Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Bondevik er en av veteranene i norsk politikk. Han var Norges statsminister i årene 1997–2000 og 2001–2005.
Han var dessuten utenriksminister i 1989–1990, og kirke- og undervisningsminister 1983–1986. I flere perioder var han parlamentarisk leder og partileder i KrF.
Nå brenner det et blått lys for partiets fremtid. Med katastrofale 3,8 prosent oppslutning må flere profilerte stortingspolitikere pakke sammen.
Etter valget blir stortingsgruppa redusert til tre representanter. Dette var første gang Kristelig Folkeparti er under fire prosent etter 2. verdenskrig.
Kjell Magne Bondevik (74) har i løpet av et langt politisk liv opplevd store opp- og nedturer med KrF. Men denne gang er det annerledes.
– Når man har jobbet for et parti i 55 år, så blir man glad i partiet. Man får en sorgfølelse når det ikke lenger er et landsomfattende parti. Det blir ikke enkelt å komme over sperregrensen og gjenreise partiet, men jeg mener det er mulig, sier Bondevik til VG.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Da KrF sto ved et avgjørende veivalg høsten 2018 valgte Bondevik å støtte Knut Arild Hareides linje. Den ble som kjent torpedert av KrFs høyrefløy med partileder Kjell Ingolf Ropstad som hærfører.
Bondevik legger ikke skjul på at at han fortsatt hadde sett av partiet hadde valgt annerledes, at det ville vært mer fremtidsrettet og gitt grobunn for vekst.
– Jeg mener det hadde vært bedre å gå i regjering med Ap og Sp. Da ville vi hatt et større potensial. Nå blir vi mer og mer et regionparti, og det er veldig synd. Jeg har fryktet hele veien at vi kunne miste den landsdekkende funksjonen, sier Bondevik.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFrustrasjonen over det begredelige valgresultatet er nå i ferd med å synke inn. Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk var selv til stede under KrFs valgvake da de dystre prognosene ble kjent.
– Det er ett ord som kan oppsummere KrFs valgvake: «Apokalypse». Det var en undergangsstemning. Det var det det var. Og veldig bittert når de var så nære, sier Selbekk til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener risikoen nå er overhengende for at partiet kan lide samme skjebne som det danske Kristelig Folkeparti - Kristendemokraterne, som røk ut av Folketinget i 2005. De kom aldri tilbake etter å ha havnet under sperregrensen.
– Jeg minner om skjebnen til KrF sitt danskesøsterparti som hadde den samme nedadgående tendens. Nå er de helt borte fra dansk politikk. Det er en skremmende tanke. Etter dette er det ingen selvfølge at KrF skal klare å reise seg igjen. Såpass realistisk må man være. Dette valget er et kjempeslag for KrF. Nå er det virkelig ingen garanti for at dette ikke er begynnelsen på slutten for KrF, advarer Selbekk.
Video: KrF-lederen: Det blir en krevende oppgave
Tidligere redaktør i Vårt Land Åshild Mathisen kommer denne uken ut med boken «Ingen søndagsskole». Her tar den tidligere KrF-rådgiveren for seg partiets historiske utvikling. Boken ble skrevet før høstens skjebnevalg, men hun traff blink i sin spådom.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg tror KrF ryker ut av Stortinget, enten nå eller i neste valg. Det at man står fast på sine konservative røtter og ikke klarer å inkludere kirken slik den er nå, det er dødens posisjon for KrF , uttalte Åshild Mathisen til NRK i et intervju som ble publisert få timer før valglokalene stengte.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun mener i likhet med tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik at KrF ville hatt mer å tjene på et samarbeid med venstresiden i norsk politikk.
I boken hevder hun at KrF har vendt ryggen til de såkalte «folkekirkekristne» som Hareide forsøkte å inkludere, men måtte gi tapt. Dermed var det i stedet grunnfjellet i KrF som gikk seirende ut av kampen om KrFs sjel.
– Jeg tror det er for sent. De hadde en siste mulighet til å inkludere venstresiden etter splittelsen, det var KrF-ere som hadde en veldig sterk kjærlighet til partiet. Men det ble ikke gjort reelle forsøk på å inkludere venstresiden, mener Mathisen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Tidligere KrF-ordfører i Vennesla og avtroppende stortingsrepresentant, Torhild Bransdal, mener partiet nå må spørre seg om det er blitt for konservativt for det moderne samfunnet.
– Vi har vært gjennom et dramatisk veivalg der vi har mistet mange. Og så kan det hende kristenheten i Norge har forandret seg mer enn KrF har, sier Bransdal til Fædrelandsvennen.
Partileder Kjell Ingolf Ropstad tar på sin side ingen selvkritikk for valgnederlaget, men har i flere intervju uttalt at KrF «har gjort mye rett den siste tida», at partiet nå står samlet.
Den nye stortingsgruppa til KrF består av Kjell Ingolf Ropstad fra Vest-Agder, Olaug Bollestad fra Rogaland og Dag Inge Ulstein fra Hordaland.
Vårt Land-kommentator og tidligere Hareide-rådgiver Emil André Erstad beskriver i en kommentar valgresultatet som et dolkestøt, og som «partiets mørkeste dag»
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det holder ikke å remobilisere de velgerne som tidligere har stemt KrF, så lenge partiet ikke vinner nye. Den demografiske utfordringen med at KrFs velgere dør ut er kanskje mer sann enn mange i partiet liker å tro, skriver Erstad.
KrF endte til slutt opp med 3,8 prosent oppslutning. Hadde klatret over sperregrensa ville partiet fått tre-fire utjevningsmandater, men manglet 6.200 stemmene for å oppnå dette.
I kommentarfeltet til VGs intervju med Bondevik er meningene delte.
«Hareide forsto derfor at samarbeid til venstre med en rausere linje var den eneste veien og gå for at KrF skulle overleve som parti. Den muligheten ble knust da Ropstad vant retningsvalget ved bruk av skittent spill, og innblanding fra Erna Solberg hvor hun gikk ut og lovet Ropstad-fløyen innskjerpinger i abortloven hvis Ropstad vant frem med sitt syn. Ropstad vant, og tok samtidig livet av KrF.»
Artikkelen fortsetter under annonsenEn annen leser mener Kjell Magne Bondevik må bære hovedansvaret for elendigheten.
«Bondevik og Hareide har seg selv å takke for det dårlige valget. KrF sitt svik mot høyresiden har medført at en stemme til KrF synes å være en stemme til AP. Nasjonalt ble KrF i Solbergregjeringen. I kommunene stiller KrF seg sammen med venstresiden, og derfor er det liten grunn til å stemme KrF synes jeg. Beklager!»
Video: Hareide: – Vi må vurdere Arbeiderpartiet
