FNs klimatoppmøte i Katowice:Maldivene kan rett og slett forsvinne - og er forbannet på verden

FØRSTE KLIMAOFFER: Maldivenes hovedstad Male har ingenting å gå på når det gjelder havnivåstigning.
FØRSTE KLIMAOFFER: Maldivenes hovedstad Male har ingenting å gå på når det gjelder havnivåstigning. Foto: Roberto Schmidt / AFP/NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det står mellom utryddelse eller håp for oss her i Katowice. Det sier representanten fra Maldivene - en øystat bygd på korallrev og med 2,3 meter som høyeste punkt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

KATOWICE, POLEN (ABC Nyheter): – Det er ti år siden jeg sist var på et klimatoppmøte. Ingenting har endret seg. Vi bruker det samme språket, dinosaur-språket.

Det sier Maldivenes tidligere president Mohamed Nasheed som plutselig dukket opp igjen i FNs klimaforhandlinger etter noen turbulente år.

Som landets første demokratisk valgte president ble han avsatt i et kupp i 2012 og ble dømt som terrorist. Han flyktet i eksil inntil en ny president ble innsatt forrige måned, dommen ble opphevet og Nasheed ble over natta utnevnt til landets forhandlingsleder her i FNs klimaforhandlinger som nå avsluttes i Katowice.

Enda mer dramatisk enn Nasheeds skjebne er landets:

Bestående av 26 atoller bygd på korallrev langt ute i Det indiske hav, er høyeste punkt 2,3 meter.

Én ting er hva havnivåstigning som følge av global oppvarming da betyr av risiko. Men hva med syklonene som feier over dem og blir villere?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

70 millioner dollar i året - til ingen nytte

– Karbonutslippene øker og øker. Og vi bare snakker og snakker. Det er 196 land i FN. 192 land er enige. Fire land holder oss som gisler, sa Nasheed da de klimautsatte landene opptrådte samlet i nettverket de har skapt:

Klimautsatte nasjoners forum (Climate Vulnerable Forum).

Det skjedde mot slutten av den siste uka i denne 24. av FNs klimatoppmøter, som ser ut til å ebbe ut med magre resultater igjen.

– Det har vært altfor mange forhandlinger allerede – mens verden er i ferd med åbrenne opp! sa Marshalløyenes miljøminister David Pool.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Verden vil dømme alle nasjoner ut fra deres bidrag! la han til.

Nasheed fra Maldivene begynte å delta i klimaforhandlinger for26 år siden.

– Jeg har en datter som er 21 år. På den tiden har vi ikke gjort noen ting. Denne konferansen, som Pariskonferansen, kommer til å koste oss 60—70 millioner dollar. Hvert år bruker vi det. Og ingenting skjer, anklaget han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Finner seg ikke i mer enn 1,5 graders temperaturstigning

– Vi er i Polen på vegne av morgendagens barn, Vi finner trivielle tekster. Valgene lederne gjør her, utgjør spennet mellom utryddelse eller håp.

IKKE VARMERE NÅ! Mohamed Nasheed (Maldivene, til v.), president Dutertes klimarådgiver Emmanuel M. De Guzman (Filippinene) og David Pool (Marshalløyene) viser fram kravet om maksimum 1,5 graders temperaturstigning. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
IKKE VARMERE NÅ! Mohamed Nasheed (Maldivene, til v.), president Dutertes klimarådgiver Emmanuel M. De Guzman (Filippinene) og David Pool (Marshalløyene) viser fram kravet om maksimum 1,5 graders temperaturstigning. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Det sier lederen for klimakommisjonen til den beryktede presidenten i Filippinene, Rodrigo Duterte, Emmanuel M. De Guzman.

– Det er ingen unnskyldning for store utslippsland som ikke gjør noe! Hvis det ikke kommer oppfordring om holde temperaturøkningen under 1,5 graders økning herfra, er det et svik mot verden! sa han.

KLIMATRUEDE NASJONER: 22. november avholdt over 40 klimatruede nasjoner pluss obsrvatører et virtuelt klimatoppmøte over internett. Erna Solberg står på lista over deltakere. Foto: Climate Vulnerable Forum
KLIMATRUEDE NASJONER: 22. november avholdt over 40 klimatruede nasjoner pluss obsrvatører et virtuelt klimatoppmøte over internett. Erna Solberg står på lista over deltakere. Foto: Climate Vulnerable Forum

Selv avholdt de spredte øystatene og andre i forumet for utsatte stater 22. november et virtuelt klimatoppmøte - det vil si nettbasert.

Der vedtok de sin Jumemmej-erklæring. Bak dette navnet ligger den marshallske betegnelsen på sjøfarendes vågemot mot farer.

Fra Bjerknessenteret til Sør-Stillehavet

Norge har også andre forbindelser til øystatene i det sørlige Stillehavet.

NORD OG SØR: Ola Elvestuen og Taholo Kami fra Fiji som var med og ledet forrige klimatoppmøte diskuterte kobllingen mellom økt varme i Sør-Stillehavet, issmelting i Arktis og påfølgende havnivåstigning. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
NORD OG SØR: Ola Elvestuen og Taholo Kami fra Fiji som var med og ledet forrige klimatoppmøte diskuterte kobllingen mellom økt varme i Sør-Stillehavet, issmelting i Arktis og påfølgende havnivåstigning. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen samarbeider med University of the South Pacific (USP), altså Universitetet i Sør-Stillehavet, om hav-, klima- og atmosfæreforskning. Samarbeidet støttes av den norske stat.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Norge har veldig godt samarbeid med Stillehavet. Uten slikt partnerskap vil vi ikke klare å oppnå målene vi må nå. Vi er små øystater, men liker å tenke på oss selv som verdens største kontinent, det blå Stillehavet, sa assisterende generalsekretær Cristelle Pratt i Stillehavsøyenes forum på et seminar fredag under FNs klimatoppøte i Katowice.

– Som klimaforskere prøver vi å finne ut hvordan atmosfæren kobler Arktis og Stillehavet. Nyere forskning viser at klimaendringer også endrer de høyere lagene av atmosfæren og at oppvarming i Stillehavet påvirker issmelting i Arktis, sa professor Tore Furevik der.

Nord og sør i front for klimaendringer

– Etter de ekstremt detaljerte forhandlingene er det godt å være her som en påminnelse om hva det egentlige handler om, bemerket klima- og miljøminister Ola Elvestuen under arrangementet.

– Med 1,5 graders temperaturstigning mister vi 70 prosent av verdens korallrev. Med 2 graders mister vi alle korallrevene. I nord får vi issmelting. Vi i nord og sør er i fronten av de store klimaendringer som allerede skjer, sa Elvestuen.