Nyhetsanalyse:Etniske minoriteter kan avgjøre USA-valget

Tidligere visepresident Joe Biden ligger an til å bli demokratenes kandidat.
Tidligere visepresident Joe Biden ligger an til å bli demokratenes kandidat. Foto: Alex Wong / AFP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er først nå det er mulig å skimte hvem som kan bli president Trumps utfordrer i kampen om å bli den amerikanske president de neste fire årene. Det blir nok Joe Biden. Og han kan vinne valget.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Donald Trump er nær slutten av sin første periode som president og vil stille til gjenvalg som det republikanske partiets kandidat.

Hvem som skal bli hans motstander vil bli avgjort på landsmøtet i det demokratiske partiet i Milwaukee i Wisconsin 13. - 16. juli i år.

Valget om hvem som skal bli president i de neste fire år, avgjøres ved valget den 3. november i år.

Kampen om å bli det demokratiske partiets presidentkandidat har pågått i flere måneder, men det er først nå en politiker peker seg ut til å bli opposisjonspartiet demokratenes kandidat mot president Trump. Ved primærvalget i delstaten South Carolina sist lørdag fikk nemlig den tidligere visepresident under president Obama, Joe Biden, nesten 50 prosent av stemmene.

Men kan han vinne?

Hvis valget om Det hvite Hus kommer til å stå mellom Trump og Biden, kan Biden være temmelig trygg på at han vil få en meget stor andel av de afroamerikanske og de latinske stemmene blant de amerikanske velgerne, i tillegg til de stemmene Biden vil få som en trygg, moderat og tillitvekkende politiker med erfaring som en nasjonal politiker knyttet til et av de nasjonale partiene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter at flere enn 20 politikere meldte seg som kandidater til å bli demokratenes kandidat til å utfordre Donald Trump, har Joe Biden med et slag overtatt som favoritt til å overta rollen som den viktigste utfordrer til president Trump, etter Bidens soleklare seier i primærvalget i South Carolina. Biden lyktes ikke i de foregående primærvalgene i delstatene Iowa, New Hampshire og Nevada, men han slo til for fullt i primærvalget i South Carolina og peker seg nå ut som en klar kandidat.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva skjedde? Intet revolusjonerende, men tiden talte til Bidens fordel.

Biden var en lojal og tillitvekkende visepresident i de åtte årene Barack Obama var president, fra 2009 til 2017. I en meningsmåling i 2018 ble Obama utpekt til å ha vært den beste presidenten USA hadde hatt i de spurtes levetid, mens hans hustru, Michelle Obama, ble utpekt til være USAs mest beundrede kvinne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Både Michelle og Barack Obama er afroamerikanere, og når Biden fikk stor oppslutning i South Carolina, talte det nok til hans fordel at han hadde vært nestkommanderende i den første afro-amerikanske presidentadministrasjon i USAs historie.

Biden bruker nå sin brede politiske bakgrunn og åtte år i Det hvite hus sammen Obama for alt det er verd i valgkampen.

Tidligere i primærvalgkampen hadde Biden fått langt lavere oppslutning ved primærvalg i delstater med mindre innslag av afroamerikanske og latinske velgere, og det er naturligvis mulig at andre presidentkandidater – inkludert Trump – vil sørge for tiltak som gjør dem mer attraktive for afroamerikanske og latinske velgere enn det resultatene fra de siste primærvalgene skulle tyde på. Derfor er det umulig å vite hvordan oppslutningen om Biden vil utvikle seg. To av hans motkandidater er mer revolusjonære i sin tankegang om hvordan USA bør organisere sitt samfunnssystem.
De fikk svi for dette av velgerne i South Carolina. Mens Joe Biden fikk 48,4 prosent av stemmene, fikk senator Bernie Sanders 19,9 prosent og senator Elizabeth Warren 8,2 prosent. Både Sanders og Warren befinner seg på den mer venstreorienterte siden i amerikansk politikk og går blant annet inn for en samfunnsmessig reorganisering i retning av en helse- og sosialpolitikk som likner mer på det skandinaviske system enn det vi kjenner fra USA, og som synes å virke fremmed for mange amerikanske velgere. I tillegg har to tidligere kandidater på grunn av dårlige resultater i South Carolina nå trukket seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Biden bruker nå sin brede politiske bakgrunn og åtte år i Det hvite hus sammen Obama for alt det er verd i valgkampen. Han er ingen ytterliggående politiker hverken på den ene eller andre måten og sier at «Amerika ønsker ingen revolusjon».
Bidens kandidatur fikk ikke tilsvarende oppslutning om sitt kandidatur i de første primærvalgene. Det henger sannsynligvis sammen med at de fant sted i de mer «hvite» delstatene Iowa, New Hampshire og Nevada.

De neste primærvalgene er allerede tirsdag 3. mars, den såkalte Super Tuesday med følgende primærvalg: Alabama, American Samoa, Arkansas, California, Colorado, Democrats Abroad, Maine, Massachusetts, Minnesota, North Carolina, Oklahoma, Tennessee, Texas, Utah, Vermont og Virginia.