TILTALT: Retten har en krevende jobb med å presentere nok bevis for å få Radovan Karadzic dømt for folkemord. Foto: Damir Sagolj / Reuters
Radovan Karadzic får sin dom – til slutt
I juli 1995 stormet serbiske styrker FNs såkalt sikre sone i Srebrenica før de drepte 8.000 bosniske menn. Torsdag får hovedtiltalte Radovan Karadzic sin dom, 21 år etter folkemordet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Massakren i Srebrenica er den verste krigsforbrytelsen i Europa etter andre verdenskrig.
For sjefanklager Serge Brammertz var Karadzic, som de bosniske serbernes politiske leder, «den politiske arkitekten» bak folkemordet. Han minnes dagen i 2008 da Karadzic ble pågrepet etter 13 år som ettersøkt.
– Det var et viktig øyeblikk på veien mot rettferdighet for ofrene, sier han til nyhetsbyrået DPA.
Karadzic er tiltalt for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og andre krigsforbrytelser under krigen i Bosnia-Hercegovina i årene 1992-1995. Saken føres for FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag i Nederland. Aktoratet krever livsvarig fengsel for 70-åringen.
I 2009 sa Karadzic til ABC Nyheter at aktoratet aldri ville klare å bevise påstandene om at han ville fordrive minoriteter fra Republika Srpska.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Det er tiltalens hovedpremiss og det er fullstendig galt, mener han.
Les også: Mladic søker norsk vitne
Folkemord
For aktoratet er saken klar: Karadzic, hans militære leder Ratko Mladic og Jugoslavias tidligere president Slobodan Milosevic organiserte og planla forbrytelsene både i Srebrenica og andre bosniske byer.
Men det er ikke sikkert aktoratet får medhold i folkemordanklagene mot Karadzic, ifølge journalist og forfatter Kjell Arild Nilsen. Han har fulgt rettssakene i Haag tett.
– Det store spørsmålet er om han blir funnet skyldig i folkemord. Det kan ikke tas for gitt. Men nytt bevismateriale er presentert i den fire år lange rettssaken, skriver Nilsen i en kronikk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Retten må finne det bevist at han ga ordrer som førte til folkemord, som i Srebrenica i juli 1995, og at dette var hans hensikt. Særlig det siste har dommerne ved ICTY i tidligere rettssaker funnet det vanskelig å anse som bevist, skriver han.
Artikkelen fortsetter under annonsenMilosevic døde av hjerteinfarkt på cellen sin mens rettssaken mot ham pågikk i 2006.
Saken mot Mladic avsluttes senere i år, og dom i saken kommer trolig i 2017. Det betyr også at hele arbeidet til ICTY går mot slutten.
Les også: Mladic ble rasende på norsk vitne
Svart kapittel
Karadzic er tiltalt for folkemord både i forbindelse med Srebrenica-massakren og angrep mot muslimer i andre bosniske byer.
– Begge deler symboliserer hvilke forferdelige ting mennesker er i stand til å gjøre for å nå sine politiske mål, sier sjefaktor Brammertz.
Srebrenica er, sammen med folkemordet i Rwanda året før, blitt stående som et tragisk symbol på FNs handlingslammelse.
Srebrenica i Bosnia var i utgangspunktet erklært som et trygt område under beskyttelse av FN-soldater. Men da Mladics bosnisk-serbiske styrker rullet inn, overga de nederlandske FN-soldatene seg uten kamp. Like etter ble 8.000 menn drept.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Krigsforbrytere kan gå fri
Forsvart seg selv
Karadzic har forsvart seg selv i den enormt omfattende rettssaken, hvor 586 vitner har vært innkalt.
– Han var ingen dårlig forsvarer. Han har fått maksimalt ut av dette for sin egen del, sier Brammertz til DPA.
Sjefanklageren mener saken har tatt altfor lang tid, men sier kjennelsen likevel er viktig fordi den viser at selv politikere på høyeste nivå må regne med å bli stilt til ansvar for sine handlinger.
Ifølge Nilsen kommer trolig både kjennelse og dom til å bli anket nærmest uansett utfall. Det betyr at det fort vil gå enda et par år for en rettskraftig dom foreligger.
