Krigsforbrytere kan gå fri

Rettssaken mot Radovan Karadciz fortsetter i Haag. Nå tror hans advokat at nylig avsagte dommer kan være nyttige i også hans sak. Foto: NTB scanpix
Rettssaken mot Radovan Karadciz fortsetter i Haag. Nå tror hans advokat at nylig avsagte dommer kan være nyttige i også hans sak. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens rettssakene mot mistenkte krigsforbrytere som Ratko Mladic og Radovan Karadzic fortsatt pågår, har Haag-domstolen endret praksis. - Nyttig for Karadzic, innrømmer hans advokat.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

En dansk dommer ved Krigsforbryterdomstolen i Haag mener en rekke anklagede forbrytere fra Jugoslavia-konfliktene, nå kan slippe fri.

I en privat e-post, som den danske avisen bt.dk i dag offentliggjør, utrykker dommer Frederik Harhoff stor bekymring over en rekke nylig avsagte dommer.

– Disse avgjørelsene kan være nyttige for president Karadzic, sier advokaten til Radovan Karadciz, Peter Robinson, til ABC Nyheter.

Robinson viser til at hans klient fastholder at han aldri har støttet utførelsen av noen forbrytelser.

- Vi vil be om at domstolen ser nærmere på disse dommene, sier han.

I en e-post til ABC Nyheter beskriver han artikkelen i bt.dk og e-posten fra Harhoff som «svært interessante ».

Press fra USA

E-posten er sendt til et femtitalls venner av Harhoff, og han beskriver blant annet det moralske og faglige dilemme han har kommet i.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Til danske media har han ikke ønsket å kommentere innholdet, men samtidig har han bekreftet at den reflekterer hans meninger.

Les også: Får se norske «hemmeligheter»

Konkret nevner han tre avgjørelser det siste halvåret som underbygger følelsen av at dommerne kan ha gitt etter for press fra USA og Israel.

- Jeg vet ikke om dette har skjedd etter press fra USA eller Israel mot dommerne. I mitt arbeide har jeg ikke opplevd noe slikt press, og jeg er amerikaner, sier advokat Peter Robinson.

Harhoff tror dette har skjedd fordi man har kommet for nær å ansvarliggjøre militære ledere, noe som kan få følger i andre saker som involverer amerikanske toppoffiserer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Én lov for alle

Den danske dommeren referer til ankedomstolens beslutning om å frifinne flere kroatiske offiserer - Gotovina-saken - i fjor høst. Han mener også frifinnelsen av serberen Momčilo Perišić i februar og de serbiske etterretningsoffiserene Jovica Stanisic og Franko Simatovic i mai, beviser samme poeng.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg er enig med ankedomstolen i at Gotovina- og Perišić-dommene bringer tribunalets regler i samsvar med det som er akseptert oppførsel for USA og andre Nato-land, som støtter grupper i land som Libya og Syria som sannsynligvis er involvert i krigsforbrytelser, sier advokat Robinson til ABC Nyheter.

- Det er bare rettferdig at det skal være én internasjonal lov for alle og ingen doble standarder. Det kan ikke være en regel som gjelder stormakter og en annen som gjelder ledere i mindre stater som det tidligere Jugoslavia, Rwanda og Liberia, sier Karadciz' advokat.

Dommer Frederik Harhoff har vært tilknyttet Krigsforbrytertribunalet i Haag i mer enn seks år. Han mener de tre nye sakene viser at en nå må bevise et direkte forsett ved forbrytelsene, mens det tidligere var tilstrekkelig å bevise at lederne bidro til at krigsforbrytelser kunne bli begått.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Stoltenberg slipper å vitne mot Karadžić

Han er opprørt og stiller spørsmål ved hvordan domstolen nå skal kunne forklare tusenvis av ofre at domstolen ikke kan stille lederne til ansvar.

Dommeren avslutter eposten til sine venner med et dypt følt hjertesukk om det dilemma han står i:

«Jeg har afsagt mine domme i tillid til, at de øverste ansvarlige måtte kunne indse, at den plan om uddrivelse af "de andre" fra "egne" områder var i modstrid med en grundlæggende orden i livet, en fordring om rigtigt og forkert, ikke mindst i en verden, hvor internationalisering og globalisering må afvise enhver forestilling om nogens "naturgivne ret" til at bebo bestemte områder- uden tilstedeværelse af andre. Lebensraum, hed det for 70 år siden ».