– Vi kan ikke løse klimaproblemet først, og naturproblemet etterpå

Bildet viser flere av naturtyper samlet: åpent lavland, skog, granplantasje, dyrket mark og alpine økosystemer i Balsfjord, Troms. Av all karbon som er lagret i norske økonsystemer, er fordelingen sånn: 32 % i skog, 33 % i fjell, 21 % i våtmark, 13 % i økosystemer i vann, 3 % i åpent lavland.
Bildet viser flere av naturtyper samlet: åpent lavland, skog, granplantasje, dyrket mark og alpine økosystemer i Balsfjord, Troms. Av all karbon som er lagret i norske økonsystemer, er fordelingen sånn: 32 % i skog, 33 % i fjell, 21 % i våtmark, 13 % i økosystemer i vann, 3 % i åpent lavland. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide / NINA.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er et tett samspill mellom natur og klima. Natur- og naturmangfold binder opp enorme mengder karbon, og prisen for å bygge ut norsk natur kan ofte bli høy, også for klima.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I verdenssammenheng har vi to alvorlige miljøproblemer: klimaendringer og naturendringer. Det går ikke an å løse det ene problemet først, og det andre problemet etterpå, sier Signe Nybø til ABC Nyheter.

Hun er forskningssjef for avdeling for terrestrisk naturmangfold ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Hvis du bare fokuserer på å løse klimautfordringene, risikerer du å ødelegge naturen. Du må jobbe med begge deler samtidig, sier Nybø.

Tidligere i år lanserte NINA en omfattende oppsummeringsrapport om karbonlagring i norsk natur, som anslår at det ligger 7 milliarder tonn karbon lagret i norsk natur. Det tilsvarer 500 ganger så mye CO2-ekvivalenter som Norge slipper ut av klimagasser hvert år.

Rapporten viser at man risikerer å slippe ut store mengder CO2 ved å gjøre inngrep i naturen, og konkluderer med at det viktigste klimatiltaket man kan gjøre i Norge, er å la naturen være mest mulig i fred.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Risikerer fornybartiltak som ikke er klimatiltak

Funnene betyr i praksis at enkelte fornybar-prosjekter kan gjøre mer skade enn nytte. Ikke bare for naturen, men også for klimaet.

Silje Nybø er forskningssjef for faggruppen Bærekraftig bruk av natur ved Norsk institutt for naturforskning. Foto: Norsk institutt for naturforskning
Silje Nybø er forskningssjef for faggruppen Bærekraftig bruk av natur ved Norsk institutt for naturforskning. Foto: Norsk institutt for naturforskning

– Du kan risikere å gjøre fornybartiltak som ikke er klimatiltak i praksis. Hvis du drenerer en myr for å legge til rette for ny infrastruktur, frigjør du karbon fra myrjorda. Da bør du vite nøyaktig hva du gjør, og om klimagevinsten man får fra fornybar energi faktisk er reell, sier Nybø.

Hun understreker at verden må ha mer fornybar energi for å redusere klimagassutslipp og bremse global oppvarming.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men det må lages fornybar energi uten å øke klimagassutslippene, og du må minimere effekten på naturmangfold. I Norge har vi allerede et overskudd av fornybar energi, sier Nybø.

NINA anbefaler restaurering av skog og myr som viktige klimatiltak. De kan både øke mengden karbon som lagres i naturen, som en naturlig form for karbonfangst- og lagring, og redusere utslipp fra naturen. Tiltaket vil også ha positiv effekt på naturmangfold, og er et eksempel på hvordan man kan gjøre tiltak som både ivaretar naturen og kutter klimagassutslipp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utfordringer med å gjøre bioenergi fornybar

NINA-rapporten peker på en utfordring i norsk skogbruk: Tømmer og hogstavfall fra skogbruk blir i økende grad brukt i bioenergi, en energiform som skal redusere utslipp sammenlignet med fossilt brensel. I utgangspunktet er bioenergi en fornybar energiform, da den innebærer å forbrenne plantevekster som vokser opp igjen.

Utfordringen er at det tar svært lang tid for naturen å fornye seg selv naturlig. I tillegg er 80 prosent av alt karbon på land bundet opp i jordsmonnet, ifølge rapporten. Dermed kan potensielt utslippene ved skoghogst bli høye.

«På kort sikt ser denne praksisen ut til å øke utslippene. Det skyldes blant annet at jordsmonnet forstyrres i stor grad når også stubber høstes, og dermed slipper ut karbon heller enn å lagre det. Tiden det vil ta før mengden karbon som fjernes, igjen er fanget, er estimert til 89–362 år, avhengig av hvor store de fossile utslippene som skal erstattes er», heter det i et temahefte som oppsummerer funnene i rapporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Når det kan ta flere hundre år før skogen i praksis har blitt fornyet, kan det bidra negativt på klimagassutslippene og naturmangfoldet på kort sikt.

– Skal bioenergi bidra til å netto binde karbon og dermed redusere klimautslippene, må du bruke vekster som har lav regenereringstid. Ikke vekster som bruker 80 år på å erstatte det du har tatt ut, påpeker Nybø.

Må spise mindre kjøtt for å få plass til bioenergi

Forsker Francesco Cherubini ved NTNU leder universitetets forskningsprogram for industriell økologi, og har bidratt med sin kunnskap om bioenergi til rapportene fra FNs klimapanel (IPCC).

Francesco Cherubini er professor og direktør ved NTNU. Foto: NTNU/Lars R. Bang
Francesco Cherubini er professor og direktør ved NTNU. Foto: NTNU/Lars R. Bang

Han påpeker at det kun er en svært liten del av norsk tømmer og hogstavfall som går til bioenergi, og mener ikke dette utgjør noen stor utfordring i Norge i dag.

På verdensbasis, er det derimot et problem.

– Bioenergi er den viktigste formen for fornybar energi, mer viktig enn sol- og vindenergi. Men det er ikke økonomisk bærekraft eller praktisk å bruke trær direkte. Bioenergi må ikke føre til avskoging, sier Cherubini til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sier bioenergi må lages fra biologisk avfall, men det i seg selv er ikke nok til å dekke verdens behov for fornybar energi.

– Nøkkelen er å ha egne plantasjer for å dyrke vekster til bruk i bioenergi, hvor man dyrker et variert utvalg vekster med kort regenereringstid som man forbrenner.

Den store utfordringen i dag er at nærmest all dyrkbar mark som er tilgjengelig, brukes til å produsere mat. Må man avskoge store områder for å lage bioenergi-plantasjer, får det en svært negativ effekt for naturmangfold og klimagassutslipp.

Cherubini slår fast at vi må gjøre drastiske endringer i landbruket, om vi samtidig skal få til en storskala produksjon av fornybar bioenergi som er bærekraftig og kutter klimagassutslipp.

– Hvis vi endrer dietten vår og spiser mindre kjøtt, og samtidig øker produktiviteten og effektiviteten i landbruket, blir det plass til å ha plantasjer for bioenergi istedenfor matproduksjon. En annen stor fordel med det er at det gir større naturmangfold fordi du kan dyrke flere ulike vekster sammen, og de vil kreve mye mindre kunstgjødsel.

SE VIDEO: Enorme forskjeller på 1,5 og 2 graders oppvarming.