Masseutryddelsen av arter skjer raskere enn forskere trodde

Dette bildet fra 1991 viser avskoging i forbindelse med gullgruvedrift i Amazonas i Brasil. I dag er masseutryddelsen ikke bare i gang, men tiltagende i hastighet, viser studie.
Dette bildet fra 1991 viser avskoging i forbindelse med gullgruvedrift i Amazonas i Brasil. I dag er masseutryddelsen ikke bare i gang, men tiltagende i hastighet, viser studie. Foto: Antonio Scorza / NTB scanpix/AFP

Bare de neste 20 årene kan mer 500 virveldyr forsvinne som følge av menneskelige inngrep i naturen, ifølge en ny studie. 

Historiens sjette masseutryddelse av arter er ikke noe som vil skje en gang i fremtiden. Den skjer nå. Og den skyldes hovedsaklig menneskers overutnyttelse av naturen.

Gjennom utbygging, avskoging og ødeleggelse av natur, handel med ville dyr, forurensning og bruk av giftige sprøytemidler, ødelegger mennesker livsgrunnlaget for millioner av dyrearter. Og for oss selv.

En ny studie publisert i Proceedings of the National Academy of Science tyder på at vi beveger oss raskere mot kollaps i verdens økosystemer enn forskere tidligere har trodd.

FNs naturpanel: Én million arter kan bli utryddet

Toppen av isfjellet

Studien viser at utryddelsesraten blant landbaserte virveldyr (dyr med skjelett og ryggvirvler, red.anm) er betydelig høyere enn tidligere estimater, og at det kritiske vinduet for å hindre massetap av arter vil lukke seg i løpet av 10-15 år.

– Vi eroderer planetens evne til å opprettholde menneskeliv og liv generelt, sier økolog Gerardo Ceballos ved National Autonomous Universitet i Mexico til avisen New York Times.

Han er hovedforfatter bak studien, som har studert populasjonsdata for 29.400 arter av landbaserte virveldyr.

Forskerne fant at 515 av disse artene er kritisk truet med færre enn 1000 individer igjen, hvor av halvparten har færre enn 250 gjenlevende individer.

Forskerne undersøkte også arter med mellom 1000 og 5000 gjenlevende individer, og fant ytterligere 388 arter som er truet. 84 prosent av artene med færre enn 5000 gjenlevende individer befinner seg i samme områder, stort sett i tropeområder.

Dette er imidlertid langt fra noe fullstendig bilde. For de fleste av verdens arter, vet vi ikke nøyaktig hvor kritisk situasjonen er.

Forskerne bak ferske studien påpeker at den bare gir liten del av det store bildet. Deres analyse inkluderer ikke planter, dyreliv i havet eller virvelløse dyr, og den inkluderer kun omtrent fem prosent av landbaserte virveldyr. Resten av artene finnes det ikke populasjonsdata for.

Aktuelt: – Vi kan ikke løse klimaproblemet først, og naturproblemet etterpå

Truer livsgrunnlaget for mennesker

Hastigheten på utryddelsen av arter som nå pågår, er langt raskere enn om naturen hadde fått utvikle seg naturlig. De siste 100 årene har 543 arter gått tapt, såvidt forskere vet. Uten menneskelig inngripen ville det tatt 10.000 år for så mange arter å dø ut.

– Med andre ord: Hvert år det siste århundret har vi tapt det samme antallet arter som normalt sett går tapt hvert hundrede år, sier Ceballos til New York Times.

De neste 20 årene kan det gå enda fortere.

Ceballos og forsker-teamet hans mener sannsynligheten er stor for at samtlige av de 515 artene med færre enn 1000 gjenlevende individer vil forsvinne i løpet av de neste to tiårene.

Dersom mange kritiske arter forsvinner, kan det gi en dominoeffekt som sender andre arter inn i en nedadgående spiral, og til slutt fører til at hele økosystemer kollapser.

Det kan destabilisere regjeringer og økonomier, føre til matmangel og sult, øke risikoen for nye pandemier, og føre til store flyktningstrømmer, ifølge Ceballos.

Da er også livsgrunnlaget for mennesker på jorda truet.

Det finnes imidlertid håp.

Ceballos og forskerkollegene hans tar til orde for en umiddelbar og fullstendig stans i den ulovlige handelen med ville dyr. De ønsker videre en fullstendig reform for den lovlige handelen med ville dyr, som vektlegger bærekraft framfor profitt. Videre mener de en full stans i avskoging er nødvendig for å redde arter og helt nødvendige økosystemer.

– Hver og én av oss er nødt til å forstå at det vi gjør de neste fem til ti årene vil definere fremtiden til menneskeheten, sier økolog Gerardo Ceballos.

Les også: Kritiserer Klimakur 2030 for manglende naturfokus

Se video: Opptak fra 1935 frigitt – året etter var dyret totalt utryddet.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært