Radovan Karadžić til ABC Nyheter:

- Aktor kan aldri bevise etnisk rensing

I dag skal Radovan Karadžić, den folkemordtiltalte tidligere bosnisk-serbiske presidenten, igjen for den internasjonale domstolen i Haag. - Aktor kan aldri bevise etnisk resning, sier han til ABC Nyheter. Foto: Scanpix
I dag skal Radovan Karadžić, den folkemordtiltalte tidligere bosnisk-serbiske presidenten, igjen for den internasjonale domstolen i Haag. - Aktor kan aldri bevise etnisk resning, sier han til ABC Nyheter. Foto: Scanpix

<pFolkemordtiltalte Radovan Karadžić tror ikke aktoratet vil klare å bevise planer om etnisk rensing. Det sier han til ABC Nyheter.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter): I ettermiddag skal hovedpersonen være tilbake i rettssalen i Haag. Den tidligere bosnisk-serbiske presidenten Radovan Karadžić står fortsatt tiltalt for blant annet folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.

Nå forteller han ABC Nyheter eksklusivt om saken.

- Vi så alltid for oss at det skulle eksistere minoriteter i Republika Srpska, og aktoratet vil aldri klare å bevise at vi ville fordrive dem fra vårt territorium, men hele saken deres hviler på det, sier 64-åringen i et skriftlig svar på spørsmål fra ABC Nyheter.

Han påstår at etnisk rensning ikke var det politiske målet for den regjeringen han ledet på 90-tallet.

- Det er tiltalens hovedpremiss og det er fullstendig galt, mener han.

Tidligere har det vært lagt fram flere bevis for domstolen om hva Karadžić skal ha sagt om forholdet til den muslimske befolkningen.

Les også: - Vi slipper tigrene fri

I en diskusjon med Alija Izetbegovitc i parlamentet (se side 139 i dette referatet) skal Karadzic i 1991 ha uttalt følgende:

- Muslimene kan ikke forsvare seg hvis det blir krig. Hvordan skal du klare å forhindre at alle blir drept i Bosnia?

Og i saken mot en annen bosnisk-serbisk leder, Momčilo Kraijsnik som ble dømt til 20 års fengsel, refererer USAs ambassadør til en samtale med Karadžić hvor han var skeptisk til et forent Bosnia fordi muslimene ville overta landet på grunn av en høyere fødselsrate (se sidene 4163-4164 i dette referatet).


Ingen direkte kontakt

Det var i slutten av september at Karadžić sa seg villig til å svare på spørsmål. Den 5. oktober fikk krigsforbryterdomstolen svarene til vurdering, men først i går ble de frigitt. At spørsmålene måtte stilles skriftlig var et krav fra krigsforbryterdomstolen ICTY som også har avvist at media får direkte kontakt med den tiltalte.

Det viser seg at Karadžić kun har valgt å svare på syv av de omlag tyve spørsmålene som ble stilt ham. Han holder fast ved at krigen startet fordi enkelte stormakter trengte den, noe den bosnisk-serbiske lederen har hevdet siden han ble pågrepet i fjor - etter 13 år i skjul.

Men blant de mange spørsmålene han ikke besvarer er de som omhandler årene på flukt. Han nekter med andre ord å kommentere hvordan flukten og årene i skjul var organisert og finansiert, og vil heller ikke si noe om han hadde kontakt med sin medtiltalte Ratko Mladić i denne perioden.

Den tiltalte retter særlig pekefingeren mot USA og Tyskland, og hevder de stanset den bosnisk-muslimske lederen Alija Izetbegovic fra å inngå avtaler som kunne ha forhindret krigen.

Les også: Hun kan bli Kardzic' hodepine

- Disse stormaktene visste at det ville bli en krig hvis de fikk utsatt samtalene og fremskyndet anerkjennelsen av uavhengige stater i det tidligere Jugoslavia. Jeg tryglet dem om å i stedet fremskynde samtalene og utsette anerkjennelsene, men de hadde sin egen interesse av en krig, skriver Karadžić.

- Hverken serberne eller kroatene søkte territorium i Bosnia og ingen av dem verken trengte eller ønsket en krig. Det var de bosniske muslimene som ønsket kontroll over hele Bosnia, som strebet mot og startet krigen.

I tiltalen mot ham er derimot aktor svært detaljert inn på dette kjernespørsmålet. Opprettelsen av leire, mishandling, drap og systematiske voldtekter, er alle forhold som man mener Karadžić står politisk og militært ansvarlig for.

Unngår Srebrenica-massakren

Når det gjelder de konkrete tiltalepunktene om folkemord og særlig nedslaktingen av 8000 muslimer i Srebrenica, samt bombingen av sivile i Sarajevo, så velger Karadžić å ikke besvare spørsmål om dette.

Men spurt hvem han anså som sin fiende under krigen, så svarer den tidligere presidenten:

- Hovedfienden var de muslimske fundamentalistene som rottet seg sammen og dannet kjernen i SDA (Stranka Demokratske Akcije, dvs Izetbegovic sitt parti, red.anm), og som representerte synspunkter hos de som ble fengslet etter rettssaker i slutten av 40-årene og tidlig på 80-tallet. Disse folkene ville ikke si seg tilfreds før Bosnia ble Europas første islamske stat.

Les også: Får se norske «hemmeligheter»

- Jeg så ikke på den muslimske befolkningen som min fiende. Fikret Abdic for eksempel, som fikk flere stemmer enn president Izebgegovic, var veldig fornuftig og vi slåss ikke mot ham eller hans tilhengere, sier Karadžić.

Abdic var en muslimsk forretningsmann som sto i opposisjon til Izetbegovic. Han allierte seg med bosnia-serberne og var i en kort periode leder for et selvproklamert autonomt område. Etter krigen ble han av en kroatisk domstol dømt for krigsforbrytelser.

I morgen forteller Radovan Karadžić ABC Nyheter om sitt syn på den norske fredsmegleren Thorvald Stoltenberg samt betydningen av de frigitte tidligere hemmeligstemplede norske dokumentene.

Personvernpolicy