Kritiserer Klimakur 2030 for manglende naturfokus

Forskningssjef ved Norsk institutt for Naturforsksning, Kristin Thorsrud Teien, mener Klimakur 2030 ikke tar innover seg de store karbonlagrene som finnes i norsk natur.
Forskningssjef ved Norsk institutt for Naturforsksning, Kristin Thorsrud Teien, mener Klimakur 2030 ikke tar innover seg de store karbonlagrene som finnes i norsk natur. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide / NINA

– Baksiden ved et ensidig fokus på klima er at man risikerer å sette i gang tiltak som kanskje er negative for natur, og kanskje til og med negative for klima, sier forskningssjef Kristin Thorsrud Teien.

Norge har forpliktet seg til å bli karbonnøytral innen 2050. For å nå dette målet har Miljødirektoratet laget en omfattende plan med en rekke tiltak som kan redusere norske klimagassutslipp, kalt Klimakur 2030. Planen ble presentert i januar, og har nå vært ute på høring.

Mandatet for Klimakur var å finne konkrete tiltak for å kutte klimagassutslipp i ikke-kvotepliktig sektor, inkludert transport- og jordbruksektoren.

Naturvern og naturmangfold skulle ikke være en del av mandatet. Likevel mener Norsk institutt for naturforskning (NINA) at et manglende fokus på naturbaserte løsninger er en svakhet ved Klimakur 2030.

– Det er kjempefint å lage et kunnskapsgrunnlag for hvordan ulike sektorer kan kutte utslipp, men man bør også ha med seg at den naturlige karbonlagringen i norske økosystemer er betydelig, sier Kristin Thorsrud Teien til ABC Nyheter.

Hun er forskningssjef ved NINA, som nylig publiserte en omfattende rapport om karbonlagring i norsk natur på bestilling fra WWF. Den anslår at det ligger syv milliarder tonn karbon lagret i norsk natur, 500 ganger så mye CO2-ekvivalenter som Norge slipper hver år.

Teien frykter enkelte tiltak i Klimakur utilsiktet kan slippe ut noe av karbonet som ligger lagret under bakken, og dermed bidra til økte klimagassutslipp.

– Baksiden ved et ensidig fokus på klima er at man risikerer å sette i gang tiltak som kanskje er negative for natur, og kanskje til og med negative for klima og karbonlagring i jord, sier Teien.

Les mer: – Vi kan ikke løse klimaproblemet først, og naturproblemet etterpå

– Gratis klimatiltak som skjer av seg selv

Forskningssjef Kristin Thorsrud Teien har ledet arbeidet med Norsk institutt for naturforsknings høringssvar om klimakur. Foto: Arnstein Staverløkk
Forskningssjef Kristin Thorsrud Teien har ledet arbeidet med Norsk institutt for naturforsknings høringssvar om klimakur. Foto: Arnstein Staverløkk

Forskningssjefen i NINA påpeker at Norge i årevis har gitt utallige milliarder til Brasil for å ta vare på regnskogen i Amazonas, blant annet med det argumentet at regnskogen er et viktig karbonlager.

– Så sitter vi med enorme karbonlagre i jorda selv. Det har vært for lite fokus på verdien av lagring og opptak av karbon i norske økosystemer. En annen utfordring er at store økosystemer som er viktige karbonlagre fanges i liten grad opp i overvåkingssystemet slik det er i dag, sier Teien.

For eksempel er ikke verdien av karbonlagring i økosystemene fjell og kyst nevnt i Klimakur 2030.

– Det synes vi er svakt. Dette er et felt som det ikke er forsket mye på i Norge, merkelig nok. Norges tilnærming har vært å ha fokus på skog og skogbrukets rolle, men ikke resten av økosystemene våre. Vi etterlyser mer kunnskap og en helhetlig tilnærming.

I delen om transportsektoren i Klimakur står det ingenting om hvordan sektoren påvirker Norges karbonbudsjett når det bygges ut veier i naturen.

– Men det medfører tap av naturområder som ellers kunne lagret karbon. Det samme gjelder hvis du bygger et vindkraftverk. Å bygge ned arealer i natur har en konsekvens, men er ikke en del av karbonbudsjettet for den aktuelle sektoren.

Teien peker på en stor fordel ved å ta større hensyn til karbonlagring i norsk natur i planer som Klimakur 2030.

– Det er helt gratis. Det er klimatiltak som skjer av seg selv, så lenge vi ikke ødelegger for det.

Får kritikk fra flere hold

Sammen med NINA, er organisasjonene Sabima, Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet og Norsk friluftsliv blant dem som kritiserer Klimakur for manglende naturfokus i sine høringssvar. Samtlige etterlyser at det lages en egen Naturkur, eller aller helst en felles Klima- og naturkur, som ser klima- og naturkrisen i sammenheng.

«Vi trenger en felles klima- og naturkur for å møte to store kriser samlet, og ikke prøve å løse den ene krisen ved å forverre den andre. Det er problematisk at ikke andre økosystemtjenester enn klima er inkludert i analysen av tiltakene som er omtalt i Klimakur», skriver Sabima i sitt høringssvar.

«Klimatiltak som innebærer ødeleggelse av mer natur, innføring og bruk av fremmede arter mv kan skape større problemer enn de løser. [...] Ivaretakelse av økosystemer bør her løftes frem som den mest effektive og billigste løsningen for å lagre og øke opptaket av karbon. Samtidig er det nødvendig å stanse naturødeleggelser som fører til utslipp av klimagasser», skriver Norsk friluftsliv i sitt høringssvar.

«Noen av tiltakene i Klimakur, spesielt tilknyttet bruk av bioressurser, risikerer å bidra til negative arealbruksendringer andre steder i verden som oppveier for den positive kutteffekten her. Vi må velge klimatiltak som ikke forverrer naturkrisen», skriver Framtiden i våre hender i sitt høringssvar.

Arbeiderpartiet: – Klimakur vil gripe inn i alle menneskers liv

Artikkelen fortsetter under.

Se video: Med Klimakur 2030 skal Norge halvere utslippene sine på ti år.

Utfordringene NINA peker på

NINA peker blant annet på følgende i sitt høringssvar:

  • For dårlig vern av natur: Noen av de foreslåtte tiltakene i Klimakur er ikke i tråd med konklusjonene fra FNs klima- og naturpanel. Tiltakene i Klimakur handler i liten grad om å bruke naturen som en del av løsningene for å redusere utslipp, og for fangst av karbon.
  • Tar ikke hensyn til albedo-effekten: Tre faktorer driver den globale oppvarmingen. Konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren, mengde solinnstråling som treffer jordas overflate, og mengden innkommende sollys som reflekteres av jordas overflate. For eksempel vil snø og is reflektere solenergi og varme vekk fra jorda, mens mørke overflater som hav vil absorbere solenergi og varme inn. Dette kalles albedoeffekten. Klimakur tar nesten utelukkende hensyn til mengden drivhusgasser i atmorsfæren, og overser albedoeffekten i stor grad.
  • Økt bruk av biobrensel kan gi økte utslipp: Et tiltak i klimakur er å øke bruk av biobrensel i fossile kjøretøy. Bruk av skogprodukter til bioenergi kan øke utslipp heller enn å redusere, i hvert fall i de nærmeste tiårene, og dermed forverre klimaendringer. I tillegg vil uttak av hogstavfall og potensielt også stubber forårsake tap av jordkarbon.
  • Mangelfull utslippsrapportering fra natur: Utslippsrapporteringssystemet Norge bruker omfatter bare en del av landarealet i Norge. Og det tar i liten grad med ikke-forvaltede arealer som store deler av våtmarker, permafrost, alpine soner eller åpent lavland. Disse områdene utgjør mer enn halvparten av Norges areal, og 68 prosent av landets karbonlager.
  • Mangelfullt karbonbudsjett: Cirka 80 prosent av karbonlageret i Norge ligger under bakken. Menneskelig aktivitet, som bolig- og hyttebygging, drenering og fjerning av natur, fører til karbonutslipp og redusert karbonlagring i jorden. Dette tar Norges karbonbudsjett i liten grad høyde for.
  • Mangelfull kunnskap: NINA konkluderer med at det er nødvendig med mer bedre kunnskap om hvor og hvordan karbon opptrer og oppfører seg i naturen, og at Norge bør bruke denne kunnskapen aktivt i klimapolitikken.

NINA foreslår at Miljødirektoratet reviderer Klimakur.

Miljødirektoratet: – Nyttige perspektiver

Miljødirektoratet har ikke gjort faglige vurderinger eller analyser av høringsuttalelsene som har kommet inn, og ønsker ikke å kommentere de konkrete innspillene.

Direktoratet understreker imidlertid at de hadde et klart og tydelig mandat fra regjeringen, som de har svart på.

– Mandatet til Klimakur 2030 hadde en tydelig avgrensning. Mange som har svart på høringen trekker også fram elementer de mener er vesentlige for klimaarbeidet, selv om dette går utenfor mandatet for Klimakur 2030. Disse høringsuttalelsene gir nyttige perspektiver, selv om de ikke går direkte på det spørsmålet Klimakur 2030 skulle svare på, sier miljødirektør Ellen Hambro i en pressemelding.

Se video: Norske klimaforskere deler sine største klimabekymringer.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært