste dag. De har ikke rett til å si: «Vi vil fortsette å utnytte barn i fem, ti eller 15 år til». Det er null bevis for at Norges Bank eller de norske myndighetene har gjort noen virkelig innsats for å hjelpe til med å eliminere barnearbeid i disse selskapene, sier han.

– Jeg har ikke sett ett eneste bevis for at statsministeren i sine møter i Davos har diskutert barnerettigheter som en prioritet for å få slutt på barnearbeid. Og tro meg, jeg har fulgt dette nøye.

Vil ikke love barnearbeid-fri sjokolade

Darrell High, leder for Nestlés Cocoa Plan bekreftet på spørsmål fra ABC Nyheter under et webinar denne uken om problemene med barnearbeid i kakaobransjen at de ofte er i kontakt med investorer, deriblant pensjonsfond, som er svært interesserte i hvordan selskapet følger opp barnearbeid-spørsmål. Oljefondet er blant selskapets største aksjonærer, med over 77 milliarder kroner investert i Nestlé i 2020.

Nestlé kan derimot ikke komme med noen lovnader om når selskapet kan garantere at det ikke brukes barnearbeid i deres produksjonskjeder.

– Det er viktig å se at vi gjør fremgang, men det er mye som gjenstår. Jeg tror det er uklokt å gå ut med at vi skal eliminere det innen en viss dato, men vi kan betydelig redusere det.

Konkurrenten Barry Callebaut, som den gjengse nordmann kanskje ikke har hørt om, men som selger mye sjokolade til konditorer, bakere og catering, har lovet at deres produksjonskjeder skal være fri for barnearbeid innen 2025.

Norge kan sitte med nøkkelen

Oljefondet hadde i 2020 investert 1,5 milliarder kroner i Barry Callebaut og som nevnt 77 milliarder kroner i Nestlé i tillegg til om lag en ny milliard i Nestlés underselskaper i India, Sri Lanka, Malaysia og Nigeria.

– Norge kunne vært ansvarlig for å redde flere titalls millioner av mennesker. Det er forretningsmodellen som må endres og de er i dag det motsatte av bærekraftmålene til FN. Hadde 1 krone av sjokoladen eller kaffen nordmenn kjøper gått direkte til bonden, så ville vi løst problemet. Sånn det er i dag er det plantasjebøndene som subsidierer kaffen og sitter igjen med nesten ingenting, sier Morales de la Cruz.

– Jeg er overbevist om at dersom Erna Solberg, som Norges statsminister hadde bedt om et møte med Fortune 500-selskapene, der Norge trolig har investeringer i kanskje 480 av dem, og sagt klart fra om at dette vil vi ikke investere i lengre, så ville de lyttet. Det ville ført til endringer, påpeker aktivisten.

– Her er det snakk om en gigantisk investor, verdens største nasjonale fond, som har langt større midler enn verdens rikeste mennesker, Bill Gates eller Jeff Bezos, og som i tillegg skryter av å være en etisk investor. Ikke kom og si at det her ikke er noe lille Norge kan gjøre i denne sammenhengen, fastholder han.

Finansdepartementet svarer

Også ABC Nyheter har fått sine spørsmål til statsministerens kontor henvist videre til Finansdepartementet med begrunnelse om at spørsmål rundt NBIMs investeringer går under deres portefølje. Statsministerens kontor har heller ikke svart på om statsministeren har noen kommentar til at hun og nasjonen karikeres på plakater som blant annet skal spres på blant annet restene av Berlin-muren.

Finansdepartementet sier i sitt svar at de ikke er enig i at Norge ikke jobber for å bekjempe barnearbeid i investeringene.

– Barns rettigheter har vært et fokusområde for Norges Banks eierskapsarbeid i en rekke år, opplyser Helene Megaard i Finansdepartementet. Hun henviser til at banken publiserte sitt forventingsdokumentet om barns rettigheter allerede i 2008.

– Norges Bank har også siden 2008 årlig sett på rapporteringen til selskaper som har virksomhet eller leverandørkjeder i bransjer med høy risiko for barnearbeid, herunder kakaoproduksjon. Norges Bank har i flere av de årlige rapportene om ansvarlig forvaltning omtalt initiativer rettet mot kakaoleverandører og sjokoladeprodusenter, og om dialog som banken har hatt med selskaper i denne industrien, opplyser hun.

Får rapporter på at problemet er vedvarende

Hun bekrefter at Norges Bank i 2015 fikk en rapport Oslo-baserte International Law and Policy Institute (ILPI) som viste at barnearbeid var et vedvarende og økende problem, til tross for at både Elfenbenskysten og Ghana har ratifisert de sentrale ILO-konvensjonene og innført nye lover og reguleringer om barnearbeid.

– Dette spriket mellom implementering og lovgivning kan skyldes manglende kapasitet til håndheving, uformell økonomi og politisk uro. Videre pekte rapporten på at den økte internasjonale oppmerksomheten rundt barnearbeid likevel har hatt en effekt på de store selskapene i kakaosektoren, som har satt i verk tiltak for å adressere barnearbeid i sine leverandørkjeder. Rapporten påpeker at barnearbeid i kakaoproduksjonen i Vest-Afrika er et komplekst og vedvarende problem, samtidig som at tiltakene mot barnearbeid igangsatt av Nestlé er et godt eksempel på hvordan selskaper kan bidra effektivt til å løse komplekse sosiale utfordringer i leverandørkjeden, som barnearbeid, opplyser hun.

Finansdepartementet ønsker ikke å svare mer konkret på Morales-de La Cruz sine påstander om at investeringene er lovbrudd.

Etikkrådet: Kompliserte avveininger

Etikkrådet gir sine anbefalinger til Norges Bank om hvilke selskaper fondet ikke bør investere i og selge seg ut av. Spørsmålet om fondet best løser problemet med barnearbeid innenfra eller ved å selge seg ut, innrømmer fagsjef for sekretariatet i Etikkrådet, Aslak Skancke, er komplisert.

– Disse problemstillingene er helt sentrale i Etikkrådets arbeid. Når det gjelder bruk av barnearbeid, er vår erfaring at dette i svært liten grad forekommer i selve selskapene som SPU er investert i, men det kan være et problem nedover i leverandørkjeden. Avstanden mellom barnearbeidet og selskapene SPU er investert i, kan i noen tilfeller være nokså stor, andre ganger er forbindelsen kortere, opplyser Skancke til ABC Nyheter.

– Hvor går grensen for hvor lenge et selskap kan love endring, uten å vise til resultater for dette før etikkrådet vil vurdere å anbefale utestengelse?

– Her er det ingen fast grense. Er forholdene graverende og nært knytte til selskapet, må det foreligge konkrete planer om umiddelbare tiltak for å unngå at Etikkrådet anbefaler utelukkelse. Hvis ansvarsforholdene er mer uklare eller det er tvil om utviklingen fremover, kan Etikkrådet alternativt anbefale å sette selskapet under observasjon. Da vil vi følge utviklingen i selskapet nøye. Dersom forholdene ikke bedres i observasjonsperioden, kan selskapet anbefales utelukket, opplyser Skancke. Han innrømmer at det kan være vanskelig å dokumentere endringene i slike forhold, spesielt om selskapene ikke kan vise til bedring.

Handler om mye mer enn bare kakaobransjen

– Først og fremst. Dette handler ikke bare om en håndfull selskaper som utnytter etter par millioner barn i kakaoindustrien. Noe som er forferdelig. Dette handler også om at Norge profitterer på utnyttelsen av titalls millioner barn i hundrevis av selskaper. Det totale antallet barn som er utnyttet er mange ganger befolkningstallet i Norge. Etikkrådet har ikke handlet etisk som følge av sitt navn og funksjon. Å profitere fra utnyttelsen av titalls millioner fattige barn er den største skandalen i Norges historie, fastholder Morales-de la Cruz.

Han nevner at det finnes like graverende eksempler på barnearbeid i mange deler av jordbruksproduksjonen i verden og ikke minst i gull- og kobolt-gruvene i Kongo, der mineralene som trengs til norske elbil-batterier utvinnes fra.

En rapport fra det amerikanske arbeidsdepartementet i 2020 viste at det på verdensbasis er 218 millioner barn som er i arbeid, av disse regnes 152 millioner som barnearbeid og 73 millioner barn tar del i det som omtales som farlig barnearbeid. Farlig barnearbeid kan innebære tvangslignende forhold, tunge løft, av farlige verktøy eller annen økt risiko for skade og andre skjerpende faktorer.

Ifølge det amerikanske arbeidsdepartementet brukes farlig barnearbeid i alt fra kakao-, te- og kaffeproduksjon til tekstiler, tobakk, gruvearbeid, annet jordbruk og pornografi. Forskjellige grader av barnearbeid og tvangsarbeid er funnet i totalt 78 land. Den største aktøren med bruk av barnearbeid er ifølge rapporten Kina der det brukes forskjellige grader barnearbeid i 17 forskjellige industrier.